Jeg blir forsinket
Plus
Jeg skulle vĂŠrt pĂ„ et mĂžte, et viktig fotballmĂžte â det nivĂ„et hvor man diskuterer livsviktige ting som formasjon, borteturer og hvem som egentlig Ăždela sesongen i 2025.
Men sÄ var det jo Vy, da. Dette selskapet som opererer i en helt egen tidsregning, lÞsrevet fra bÄde fysikkens lover og vanlig folkeskikk.
Du stÄr der pÄ perrongen, ser pÄ klokka: 17.58. Appen sier at toget kommer om to minutter. Toget selv sier: «Nei». Og Vy sier: «Vi fÞler at toget har ankommet, og dermed har det gjort det.»
SÄ du blir stÄende som en tulling mens tiden opplÞses og universet bÞyer seg rundt et eller annet signalfeilhelvete pÄ Bryn.
Og mÞte? Nei da. Det eneste mÞtet du fÄr, er et intimt og evigvarende forhold med en iskald perrong og en hÞyttaler som sier «vi beklager sÄ mye» med samme entusiasme som en tenÄring som tÞmmer oppvaskmaskinen.
SĂ„ nĂ„ sitter du her, utsatt mann, fotballmĂžtet begynner uten meg â og alt fordi Vy igjen har tatt en snarvei gjennom et parallelt rom-tid-kontinuum.
Hadde jeg reist med hest og kjerre, hadde jeg vÊrt fremme. Hadde man reist med tysk ubÄt fra 1943, samme sak. Men Vy? Nei, nei. Der er det alltid noe mystisk galt i himmelretningen mellom LillestrÞm og virkeligheten.
SÄnn gÄr no dagan. (Jeg blir altsÄ noen minutter forsinket til mÞtet.)
Toglinje L1 â et daglig mareritt
Frustrert pendler fortjener svar: Slik jobber vi for Ă„ snu utviklingen
L1 â punktlig pĂ„ papiret, ikke i virkeligheten
Vys tidsregning er ukjent for mennesker
Vy, der reisen er mÄlet, og mÄlet aldri nÄs