Herold

Dagens søppelhåndtering i DIM-kommunene holder ikke mål. Den er utgått på dato.

Innbyggerne i Eigersund, Bjerkreim og Sokndal fortjener en avfallshåndtering som er tilpasset dagens krav til miljø, HMS og praktisk hverdagslogistikk. Den nåværende ordningen i DIM-kommunene, med avfall i sekker, fremstår som en tungvint og utdatert løsning som skaper unødvendige problemer for husholdningene.

Sekker langs veien er ikke bare et skjemmende syn; de er en kilde til ergrelse. Som debatten har vist, skal det lite til før vær og vind sprer innholdet utover, en plage både for abonnentene og for nærmiljøet. At denne ordningen har vært diskutert siden Dalane Miljøverk (DIM) ble opprettet, viser med all tydelighet at et skifte er på høy tid.

Statsforvaltaren har hatt tilsyn: – DIM si ordning er ulovleg

Ny runde om dunk eller sekk: – Kom tilbake når dere har en god idé, er svaret vi ville fått

DIMs daglige leder, Arild S. Refsland, har forklart at selskapet strategisk sikter mot nedgravde løsninger for å eliminere belastningsskader på renovatørene og sikre en mer hygienisk og brannsikker ordning. Dette er en fremtidsrettet og prisverdig ambisjon.

Problemet er at slike store, interkommunale prosjekter tar tid. I mellomtiden sitter innbyggerne igjen med en ordning som er både upraktisk og, når det gjelder glass- og metallemballasje, i strid med lovkrav om henteordning, noe Statsforvalteren har påpekt.

– Så lenge målet er nedgravde løsninger, ser vi ikke for oss å gå innom ordningen med dunker som alle andre i Norge har. Det vil bare være et fordyrende ledd, sier Arild S. Refsland, daglig leder, DIM.

Å unngå et fordyrende ledd er forståelig, men det må veies opp mot ulempene ved å tviholde på en ordning som er krevende for renovatørene – noen av dem løfter opptil 2.000 sekker daglig – og som skaper problemer for abonnentene. Dessuten har det vist seg at sekkesystemet er en direkte hindring for å oppfylle nye lovkrav om innsamling.

Statsforvalterens tilsyn har avdekket et alvorlig avvik: DIM oppfyller ikke kravet om henteordning for glass- og metallemballasje, nettopp fordi sekkesystemet ikke er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig for slikt avfall. Dette er et klart eksempel på at dagens system har nådd sin begrensning og skaper en unntakssituasjon som ikke aksepteres av myndighetene.

Selv om lovverket åpner for en bringeordning (levering til felles innsamlingspunkt) under visse omstendigheter – spesielt utenfor tettbygde strøk – er det kommunens ansvar å kartlegge og vurdere hva som er "rimelig nærhet". Å velge en bringeordning fremfor en henteordning, slik DIM nå innstiller på, er en midlertidig løsning, men det understreker behovet for en snarlig oppgradering av systemet.

Statsforvalteren har understreket at det er andre alternativer enn plastposer som tilfredsstiller kravet, og nevner eksplisitt: «Bøtte eller avfallsdunk funker for eksempel godt.» Det er ingen tvil om at dunker vil være en betydelig forbedring for folk flest.

Dunker er mer hygieniske og forhindrer at avfall sprer seg i vind og vær. De vil løse problemet med innsamling av glass og metall og bidra til å oppfylle nasjonale mål om økt sorteringsgrad. Og ikke minst gir de en langt bedre opplevelse for abonnentene.

DIMs motargument, at innføring av dunker krever nye biler og er et fordyrende ledd, må ikke få lov til å parkere en nødvendig endring i uoverskuelig fremtid. Samfunnsnytten av en bedre og lovlig avfallshåndtering må veie tungt. At søppelbilene ikke er laget for å ta imot dunker, høres utrolig ut i seg selv.

DIM må lytte til innbyggerne, politikerne og Statsforvalteren. Den fremtidige satsingen på nedgravde løsninger er riktig, men den er ikke tilstrekkelig for å løse dagens akutte og lovpålagte utfordringer, spesielt i de mange områdene utenfor sentrumskjernene.

En overgang til en moderne ordning med sorteringsdunker er det eneste fornuftige grepet nå. Det er et nødvendig skritt som viser at man tar innbyggernes hverdagsutfordringer på alvor, samtidig som man oppfyller lovpålagte krav.

Her må noen bare ta grep.