Herold

Da jeg leste Michael Reed Werenskiolds innlegg Mangfold går på bekostning av norsk kultur, kjente jeg igjen noe viktig: ønsket om å ta vare på tradisjoner som betyr noe for oss.

Jeg forstår det behovet.

Julen er full av lukt, minner og stemninger som sitter dypt i oss – fra ribbe og pinnekjøtt til sangene som følger oss gjennom generasjoner.

Men det er nettopp fordi julen betyr så mye for meg, at jeg reagerer når skolegudstjenester omtales som om de er selve bærebjelken i norsk kultur. De er ikke det. Og de trenger ikke være det for at vi skal ta vare på det som er vårt.

Jeg skriver dette fordi jeg vil at fellesskapets dører skal stå åpne – uten at noen må gå inn i et rom som ikke er deres for å være en del av fellesskapet.

La oss starte med ærlighet: Skolegudstjenester er forkynnende

Det er ikke jeg som sier det. Det er Den norske kirke:

«En skolegudstjeneste er per definisjon trosutøvende og forkynnende.»

Når skolen sender elevene dit i skoletiden, er det ikke «koselig kultur». Det er religion. Og religion er flott – når den er et valg. Når den kommer fra foreldre, hjem og tradisjoner. Ikke fra skolens timeplan.

Kulturen vår er større enn én handling i kirken

Julen er rikere enn én gudstjeneste. Den bor i huset før gjestene kommer, i lyset som tennes i mørketiden, i sangene barna våre synger i klasserommet, og i smaken av pepperkaker. Den tåler nye impulser, nye historier og nye mennesker.

For meg er norsk kultur det stedet der vi møtes, ikke det stedet der noen må stå utenfor.

Og jeg nekter å tro at kulturen vår er så skjør at den kollapser hvis skolen velger en mer inkluderende form for desembermarkering.

Fritak høres enkelt ut – men det er det ikke

Werenskiold skriver at de som ikke vil delta i skolegudstjenesten, «skaper problemet selv». Det stikker litt. For jeg tror ikke han ser hva det faktisk betyr å være den eleven som må gå en annen vei på årets siste skoledag. Den følelsen av å være den ene som ikke skal til kirken. Den følelsen av å være annerledes.

Dette vet jeg ikke bare fordi jeg ser det, men fordi så mange foreldre, lærere og barn sier det samme. Barneombudet, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen støtter denne vurderingen:

Fritak løser ikke problemet. Det skaper det.

Utenforskapet er ikke elevenes valg. Det er skolens praksis som skaper det.

Jeg ønsker meg en fellesskole som ikke deler barn etter religion

Vi snakker så mye om inkludering. Om å se hver elev. Om å bygge gode miljøer der alle føler tilhørighet. Hele året jobber skoler for å motvirke ekskludering og gruppeinndelinger basert på bakgrunn.

Hvorfor skal vi da i desember dele barna etter tro?

Det gir ingen mening. Ikke pedagogisk, ikke sosialt, ikke menneskelig.

Tradisjoner blir ikke ødelagt av å flyttes – bare av å tvinges

Det er ingenting galt i å gå i kirken før jul. For mange er det en viktig del av høytiden. Men hvorfor må det skje i skoletiden?

Hvorfor kan ikke kirken invitere etter skoletid, slik at de som vil, kan melde seg på?

Da får tradisjonen stå fritt. Da får troen være et valg. Da får alle barn beholde verdigheten sin. Det er sånn tradisjoner best bevares: når de bæres av dem som elsker dem – ikke av et system som gjør dem obligatoriske.

Jeg ønsker meg en jul der rommet er stort nok til alle barna våre

Jeg skriver ikke dette for å ta noe fra noen. Jeg skriver det fordi jeg vil legge til noe: Et større vi.

Et vi der barn med ulik tro og ingen tro kan starte ferien sammen, i samme rom, uten å være delt i to grupper. Et vider desember handler om lys, varme, fellesskap og trygghet, ikke om markering av ulikhet.

Julen er sterk nok. Det er vi også.

Skolen trenger ikke en gudstjeneste for å feire jul. Den trenger et fellesskap. Og fellesskapet blir sterkere når ingen må velge mellom sin egen tro og sin egen klasse.

Derfor mener jeg det er riktig – og viktig – å la skolen være et livssynsnøytralt sted. Det gjør meg ikke mindre glad i julen. Det gjør meg bare mer opptatt av at alle barn skal få kjenne på den samme varmen og fellesskapsfølelsen.

Så fra meg til deg – og til alle som feirer julen på sin måte:

Ønsker dere en fredelig, raus og inkluderende jul.