Herold

Historien om familiehytta mi i Fredrikstad er et illustrerende eksempel på hvordan denne skatten kan få urimelige konsekvenser for vanlige folk.

Fra familiens fristed til «kostnadsbombe»

En straff for sparing og eierskap

Kilde til fortvilelse

(Fredriksstad Blad): Eiendomsskatt er en av de mest omdiskuterte skattene i Norge, og for mange privatpersoner oppleves den som en urettferdig og uforutsigbar byrde.

Den rammer ikke basert på inntekt eller evne til å betale, men utelukkende basert på eierskap av fast eiendom.

Historien om familiehytta mi i Fredrikstad er et illustrerende eksempel på hvordan denne skatten kan få urimelige konsekvenser for vanlige folk.

Les også: Skatteprofessor varsler skattesjokk for hytte-eiere

Min sak fikk stor oppmerksomhet i 2022 da eiendomsskatten på familiehytta mangedoblet seg. Hytta, som opprinnelig ble bygd av bestefar, har stor affeksjonsverdi, men den kraftige økningen i skattegrunnlaget gjorde den plutselig til en «kostnadsbombe».

Dette ble grundig forklart i Finansavisen. Jeg reagerte kraftig på at full markedsverdi ble lagt til grunn, noe som resulterte i en skyhøy skatteøkning – over natta.

Dette eksempelet belyser flere sentrale argumenter mot eiendomsskatt:

Skatten tar ikke hensyn til eierens inntekt eller økonomiske situasjon. Det er en regressiv skatt.

En pensjonist eller en vanlig arbeidstaker med lav inntekt kan eie en hytte, eller et hus, med høy markedsverdi på grunn av beliggenhet eller arv, men har kanskje ikke likviditet til å betale høye årlige skatter.

I 2022 gjorde jeg vel et poeng ut av at jeg var en «helt vanlig arbeidskar». Noen tror vel fortsatt at slike skatter bare rammer de med mye penger. «Rikfolk» har ikke formuen sin i bolig.

Les også: Sissener: – Støre tar ikke inn over seg hvor alvorlig situasjonen er

I ekstreme tilfeller kan galopperende kostnader og høy eiendomsskatt tvinge folk til å selge familieeiendommer de ønsker å beholde.

For mange er hytta mer enn bare en eiendel; den er et sted for familievekst og minner, noe som gjør trusselen om salg ekstra smertefull.

Følelsene knyttet til en familiehytte overstiger i mange tilfeller de som er knyttet til et hus.

Jeg mener også at det rimelig kaldt å kalle huset mitt for et skatteobjekt. Det er familien mitt sitt hjem.

Les også: Fredrikstad kommune vant strid om eiendomsskatt

Takseringen av eiendommer kan oppleves som vilkårlig og lite transparent. Plutselige, store økninger i takstene, som i Fredrikstad kommune, skaper stor uforutsigbarhet for huseiere og undergraver tilliten til det kommunale skattesystemet.

Både hytta og huset mitt har blitt taksert høyere enn reell markedsverdi.

Når taksten på huset mitt kom fra kommunen, så la jeg det sporenstreks ut for salg på Facebook. Prisen jeg krevde var kommunens takst. Den var spinnvill og helt urealistisk på det åpne markedet. Huset ble selvfølgelig ikke solgt.

Les også: Sendte inn klage: Fikk redusert takst med 1,6 millioner

Et grunnleggende prinsipp i norsk politikk har tradisjonelt vært å oppmuntre til sparing og selveierskap. Eiendomsskatt bryter med dette prinsippet ved å straffe dem som har spart opp midler for å investere i egen bolig eller fritidsbolig.

Mange mener det er feil å skattlegge en eiendel man allerede eier og betaler vedlikehold for, i tillegg til inntektsskatt. Arbeidsfolk bør også ha mulighet til å beholde det familiene, og dem selv, har kavet og slitt for gjennom årene.

Svaret på en velferdsstat kan ikke være skatt, skatt og skatt. Det er inntekter som skaper velstand.

Argumentet om at eiendomsskatt er en «effektiv» skatt fordi eiendommen ligger fast og ikke kan flyttes, overser de sosiale og personlige konsekvensene for eierne.

For den enkelte eier handler det ikke om økonomisk teori, men om en konkret og uoverkommelig regning som truer livsverket eller familiearven.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69881

Min kamp mot eiendomsskatten sto i 2022 som et symbol på den bredere motstanden mot denne skatteformen. Den viser hvordan en skatt som er ment å være en stabil inntektskilde for kommunene, kan bli en kilde til fortvilelse og urettferdighet for innbyggerne.

I stedet for å tvinge folk til å selge eiendeler de har jobbet hardt for, bør politikerne finne mer rettferdige finansieringskilder som tar hensyn til folks faktiske evne til å betale.

I det minste bør det det være en viss forutsigbarhet for skattyterne. Å straffe eierskap på denne måten er ikke veien å gå.

1. desember er jeg en av de som møter Fredrikstad kommune i høyesterett.

I dette innlegget er ikke «advokatmaten» diskutert. Dette skriveriet står for egen regning.

Debatt nyhetsbrev

• Urettferdig beskatningsevne:

• Fare for tvangssalg: