Uten rettferdighet, ingen fred
Plus
Donald Trumps sÄkalte fredsplan for Gaza mÄ ikke bli Norges og andre europeiske staters nye sovepute, slik tostatslÞsningen var det i mange Är.
Uten rettferdighet, ingen fred
Donald Trumps sÄkalte fredsplan for Gaza mÄ ikke bli Norges og andre europeiske staters nye sovepute, slik tostatslÞsningen var det i mange Är.
Trump er elefanten i rommet
Hva med palestinerne? De er ikke blitt spurt engang. Og det er deres hjemland det er snakk om.
Folket som nekter Ă„ forsvinne!
Norge bÞr, alene eller sammen med andre europeiske stater, snarest mulig ta initiativ til en internasjonal overvÄkingsstyrke pÄ Vestbredden.
Sanksjoner og press er usedvanlig viktig nĂ„ â bĂ„de for situasjonen i Gaza og pĂ„ Vestbredden.
Ingen grunn til Ä vÊre sÄ optimistisk, Eide
Prisen for fred
Vi har sviktet vÄr lille jÞdiske minoritet
Debatt
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Rettferdighet min venn, hvor finnes den?», skrev Jens BjÞrneboe for mange Är tilbake. I dag er den sÊrdeles vanskelig Ä oppdage i president Donald Trumps sÄkalte fredsplan for Gaza. Men uten rettferdighet, ingen fred.
I snart 60 Är har palestinerne levd under Israels harde og folkerettsstridige okkupasjon. Uten frihet, uten politiske rettigheter. Og Europa, inkludert Norge, har fornektet okkupasjonen ved Ä omtale Israel og Palestina som «to parter», og ikke som okkupasjonsmakt og okkupert.
Den gang Norge ble okkupert, var det stĂžtte til frihet vi Ăžnsket og fikk. Likevel har vi aldri innrĂžmmet Palestina den hjelpen de har Ăžnsket til politisk frigjĂžring.
Det Europa har gitt av Ăžkonomisk stĂžtte, har bare hjulpet Israel til Ă„ opprettholde okkupasjonen. Men som okkupasjonsmakt er det Israels plikt Ă„ sĂžrge for livsgrunnlaget for et okkupert folk.
à revis pÄ overtid og fÞrst etter Hamas sitt angrep pÄ Israel 7. oktober 2023, etterfulgt av Israels to Är lange folkemord i Gaza, har mange europeiske stater omsider erklÊrt Palestina som selvstendig stat.
Samtidig har USA â Israels beste venn og stĂžttespiller med penger og vĂ„pen â lansert president Trumps sĂ„kalte «fredsplan» for Gaza i 20 punkter, godt tilpasset okkupasjonsmakten.
FĂžrste punkt; vĂ„penhvile med Ă„pning for nĂždhjelp og fangeutveksling er nĂ„ i gang. Men «hvilende» vĂ„pen skyter ogsĂ„, og mennesker drepes â bĂ„de barn og voksne. En uke inn i desember var 360 palestinere drept og over 900 sĂ„ret i lĂžpet av vĂ„penhvilen, ifĂžlge det palestinske helseministeriet.
Nyhetene melder stadig om utsultede palestinere som ikke fĂ„r den nĂždhjelpen de er lovet. For Benjamin Netanyahu har uttalt at Israel gjĂžr akkurat som de vil â de sĂžker ikke godkjenning fra noen, til tross for at de har gĂ„tt med pĂ„ vĂ„penhvilen.
Sammen med arabiske og internasjonale partnere skal USA etablere en internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF) som utplasseres i Gaza. NĂ„ har Netanyahu sagt at Israel alene vil avgjĂžre hvilke stater som skal delta.
I en overgangsfase skal Gaza styres av en teknokratisk komitĂ© bestĂ„ende av palestinere og internasjonale eksperter. Komiteen skal vĂŠre under oppsyn av en «Board of Peace» â en fredsnemnd, ledet av Donald Trump pluss internasjonale personer. Den palestinske selvstyremyndigheten PA mĂ„ «reformeres» fĂžr den kan delta i styringen.
Det skal videre opprettes en «Þkonomisk sone» i Gaza â som skal tiltrekke seg internasjonal finansiering. Gazas fremtid avhenger sĂ„ledes av internasjonale aktĂžrer.
Under amerikansk ledelse skal Gaza forandres fra krigssone til en hypermoderne tek-hub. Israel skal hverken okkupere eller annektere Gaza. Med andre ord er det fritt spillerom for Donald Trump.
