Herold

Vil beskytte mot russiske eiendomskjøp

Plus
Kilde: Nettavisen Author: Henriette Øy Rodal Published: 2025-12-11 21:00:00
Vil beskytte mot russiske eiendomskjøp

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, frykter for utviklingen med kriminalitet innenfor eiendom.

Kan bli dratt inn

Ikke god nok kontroll

Trenger bedre system for å stoppe russere

Vil ha innsyn i banken

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Han forteller til HeimTV at de ser en enorm økning.

– Innen eiendom skifter 700 milliarder kroner hender hvert eneste år i Norge. De store pengesummene i dette markedet gjør det interessant for kriminelle, og mange forhold passer inn i kriminelle mønstre, forteller Lauridsen til HeimTV.

Lauridsen varsler at dagens registre og systemer ikke er gode nok for dagens avanserte kriminalitet, og at det har kommet nye behov.

– Det er mer organisert kriminalitet i dag. Det finnes flere profesjonelle aktører, blant annet advokater, revisorer og veldig dyktige fagfolk som hjelper de kriminelle på et profesjonelt nivå, sier Lauridsen.

I 2024 ble det rapportert nesten 3000 mistenkelige saker, som ble videresendt til Økokrim. Dette tilsvarer rundt 12-15 saker hver eneste arbeidsdag.

De siste fem årene har det vært en voldsom økning, mener Lauridsen. Tallet har nesten tredoblet seg.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=6b883d12-f1e0-4a14-9808-74b1da92a37e&pi=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

– Det er ikke så morsomt å kjøpe en eiendom og samtidig bli involvert i en kriminell handling, sier Lauridsen.

– Man må ha et våkent øye med det som skjer. Er det pusset opp, så må man finne ut om dette er gjort på riktig måte. Er dette gjort av håndverkere, er det levert en kvittering for arbeidet?

Han forklarer at eiendomsmeglere også kan fungere litt som etterforskere, da de er rapporteringspliktige.

En del av oppgavene til eiendomsmeglere er å finne ut hvem selger egentlig er, og hvem kjøper egentlig er. De skal forsøke å finne tegn på om det har gått rett for seg, eller om det kanskje er noe kriminalitet involvert.

Les også: Mareritt for boligkjøper: – Burde blitt gjort tidligere

Hvitvasking er et av eksemplene Lauridsen viser til.

– Har man 40 millioner kroner fra kriminalitet, kan disse puttes inn i eiendom. Boligen videreselges kanskje i løpet av kort tid for en mye høyere sum. Mellomtiden brukes kanskje svart arbeid til å pusse opp, og da er salgssummen hvitvasket, forklarer Lauridsen.

Les også: Boligprisene falt med 0,2 prosent

Lauridsen mener de ikke har god nok kontroll. Dagens registre gir ikke tilstrekkelig informasjon om hvem som står bak transaksjonene, verken i tinglysningen eller i eier registre for aksjeselskaper.

– Det dreier seg om hvem som er de skjulte eierne i aksjeselskaper. Et aksjeselskap kan kjøpe eiendom, men de egentlige eierne er ofte ikke aksjonærene. Eierskapet kan spores ti ledd bakover, helt til et selskap registrert i et skatteparadis, der de egentlige eierne skjuler seg.

Prosessen for å finne de egentlige eierne er vanskelig og krever mye arbeid, legger han til.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69962

– Vi har fått krav om å hindre for eksempel russiske oligarker på sanksjonslister fra å drive kjøp og salg av eiendom i Norge. Skal vi ha god nok oversikt her, trenger vi bedre systemer for å avsløre dem, sier Lauridsen.

Kjøp og salg av eiendom i Norge utført av fiendtlige stater er ikke forbudt, men Lauridsen tror Stortinget vil komme med strengere regler.

– Russere har blant annet kjøpt en kirke i nærheten av Marinens base i Bergen, veldig god utsikt der. Vi har fått vite om russere som har kjøpt hytter ved en militærflyplass i Bardufoss. Slike historier er det en del av.

I dag er det vanskelig å få tak i nok informasjon til å finne ut om land som Russland kjøper nabotomter til norske militærbaser.

Les også: Brukte alternativ bank: – Drømmen var for stor

*Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim. *

– Jeg etterlyser tre ting:

Lauridsen ønsker at de skal ha tinglysningsplikt. Han legger til at man ikke skal ha flere som betaler dokumentavgift, men at de skal kunne se hvem som eier en eiendom i tinglysningen.

Slik det er i dag kan ikke bankene i Norge fortelle hvem som disponerer og har tilgang til bankkontoene som er involvert i eiendomshandel.

  • Det ene er register over rettighetshavere, det må bli bedre.

  • Det andre er bedre kommunikasjon med bankene.