Tja til Innlandets EU-kontor
Plus
Det er krefter i fylkeskommunen Innlandet som vil utrede og opprette et eget kontor i EU-hovedstaden Brussel.
Til det svarer jeg et klart tja.
Oppland og Hedmark, nÄ Innlandet, er presentert i Brussel som medlem av Oslo-regionens Brusselkontor gjennom en Ärrekke. Jeg vet ikke hva Innlandets fylkeskommune fÄr ut av det, like lite som velgere flest aldri har visst at Innlandet deltok i et slikt arbeid. Hvis man ikke er fornÞyd burde man se pÄ forbedringsmuligheter.
Ideen om egne kontorer i Brussel dukket opp i kjĂžlvannet av EĂS-avtalen som kom i 1994. Den Ă„pnet for frihandel, men ogsĂ„ samarbeid om forskning, utdanning, fri flyt av personer og annet.
Tidligere HÞyreordfÞrer i Stavanger Oftedahl var tidligst ute og etablerte et eget kontor basert pÄ oljeindustrien i regionen og Rogalandsforskning. Siden har de kommet pÄ rekke og rad. SÞrlandskontoret la ned i 2020 og overfÞrte oppgaven til fylkeskommunen Agder uten at jeg vet hva det betyr.
Ideen bak slike kontorer var stjÄlet fra EU, hvor en rekke delstater (Tyskland) og regioner etablerte seg med offisielle Brussel-representasjoner. Det er senere etablert en egen forsamling for EU-regionenes Europa som pÄvirker EUs politikk pÄ en rekke omrÄder. Det viktigste bak tilstedevÊrelsen er i fÞrste rekke fÄ tak penger fra EUs velfylte regionfond.
De norske kommunene har ikke en slik mulighet, med mindre de finner fram til Ă„ delta sammen med en region i et EU-land. PĂ„virkningsmulighetene er begrenset pĂ„ EUs lovgivning, og i den grad det skjer fra norsk side nĂ„r det gjelder kommunalforvaltning, tas den hĂ„nd om av KS sitt Brusselkontor Kommunenes Sentralforbund som fĂžlger med pĂ„ EUs direktiver bl.a. om rensing av kloakk og vannkvalitet. KS hevder at nesten 60â70 prosent av sakene et kommunestyre behandler har en forbindelse tilbake til EU.
Mitt inntrykk av kontorenes virksomhet er todelt, dels representasjonsoppgaver som krever et visst budsjett og opplĂŠring av lokalpolitikere i hva EU er, dets institusjoner og hva denne store EĂS-avtalen egentlig omfatter. Om det kan gjĂžres pĂ„ andre mĂ„ter er ikke jeg kompetent til Ă„ si noe om.
Det antydes tre muligheter for fylket, 1) eget kontor, pris 5 millioner, 2) partnerskap 2,3 millioner og 3) Lettversjon 1,3 millioner.
Etter 30 Ă„rs erfaring fra Brussel som leder av LO-kontoret, vet jeg at det er lett Ă„ rote seg bort i EU-systemet og uten klare fĂžringer hjemmefra kan man lett drive med ting som den enkelte er mest opptatt av, enn muligens andre og viktigere ting.
Jeg vil anbefale en forsiktig framrykning. Kan man forbedre Oslo-regionens arbeidsmetoder? Man kan ansette en person ved Oslo-kontoret som skal gjÞre Innlandets saker og kan dra veksler pÄ de andre ansatte som har vÊrt der en tid. Vedkommende kan sÄgar utstyres med et eget visittkort hvor det stÄr: Head of the EU-Office for Innlandet, Norway Telefonnummer 113.
Partnerskapsmodellen er noe av det samme, eventuelt i samarbeid med Vest-Sverige som grenser til Innlandet og med kontorplass der. Da vil man fÄ EU-innsikt, men et svensk kontor jobber pÄ at annet vis enn de norske kontorene fordi de er innenfor. Et eget Innlandskontor vil lett drukne i organisasjonsmylderet i Brussel.
Uavhengig av hva man landet ned pÄ er det aller viktigste:
Hva er hensikten, hva skal prioriteres, finnes det en arbeidsplan? Dessuten mÄ den/de ansatte kjenne Innlandet. De fleste kan lÊre seg EU. Det er vanskeligere Ä ha hele Innlandets ulikheter og spesialiteter under huden. Alternativ:
Bonne chance.