Hva med palestinerne? Vil de Ăžnske dette? De er ikke blitt spurt engang. Og det er deres hjemland det er snakk om.
NÄr en ogsÄ vet at Trumps svigersÞnn Jared Kushner og Tony Blair har vÊrt sentrale i utarbeidelsen av planen, er det all grunn til Ä fryse pÄ ryggen og rope ulv. Begge har, som Trump selv, sterke interesser i og tilknytning til tek-industrien og tek-milliardÊrene samt felles forretningsinteresser med Saudi- Arabias milliardÊrer.
I september 2024 krevde FNs generalforsamling at Israels okkupasjon av Palestina mÄtte opphÞre innen et Är. Den 17. november i Är ga FNs sikkerhetsrÄd sin godkjenning til Trumps sÄkalte fredsplan. Men uten at okkupasjonen nevnes.
Nevnes det en palestinsk stat? NÄr en kjenner Netanyahus sterke motstand mot en tostatslÞsning, kan den vage og kronglete formuleringen om at «forholdene til slutt muligens kan ligge til rette for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og status som stat» vanskelig tolkes som annet enn smÞring for anerkjennelse av planen.
Hvor har Norge og resten av Europa vĂŠrt oppi alt dette? Alle de landene som nylig har anerkjent Palestina som stat? Har de bare sittet stille i bĂ„ten og latt skuta synke? Har de ikke forstĂ„tt at dette var «timen» â en tid da det fremdeles var muligheter for Ă„ gjĂžre opp for vĂ„re svik overfor Palestina? 80 Ă„r med svik.
Mens europeiske statsledere har sittet stille i bÄten og latt Trumps sÄkalte fredsplan for Gaza fredelig passere, har det samme Europa reagert meget kraftig pÄ hans sÄkalte fredsplan nummer to. OgsÄ den en plan godt tilpasset den sterkeste part.
Det ble hastemÞte i Sveits og store ord uttalt om at urettferdighet ikke fÞrer til fred, og Ukraina ble forsÞkt stÞttet pÄ alle mÄter. Takk og pris for det! Men hvorfor slik forskjellsbehandling?
NÄ mÄ Palestina fÄ like god stÞtte. Europa mÄ ikke bare lene seg tilbake og stole pÄ en «fredsplan» som er sÄ urettferdig at den aldri kan fÞre til fred. En plan som Netanyahu allerede stÄr i ferd med Ä torpedere.
Og hvordan kan Norge og Europa bidra til Ä stanse den sterkt eskalerende bosettervolden mot palestinerne pÄ Vestbredden?
Hele samfunn er tvangsflyttet. Folk overfalles, mishandles og drepes og livsgrunnlaget for palestinerne â oliventrĂŠrne â hugges ned i hopetall, og bĂžndene hindres i Ă„ hĂžste oliven fra de gjenvĂŠrende trĂŠrne. I fjor ble bare 40 prosent av avlingene hĂžstet, i Ă„r ventes enda lavere innhĂžsting.
FNs nÞdhjelpssjef ber om beskyttelse for palestinerne pÄ Vestbredden og at de skyldige stilles til ansvar. FN melder ogsÄ at hver femte person drept i 2025 var barn.
NĂ„r en vet at et lovforslag om annektering av Vestbredden er fremmet i Knesset â og har gĂ„tt igjennom i den fĂžrste av fire runder â er det nĂŠrliggende Ă„ se bosettervolden som etnisk rensing.
Norge bÞr, alene eller sammen med andre europeiske stater, snarest mulig ta initiativ til en internasjonal overvÄkingsstyrke pÄ Vestbredden. Denne kan opprettes under «Uniting for Peace»-resolusjonen (FN res. 377), som gir FNs generalforsamling myndighet til Ä handle nÄr SikkerhetsrÄdet forventes Ä lammes av veto.
Trumps sÄkalte fredsplan mÄ ikke bli Norges og andre europeiske staters nye sovepute overfor Palestina, slik tostatslÞsningen fungerte i mange Är.
Sanksjoner og press er usedvanlig viktig nĂ„ â bĂ„de for situasjonen i Gaza og pĂ„ Vestbredden.
«Norge har ingen tradisjon for alenegang med sanksjoner», har vÊrt vÄr unnskyldning for ikke Ä ha sanksjoner mot Israel. Men i land etter land har stemningen overfor Israel snudd det siste Äret, ogsÄ i Europa. Det bÞr vÊre mulig Ä finne noen Ä gÄ sammen med.