Herold

I forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2026–2029 har kommunestyret blitt forelagt et nytt tillegg, fremmet av Rolf Kristian Gjerstad (FrP):

«Nye investeringsprosjekter skal godkjennes av kommunestyret før igangsetting. Godkjenningen skal inneholde nøkkelinformasjon for prosjektet.Unntatt fra denne godkjenningen er VAR-investeringer med en ramme på mindre enn kr 100.000 og som er beskrevet i kommunalteknisk plan.»

Ved første øyekast kan dette se ut som en formalitet. I realiteten innebærer det en dramatisk innstramming i administrasjonens handlingsrom – og et signal om grunnleggende mistillit til kommunens fagfolk. Det bør bekymre langt flere enn dem som daglig jobber i rådhuset.

Forslaget inneholder én særlig alvorlig svakhet:Det finnes ingen nedre grense for hvor små prosjekter som nå må helt opp i kommunestyret.

Og er det større investeringer vil dette kreve budsjettbehandling og således allikevel komme til sluttbehandling i Kommunestyre. Så dette er kun begrensende og gir ikke løft for noen.

Det betyr at et vedlikeholdsprosjekt til noen få hundre tusen – et beløp som i kommunal sammenheng ofte er både nødvendig og uunngåelig – potensielt må gjennom en fullstendig politisk behandling. Det er heller ingen forutsetning om at saken først skal gjennom et fagutvalg, slik all god forvaltningspraksis tilsier. Dermed legger man til rette for at selv små, operative beslutninger kan bli dratt gjennom en tidkrevende politisk mølle.

Dette er ikke bare upraktisk – det er direkte ineffektivt.

Alle som har jobbet med økonomi vet hvilke typer prosjekter som normalt aktiveres som investeringer for at kostnaden kan avskrives. Takrehabiliteringer, større utskiftninger i tekniske anlegg, sikkerhetstiltak, trafikksikringstiltak, oppgraderinger av bygg og anlegg – helt ordinære, nødvendige prosjekter for å holde produksjon oppe.

Med dette vedtaket kan samtlige slike tiltak kreves framlagt for politisk behandling. Det vil få tre umiddelbare konsekvenser:

Dette er ikke god økonomistyring. Dette er byråkratisering i ordets mest kostbare forstand.

Det mest alvorlige er likevel ikke de praktiske konsekvensene – men signalet.

Når kommunestyret vedtar at selv de minste investeringstiltak skal godkjennes politisk, sier man indirekte at administrasjonen ikke lenger har tillit til å gjøre vurderinger innenfor sitt eget fagfelt. Det er vanskelig å tolke det som annet enn en mistillitserklæring.

Kommunedirektørens organisasjon består av høyt kvalifiserte fagfolk med ansvar for forvaltning av store verdier. Når man pålegger dem å innhente politiske godkjenninger for detaljer i driften, undergraver man både faglighet og ansvarslinjer.

Det er verdt å påpeke hvordan dette tillegget ble introdusert. Handlings- og økonomiplan er i utgangspunktet en omfattende sak, med hundrevis av sider og store økonomiske rammer. Å legge et detaljstyrende og inngripende tillegg inn i en slik sakspakke – midt i desember – gjør det vanskelig for mange folkevalgte å fange opp rekkevidden av endringen.

At flere representanter ikke oppfattet hvor inngripende vedtaket er, burde ikke overraske noen. Men det gjør ikke konsekvensene mindre alvorlige.

Politikernes rolle er å sette mål, prioritere og følge opp. Administrasjonens rolle er å gjennomføre. Når grensene mellom disse rollene viskes ut, svekkes kommunen som organisasjon – og innbyggerne blir sittende igjen med regningen.

Jeg håper kommunestyret tar ansvar og revurderer dette tillegget. Vi trenger en kommune som både er effektiv og tillitsbasert, ikke en der fagfolk må stå i kø for å be om lov til å gjøre jobben sin. Og selv om forslagsstiller må ha stor tro på egne evner, så må man innse at med slik detaljstyring så kommer selv den beste til kort. Vi i Arbeiderpartiet har tillit til at administrasjon forholder seg til direktiver gitt via budsjetter og vedtak som i dag fattes i ordinære kanaler! Jeg beklager virkelig ovenfor administrasjon, dette skulle aldri ha gått igjennom.

1. Forsinkelser. Prosjekter som burde igangsettes på dager eller uker, kan nå bli utsatt i måneder.
2. Økte kostnader. Forsinkelse i vedlikehold er velkjent som en av de største driverne for fordyring i offentlig sektor.
3. Administrativ ineffektivitet. Fagfolk må bruke tid på å produsere politiske saker i stedet for å gjennomføre prosjekter.