Herold

Desiré Craggs etterspør flere helter, som kan stå opp for god skikk og bruk i kommentarfeltet på sosiale medier.

Jeg våkner opp til mange varsler på telefonen.

De fleste er fra Facebook. Noen har likt det jeg kommenterte på en post på siden til lokalavisa.

Noen har svar på kommentaren min. Noen har satt på en latteremoji. Noen har svart med en skikkelig sinna emoji. Noen har skrevet om alt mitt parti har gjort siden tidlig 1900-tallet (som de ikke liker) og noen har kjørt på med at alle politikere er (...).

Mang en gang har jeg tenkt at jeg orker ikke kommentarfelt.

Jeg liker de egentlig ikke heller særlig godt.

For i kommentarfeltene ramler det inn en drøss med negative kommentarer. Ikke av typen konstruktiv kritikk som vi alle skal ta til oss, nei av typen hat, misnøye, eller stygge karakteristikker. Kommentarfeltene modereres sjeldent godt nok og mange ser ut til å glemme alt man har lært om folkeskikk eller om hvordan vi snakker til og om hverandre.

Noen ganger så tenker jeg at dette orker jeg ikke.

Jeg orker ikke å heve stemmen min i kommentarfelt og våkne opp til pluss 20 varsler på Facebook.

Jeg orker ikke å alltid måtte forklare, eller alltid måtte minne om at vi tar ballen og ikke spilleren.

Jeg orker ikke å bli møtt med hånlatter, stygge kommentarer og noen som idioterklærer både meg, partiet jeg er medlem av og engasjementet jeg har.

Andre ganger så tenker jeg at jeg av alle har et ansvar.

Jeg har et ansvar for å heve stemmen min i kommentarfeltene og ta til motmæle.

Jeg har et ansvar for å måtte forklare, og for å minne om at vi tar ballen og ikke spilleren.

Jeg har et ansvar for å stå opp og stå imot og bidra til en bedre debatt og at flere tar del i debatten.

For hvem er vi når vi ser ufine kommentarer på sosiale medier og vi ikke svarer de opp? Hva sier det om oss som medmennesker når vi stilltiende aksepterer at noen sprer eder, galle og hets?

Hvordan kan vi etterlyse flere stemmer som sier hva de mener og tenker, hvis vi ikke gjør det selv? Og hvordan kan vi se for oss at vi skal kunne få flere til å ville bli folkevalgte og bidra i demokratiet vårt i framtiden, hvis det de blir møtt med er bokstavelig talt møkk og dritt i sosiale medier og ingen som forsvarer eller står opp for dem?

Sosiale medier har mye bra med seg, men det har også mye negativt.

En enkel post lokalavisa legger ut på facebooksiden sin gir ikke bare en debatt mellom oss som bor i denne byen og som leser lokalavisa vår. Posten blir delt i en gruppe for de som ikke liker datt eller de som misliker ditt. Det dukker opp folk som bor i alle deler av landet.

De negative kommentarene fører til flere negative kommentarer. Og det kan oppleves som om «alle» mener akkurat det.

Og i det hele så drukner de helt vanlige stemmene.

De som er enige eller uenige på en konstruktiv måte.

De som ikke orker å heve stemmen sin, for når de sier hva de mener så tar det av og man våkner til over 20 varsler på Facebook. De som har prøvd en gang eller to å ta debatten, men som ikke har tid til å sitte så mange timer med mobilen i hånda for å svare opp alle kommentarene.

Vi har et ansvar.

Et ansvar for barna våre, som vokser opp med sosiale medier og har alle oss voksne som rollemodeller. De ser hvordan vi kommenterer og hvordan mange sprer eder og galle – og hvis noen gjør det hvorfor kan ikke da de gjøre det?

Et ansvar for framtida til demokratiet vårt og den stille majoritet som ikke alltid hever stemmen sin og som dermed ikke blir hørt. For å inkludere alle i samfunnsdebattene. For å tenke igjennom hvordan vi ordlegger oss. For å ta ballen og ikke spilleren. For å si imot når noen hetser og er ufine.

For å vise at vi på tvers av politiske meninger både liker hverandre og trives sammen, både i familien, blant venner eller for oss som har politikk som hobby.

Vi har alle et ansvar, og kanskje er det på tide at flere tør å si ifra. Tør å ta til motmæle når noen hetser eller er usaklige. Tør å stå i debattene og sikre at flere stemmer blir hørt. Tør å si at det er lov å være uenige, men la oss ta diskusjonen på sak og ikke spre eder og galle, misnøye og hat og sterke personkarakteristikker.

Også på de dagene hvor jeg egentlig ikke orker flere varsler, flere ufine svar eller flere som hånler.

På de dagene vet jeg at det er andre som hever stemmen sin, som orker å stå i det og som ønsker at vi skal kunne debattere sak på en saklig måte.

Takk for at du bryr deg – også på sosiale medier.

Millioninntekt for Rødt-Bastøe: – Jeg hadde tjent på Høyre-politikk