Tuttifrutti-partiene har kommet til en enighet i budsjettforhandlingene, men med en skummel fremtid i vente.

Tidenes mest oljefiendtlige regjering

Kort oppsummert

Tuttifrutti-partiene har kommet til en enighet i budsjettforhandlingene, men med en skummel fremtid i vente.

Viola Tetlie Stangenes

Styremedlem i Møre og Romsdal FpU

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Partene har blitt enige om et budsjett med betydelig MDG-inflytelse på oljeutfasingen.

En omstillingskommisjon skal vurdere hvordan redusere olje- og gassvirksomheten med økonomisk sikkerhet.

Usikkerhet rundt rammevilkår kan føre til reduserte investeringer og svekket konkurransekraft.

Hvis dette budsjettet blir vedtatt sørger det for at MDG har fått stor innflytelse og makt til å styre hvorvidt Norge skal fase ut norsk olje- og gass næringen. Overskriften i VG artikkelen om at de er blitt enig om statsbudsjettet står det «siste kapittel i norsk oljehistorie», altså ikke akkurat den beste julegaven Norge kunne fått.

De har kommet til enighet om å opprette en «omstillingskommisjon» for Norge, som skal se på hvordan norsk økonomi og industri skal fungere når olje- og gass virksomheten gradvis reduseres. Det er bra at vi har satsning på grønn omstilling, men det må skje på en måte som tar vare på de jobbene og den verdiskapningen som er her. Det var om lag 210 000 direkte og indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge i 2023. Det sier noe om hvor mange arbeidsplasser som står på spill om MDG får det som de vil.

Hvis regjeringen eller budsjettavtalen legger inn signaler om at olje- og gassnæringen skal fases ut eller reduseres uten en klar plan for erstatning, så risikerer vi at investeringer uteblir fordi bedrifter frykter endrede rammevilkår og høyere risiko. Distriktskommuner og leverandørbedrifter mister inntekter og arbeidsplasser, noe som rammer lokalsamfunn hardt. I tillegg vil den norske konkurransekraften svekkes, fordi dersom Norge ikke tilbyr stabile og attraktive rammevilkår, vil kapital og arbeidskraft søke til land hvor politiske rammer er enklere og mer forutsigbare.

FrP foreslo i sitt alternative statsbudsjett å styrke olje- og gassnæringen, sikre mer leting og sørge for investeringen som holder norske arbeidsplasser i aktivitet. Vi foreslo også lavere skatter for bedrifter som vil utvikle ny teknologi, og satsninger som kunne gitt mer vekst i industri og energi samtidig, i stedet for å sette disse opp mot hverandre. Vi må ha forutsigbare rammevilkår som gjør at industrien faktisk tørr å investere. Lavere skattepress ettersom at økte kostnader svekker konkurransekraft og skyver kapital ut av landet. I tillegg er oljen en del av løsningen og ikke en del av problemet. Vi ser hvor mye gass som sendes ut til Europa, og som hjelper land som produserte store mengder kull til å holde seg kullfritt. Det er en del av klimaløsningen, og derfor må vi heller tenke andre løsninger som å fortsette å styrke vannkraft produksjonen, og bygge kjernekraftverk.

I tillegg viser tall at regjeringen vil bruke 589,4 milliarder kroner fra oljeinntekter i budsjettet for 2026, en økning på 45,2 milliarder fra året før. Dersom rammevilkårene for industrien og energisektoren er uklare, skapes det usikkerhet som gjør at investeringer kan utebli. Så er det en smule ironisk at tidenes mest oljefiendtlige regjering, bruker rekord mye oljepenger.

Det handler om arbeidsplasser, skatteinntekter, velferd og trygghet. Når MDG krever en tydelig plan for utfasing av olje- og gassproduksjon, stiller de krav som vil kunne ramme norsk konkurranseevne. Å la et så lite parti få bestemme «når oljen skal avvikles», er ikke bare ideologisk, men uansvarlig.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal