Herold

Motstand mot skolegudstjenester handler ikke om skade eller frykt, men om prinsippet: skolen skal ikke arrangere religiøse ritualer.

*Som humanist/ateist *vil jeg kommentere diskusjonen om skolegudstjenester.

Skolen bør ikke bare avvikle slike gudstjenester, men aktivt trekke seg helt ut av religiøse ritualer.

Dette handler om livssynsmangfold, prinsippet om frivillighet og retten til å velge selv — uten press fra foreldre eller skole. De som ønsker å delta i gudstjenester, kan gjøre dette privat.

Skolegudstjenesten bør alt annet enn avvikles

Barn skal selv bestemme om de vil delta i religiøse ritualer. Skolen er ikke nødvendig for å synge salmer, høre kristmesse-evangeliet eller oppleve kristne tradisjoner.

Foreldre kan invitere barna sine med på gudstjeneste, men det må være privat og basert på barnas samtykke.

*Uansett type arrangement *må aktiv påmelding være standard. Å måtte melde seg av noe man ikke har samtykket til å delta i, viderefører en historisk tvangstradisjon.

Kristendommen har i historien vært koblet til tvang, som tvangskonverteringer under kong Manuel 1. i Portugal og lovpålagt konfirmasjon i Norge 1736–1912.

Oftest andre enn innvandrere som reiser debatten om skolegudstjenster

*Selv om dagens *skolegudstjenester ikke utgjør fysisk tvang, minner prinsippet om deltakelse oss om denne historiske tradisjonen.

*At enkeltpersoner støtter *deltakelse, som stortingspresident Masud Gharahkani, er irrelevant for prinsippene som styrer offentlig skole.

*At noe er *tradisjon eller populært, gjør det heller ikke riktig. Skolen skal ikke være tradisjonsforvalter for én religion, men en arena for alle.

*Motstand mot skolegudstjenester *handler ikke om skade eller frykt, men om prinsippet: skolen skal ikke arrangere religiøse ritualer.

Vil «norskifisere» skolen: – Sterke krefter vil splitte oss

Det samme gjelder alle religioner — et tilsvarende eksempel ville vært fredagsbønn i en moské. Selv om loven krever et alternativ, kan gruppepress og sosialt stigma gjøre det mindre attraktivt.

Kristendom bygger på trosforestillinger, ikke vitenskapelig kunnskap. Historisk ble kristendommen i Norge innført med tvang og har ikke stått for mangfold eller likeverd.

Den er heller ikke norsk, men har utspring i Midtøsten og jødedommen.

Ekte dannelse handler om kritisk tenkning, kunnskap og forståelse for mangfold, ikke om å delta i ritualer basert på mytologi.

Skolen skal fremme viten, ikke mytologi.

Religiøse ritualer hører hjemme i religiøse sammenhenger, og barna skal selv kunne velge om de vil delta.

Skolen skal være en arena for læring, kritisk refleksjon og respekt for mangfold — ikke et sted for obligatoriske religiøse ritualer.