Herold

I kommuneloven fra 2018 ble det lagt vekt på innbyggermedvirkning for å styrke lokaldemokratiet. Men en folkeavstemning om bompenger i Moss bidrar neppe til å realisere dette formålet. Det er flere grunner til det. Jeg skal liste opp noen. Andre kronikkforfattere i Moss Avis har nevnt flere. Følgende opplisting kommer ikke i en rekkefølge av viktighet.

Spørsmålet om bompenger er ikke et egnet tema for en folkeavstemning siden vi med stor sannsynlighet kan vente at flertallet vil svare nei. Stemmeseddelen skal ifølge opplysninger på kommunens hjemmeside «ha en klar ja/nei-oppstilling for spørsmålet om innføring av bompenger.» Ja/nei vil systematisk invitere til et neiflertall, uten at en samtidig får informasjon om hvilke alternative løsninger på byens trafikkproblemer velgerne faktisk foretrekker.

• Svært få av innbyggerne i Moss vil delta. I lokale folkeavstemninger ligger ofte valgdeltakelsen betydelig lavere enn ved ordinære valg, og gjerne rundt 40 til 50 prosent av de stemmeberettigede. Dette innebærer at folkeavstemningen i liten grad vil gi relevant kunnskap, selv om den kan gi et politisk signal. Det blir lite for en ordførerdelegasjon fra Moss å slå i bordet med overfor stortingets flertall.

• Stortinget, som til syvende og sist skal avgjøre saken, vil neppe ta hensyn til et neiflertall i en folkeavstemning i Moss, fordi stortinget siden 2020 har vedtatt lokale samferdselsprosjekter, kalt bypakker, med bompengefinansiering i Ålesund, Bodø (fase 2), Tromsø, Nord-Jæren, Nedre-Glomma (fase 2), Kristiansund, Tønsberg, Haugesund og Grenland (fase 2). Hensynet til likebehandling av lignende saker tilsier at stortingets flertall ikke kan ta hensyn til et nei til bompenger i Moss. Dette kan i neste omgang føre til at velgerne taper tillit til det kommunale demokratiet i Moss. Motsatt av det som var formålet med kommunelovens paragrafer om innbyggerinvolvering.

• Folkeavstemningen skal i hovedsak gjennomføres digitalt. Jeg kjenner ikke til at det per i dag er foreslått løsninger som ivareta prinsippet om hemmelige valg? Tvil om hemmeligholdet er ivaretatt kan svekke tilliten til resultatet.

• Folkeavstemningen om bompenger er knyttet til en viktig side ved det demokratiske styringssystemet i Norge, hvor vi har tre nivåer: Stortinget, fylkeskommunen og kommunen. Spørsmålet om folkeavstemning om bompenger kan ses på som et eksempel på interessemotsetninger mellom styringsnivåene. Kommunedemokratiet har i praksis to adskilte roller (de to rollene gjelder også for fylkeskommunen): en rolle som iverksetter av nasjonal politikk vedtatt av storting og regjering, og en rolle som er knyttet til å fatte beslutninger i tråd med lokale politiske mål og interesser. Stortingets krav om kommunale bidrag, her i forbindelse med bompenger i eksemplene nevnt ovenfor, begrenser Moss kommunes handlingsmuligheter til å innføre bompenger.

• Folkeavstemninger er best egnet for et avgrenset tema. Spørsmålet om bompenger er ikke det, fordi det er tett knyttet til ansvarsområder som er delt mellom det nasjonale-, regionale- og lokale nivået i vårt demokratiske politiske system. Spørsmål om store og viktige avgrensede temaer, som for eksempel kommunesammenslåinger, kan være egnet for folkeavstemninger. Spørsmål om små og viktige tema kan også være egnet til slike folkeavstemninger: spørsmål om kommunegrenser, språkform i en skolekrets og alkoholsalg er eksempler på temaer som ofte har vært gjenstand for folkeavstemninger. Det som skiller disse store og små avgrensede temaer fra folkeavstemningen som skal holdes i Moss om bompenger, er at de er klart avgrenset til et kommunalt ansvarsområde. Temaet i Moss knytter seg som allerede nevnt til et spørsmål som tilhører Stortingets ansvarsområde.