Herold

Som mamma til en ungdom som har fått livet sitt grunnleggende endret av SMI-skolen på Melsom, kjenner jeg på en stor uro når tilbudet nå står i fare for å bli omorganisert. Jeg håper fylkespolitikerne tar inn over seg hva disse endringene kan bety for noen av de mest sårbare elevene i fylket vårt.

Min datter slet med psykiske vansker og opplevde det ordinære skoleløpet som uoverkommelig. På SMI-skolen, en alternativ opplæringsarena for de videregående skolene i Vestfold, møtte hun lærere med spesialisert kompetanse, et rolig miljø og en trygghet hun aldri tidligere hadde kjent i skolesammenheng. Her fikk hun både mestre fag og gradvis bygge opp tilliten til skolevesenet igjen. I dag har hun vitnemål, noe som ikke ville vært mulig uten dette tilbudet.

SMI-skolen ga henne et fellesskap og et miljø der hun kunne utfordre sosial angst i trygge rammer, samtidig som hun møtte ungdommer som forsto hennes situasjon. Denne kombinasjonen av faglig kvalitet og sosial trygghet er ikke noe man enkelt kan flytte, splitte eller erstatte.

Jeg forstår at omorganisering av videregående opplæring er en del av en større prosess. Men Grunnlovens § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 slår fast at barnets beste skal ligge til grunn i alle saker som berører barn. Jeg stiller meg derfor spørrende til om konsekvensene for disse ungdommene er grundig vurdert. Risikoen for økt frafall og utenforskap er betydelig, med store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostander.

SMI-skolen på Melsom er ikke bare en skole. Den er et livsviktig rammeverk for ungdom som trenger noe annet enn det ordinære systemet kan gi. Å svekke eller splitte opp dette unike fagmiljøet vil ramme nettopp dem som har minst å gå på.

Jeg håper inderlig at fylkespolitikerne tar ansvar når de skal stemme over saken i Fylkestinget den 17. desember, og at de lar SMI-skolen bestå slik den er. De mest sårbare ungdommene våre fortjener trygghet, mestring og mulighet til å lykkes, og ikke nye hindre.