Herold

«På spøkelsessida: skeive liv 1945-1952» av Siri Lindstad.

Jeg har i det siste vært på flere biblioteksamlinger hvor Siri Lindstad har vært til stede av ulike grunner, og jeg ramlet inn på bloggen hennes da vi leste «Jenny» av Sigrid Undset i lesesirkelen på biblioteket.

Så når jeg allerede hadde lyst til å lese boka hennes, «På spøkelsessida», og hun stadig dukker opp i livet – da må jeg jo ta det som et tegn om at det er på tide å starte på den?

Siri Lindstad skriver her en essayistisk dokumentarbok som tar oss med inn i etterkrigstidas skeive verden. Gjennom boka følger vi livene til noen få kunstnere som brøyt med datidas normer for kjønn og seksualitet. Og kanskje blir vi kjent med dem på andre måter enn vi har blitt tidligere.

Boka er delt inn i kapitler hvor hver kunstner har sitt eget kapittel, med unntak av Astrid Tollefsen og Gunvor Hofmo som var kjærester og derfor såpass vevd inn i hverandre at de deler kapittel. Men til tross for denne inndelingen, møter vi på mange av de samme navnene gjennom alle kapitlene. Enten møter vi de fordi kunstnernes veier krysses eller via Lindstad sine ønsker om at disse menneskene burde vært venner – fordi de hadde hatt så mye å snakke om sammen.

Det er denne miksen av det virkelige som er hentet fra arkiv, brev og dagbøker, og Lindstad sine egne tanker som virkelig binder boka sammen.

Hun skriver på en måte som gjør at jeg vil bli bedre kjent med disse kunstnere som jeg egentlig ikke kan så mye om i utgangspunktet. Det er klart at navn som Tove Jansson, Gidske Anderson, James Baldwin og Gunvor Hofmo er kjente navn, men det er begrenset hvor mye jeg vet om de som mennesker.

Og ikke minst får jeg lyst til å kunne dra til Paris sånn som det blir beskrevet gjennom boka!