Herold

Aviser offentliggjør regelmessig søkerlister som viser hvem som har søkt stillinger i offentlig sektor. Denne offentliggjøringen bidrar neppe til noe annet enn å tilfredsstille enkelte personers nysgjerrighet.

Aviser har gjerne flere grunner for å gjengi søkerlister, men hvor gode er disse argumentene?

Vurdere om prosessen er rettferdig basert på synsing?

Organer som er underlagt offentlighetslovens bestemmelser plikter å utarbeide søkerlister. Intensjonen er å sikre åpenhet og likebehandling, en intensjon som er god. Aviser gjengir offentlige søkerlister fordi de mener at det bidrar til at utenforstående også kan vurdere om prosessen har vært rettferdig.

Ei søkerliste gir et ganske begrenset innsyn i prosessen, og mye mer enn søkerliste ligger til grunn for de beslutningene som tas i en ansettelsesprosess.

Første skritt på vegen etter søknadsfristens utløp, er å gjøre en utvelgelse til intervju basert på søknadene og cv`ene til søkerne. Dette gir de som skal ansette mer informasjon om kandidatene enn det den offentlige søkerlisten gir. Deretter gjennomføres det intervjuer og referansesjekk som gir ytterligere mer informasjon om kandidatene, og alle disse stegene kan påvirke hvem som blir ansatt i stillingen. Dette viser at en offentlig søkerliste ikke gir omverdenen nok informasjon til å vurdere om prosessen har vært rettferdig.

Presenterer sjelden den som er ansatt

Mange aviser presenterer søkerlister på stillinger både på ledernivåer og på laveste nivå i offentlige organisasjoner. Av og til presenterer avisene hvem som er ansatt på lederstillinger, mens avisene sjelden omtaler hvem som er ansatt på stillinger på lavere nivå. Hvordan får da omverdenen vurdert om ansettelsesprosessen har vært rettferdig? I noen sammenhenger offentliggjør aviser søkerlister så lenge etter søknadsfristen at ansettelsesprosessen er i sluttfasen. I disse tilfellene burde avisene kanskje også presentert hvem som ble ansatt?

Søkere har utvidet rettigheter

Noen aviser mener også at deres presentasjon av søkerlister gjør at søkere kan se hvem de konkurrer mot og til en viss grad konkurrentenes kvalifikasjoner. Alle søkere kan om de ønsker få tilsendt utvidet søkerliste, og da få mer informasjon enn det som kommer på trykk i avisene. En kan spørre seg om hensynet til søkerne faktisk er en grunn til å offentliggjøre søkerlistene?

Full åpenhet?

Medier hevder det er allmenn interesse å ha full åpenhet rundt ansettelser i det offentlige. En søkerliste er bare en liten del av beslutningsgrunnlaget for en ansettelses til stillinger i offentlig sektor, og det å gjengi en søkerliste vitner derfor ikke om full åpenhet. Dagens lovverk gir heller ikke media såpass innsyn i en ansettelsesprosess at mediene vil kunne avdekke om prosessen har vært rettferdig. Her spiller også flere faktorer inn. Er det f.eks. ønskelig at media hat mulighet til å få innsyn i de delene av prosessen hvor personsensitive opplysninger blir gitt?

Det er også viktig å nevne at tillitsvalgt fra en fagforening er med i mange tilsettingssaker i offentlig sektor. Tillitsvalgtes oppgave ved ansettelser er å se til at prosessen går riktig for seg, beskytte rettighetene til de som blir intervjuet og se til at den mest kvalifiserte personen blir ansatt jamfør kvalifikasjonsprinsippet. I de tilfellene fagforeningene er involvert, vil vel tillitsvalgte i større grad enn mediene kunne vurdere om prosessen har vært rettferdig?

Hvilke søkerlister må publiseres?

Mange aviser publiserer søkerlister på alle nivåer i en organisasjon. At søkerlister på lederstillinger publiseres er forståelig med tanke på makten som er lagt til stillingen. En annen ting er om en har det samme behovet for stillinger på laveste nivå der stillingen har langt mindre makt enn i lederstillingene. En kan lure på hvorfor mediene publiserer akkurat de søkerlistene som de publiserer?

"Skremmer" søkerlister bort gode kandidater?

For stillinger i offentlig sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet som innebærer at en skal ansette den som best tilfredsstiller kvalifikasjonene nevnt i utlysningen.

Det kan være flere grunner til at noen ikke søker fordi de ikke ønsker at navnet deres kommer frem av søkerlister. Det kan blant annet være at de ikke ønsker at arbeidsgiver eller kunder hos nåværende arbeidergiver skal få vite at en har søkt annen jobb. Kan en mulig publisering av søkerlister gjøre at den beste kandidaten lar være å søke, eller at den potensielt beste kandidaten trekker søknaden sin når det har blitt bedt om innsyn i søkerlisten? Er offentlig sektor tjent med at gode kandidater lar være å søke eller trekker søknaden sin på ledige stillinger? Er dette spørsmål norske medier bør tenke over i sin iver etter å trykke søkerlister i sin higen etter å få klikk for å tilfredsstille lesernes nysgjerrighet?