Herold

Det skulle vært en enkel filmsang. I stedet ble «Say You, Say Me» sentrum i en plateselskapskrig.

Kun ett enkelt krav

Konflikt mellom plateselskaper

Oscarkamp mot eget soundtrack

Hva skjedde med Lionel Richie?

Det finnes sanger som føles som små tidskapsler. De tar deg tilbake til et bestemt år eller tidsrom.

Lionel Richies «Say You, Say Me» er en slik låt.

En ballade som ble til midt i en politisk spent epoke hvor øst og vest absolutt ikke var venner, og som overlevde en absurd plateselskapskrig, forvirret kritikere, og tok verden med storm.

Historien bak sangen er også nesten mer dramatisk enn filmen den ble skrevet for.

Sjekk Lionel Richie på Topplista her

Alt starter i 1985, et år der verden fortsatt stirret gjennom iskalde fronter i den kalde krigen. Hollywood produserte actionfilmer om supermakter i konflikt, mens publikum hyllet gigantiske ballader som fylte radioen med følelser.

Etter at han beveget seg ut av Commodores og startet solokarrieren, ble Lionel Richie raskt stemmen for romantikk, lengsel og litt polert melankoli, ofte med en rolig tempo og tydelig fokus på melodier som var lette å synge med på.

Sanger som Truly fra 1982 etablerte ham som ballademester, med piano i sentrum og tekster om kjærlighet og sårbarhet. Samme periode ga oss You Are, som hadde et litt mer groove, men fortsatt lå trygt innenfor den varme, romantiske soulpop-stilen. Med All Night Long i 1983 viste han også en mer leken og rytmisk side, inspirert av karibiske og afrikanske uttrykk, uten å forlate det kommersielle popformatet.

Smartembed for https://open.spotify.com/track/1DxT6f6mH7kLriOUWbujup?si=fbc87c5762b149cf

Regissør Taylor Hackford jobbet med filmen White Nights, et drama om to dansere som er fanget i hver sin politiske skygge. Han trengte en stor låt og han ville ha Lionel Richie, mannen som sto bak noen av tiårets største ballader.

Smartembed for https://www.youtube.com/watch?v=VHpKeRSLnF8

Kravet var enkelt, i hvert fall på papiret: Sangen skulle hete «White Nights».

Richie prøvde. Han tvang ordene inn i melodier, men alt låt stivt og unaturlig. Han har senere fortalt at uttrykket ikke kunne synges uten å ødelegge hele rytmen.

Da Richie omsider ga opp forsøket, gikk han i en helt annen retning. Han skrev en sang om forbindelsen mellom to mennesker, om å senke skuldrene, om å dele noe ekte. Den fikk tittelen «Say You, Say Me».

Hackford hørte demoen og glemte umiddelbart sitt eget krav. Her var følelsen han lette etter.

Det neste som skjedde, er kanskje noe av det rareste i moderne musikkhistorie. Sangen, skrevet for filmen, fikk ikke være med på filmens eget soundtrack.

Smartembed for https://open.spotify.com/track/17CPezzLWzvGfpZW6X8XT0?si=f8279ebe90af421a

Årsaken var en dyp konflikt mellom Motown, som eide Richie, og Atlantic, som ga ut filmens musikk. Ingen ville gi fra seg kontrollen over låten. Resultatet ble ren absurditet: Kinoene spilte «Say You, Say Me» som filmens store emosjonelle motor, men albumet publikum kjøpte etterpå manglet sangen totalt.

Motown valgte å slippe den som singel.

Den gikk rett til topps i USA, klatret til førsteplass i Norge og ble en internasjonal gigant.

Og midt i alt dette la folk merke til noe uvanlig: det brå tempobruddet i midten, der balladen plutselig blir til en rockelåt i noen sekunder. Richie hentet inn Toto-gitarist Steve Lukather og skrudde opp energien for å gi sangen et løft. Et kreativt sprang som i dag blir sett på som et typisk, nesten sjarmerende åttitallsøyeblikk.

Smartembed for https://open.spotify.com/track/1hxt3chzYLAzS4NmSSi5A3?si=dc3bfa9bb3a04a20

Singelen ble gitt ut i uke 46 i Norge. Samme uke som Kiss ga ut «Tears are Falling» og Great Garlic Girls ga ut maxisingelen «Jenter med Bart.» Uken etter var det fjerdeplass på Topplista. Til slutt ble det 13 uker på hitlisten i Norge, og åtte av dem på førsteplass.

Så kom Oscar-kvelden i 1986. Sangen var nominert som beste sang. To sanger fra filmen var nominert. Den andre var Stephen Bishop med låten «Separate Lives,» som faktisk var på soundtracket.

Smartembed for https://open.spotify.com/track/55kbBqPQSUBDU0CZoT5t7i?si=be753245104f46a3

Gene Kelly åpnet konvolutten. «Lionel Richie», sa han.

Richie stivnet. Han så på moren sin og hvisket: «Jeg vant?»

Hennes reaksjon er blitt en av Oscar-historiens beste replikker: «Gå opp før de ombestemmer seg.»

Richie gikk opp på scenen, tydelig rørt, og tok imot prisen.

Seieren på Oscar var ikke slutten, men begynnelsen på en ny fase i karrieren. Han ga ut albumet Dancing on the Ceiling, som ble en global suksess med tittelsporet som ny superhit.

Så skjedde noe uventet: Richie forsvant nesten helt fra rampelyset. Etter mange år med konstant turnévirksomhet, låtskriving og gigantiske salgstall var han utslitt. Han tok en lang pause for å være med familien og for å finne tilbake til seg selv, og det dukket stadig opp rykter om at han vurderte å gi seg.

Da han returnerte på 1990-tallet, var det ikke som den hyperproduktive hitmaskinen han hadde vært før. Han skrev og spilte inn plater, men i et mye lavere tempo. Han begynte å turnere igjen, og publikum fylte konserthaller over hele verden. Etter hvert fant han også en helt ny generasjon fans. Albumet Tuskegee, der han gjorde duetter med countryartister, ble en storselger i USA og ga ham en av karrierens største suksesser.

Smartembed for https://open.spotify.com/track/2eA160jLLoHiJKOqvOFKJt?si=839ed65277db4889

Og plutselig begynte Richie å dukke opp steder ingen hadde sett for seg. Han ble dommer på American Idol, der han fremsto som en mentorfigur med en sjelden ro og et varmt smil som umiddelbart gjorde ham til publikumsfavoritt.

Han fikk en plass i Rock and Roll Hall of Fame. Han ble æresgjest på store TV-show, dukket opp på festivaler, spilte for unge fans som ikke engang var født da «Say You, Say Me» vant Oscar og alle kunne teksten.

I dag står Lionel Richie igjen som en av de få superstjernene fra åttitallet som ikke bare overlevde tiden, men som ble større og mer folkekjær etter den.

En mann som skrev en sang han ikke fikk navngi som han ville, som ble nektet plass på et soundtrack, som ble latterliggjort av kritikere for et tempobrudd og som likevel skapte en klassiker som fremdeles synges, spøkes med, hylles og spilles på radio nesten førti år senere.

Sjekk Lionel Richie på Topplista her

Kilder: Americansongwriter.com, rio.fandom.com, Wikipedia, Popdose, Youtube-intervju med Lionel Richie