Herold

*Debatten om hvem som skal inn i ledelsen til Høyre har kommet til sin foreløpige mellomstasjon. Ine Eriksen Søreide, Henrik Asheim og Ola Svenneby er med videre som innstilt på topp. *

*Debatten er *på ingen måte over, og frem til landsmøtet i Høyre faktisk velger ledelsen, skal alt mellom himmel og jord diskuteres. Det har grodd godt bak Erna, og vi er heldige som har mange sterke navn å velge mellom i Høyre. Alle nevnte kandidater vil kunne gjøre en veldig god jobb for partiet og for landet.

Debatten om hvem som skal bli nye nestledere har imidlertid beveget seg inn i et litt spesielt spor. Framfor å handle om kvalifikasjonene til kandidatene, så handler den nå om hvilken postkode kandidatene tilhører. Er dét Høyre-politikk, da? Vi finnmarkinger er godt kjent med at tilhørighet er noe mer enn bare postkoden, og at vi forblir finnmarkinger selv om postkoden vår er sørpå. Det er også derfor enkelte av oss flytter hjem igjen når anledningen byr seg.

Innstillingen er god. Ine Eriksen Søreide er en utmerket partileder og framtidig statsminister. Henrik Asheim er en erfaren politiker og gir også et element av kontinuitet inn, samtidig som Ola Svenneby representerer det nye og er vårt største politiske talent. Innstillingen er et utmerket eksempel på uttrykket “forandre for å bevare”.

Og det er nettopp «Forandre for å bevare» som er en grunnsten i vår ideologi, basert på den britiske politikeren og filosofen Edmund Burke, som skrev hovedverket bak konservatismen, «Reflections on The Revolution in France». Verket stilte kritiske spørsmål til den franske revolusjonen. Hva kritiserte han? At de manglet kontinuitet i de sentrale institusjonene i landet, de kastet alt eksisterende på havet og skulle oppfinne kruttet og demokratiet på nytt. Likevel hopper mange i diskusjonen om ny nestleder bukk over Asheims erfaring som nestleder og den kontinuiteten han bærer med seg, selv om vi også trenger fornyelse i partiledelsen når Erna Solberg går av.

Jeg, som finnmarking, trenger ikke en geografisk nærhet til ledelsen i Høyre for å føle meg godt representert. Det jeg trenger nærhet til er forståelsen av hva slags samfunn vi sammen jobber for, hva mener vedkommende og hvordan er evnen til vedkommende til å kommunisere politikken og få folk med seg.

*På mange måter *kan det sies på denne måten: Jeg tror vi trenger en Erling Norvik, og Erling Norvik trenger ikke å komme fra Vadsø. Vi trenger en som evner å engasjere, som evner å tenke nytt rundt politikk og som har vårt partis ideologi i ryggmargen. Erling Norvik kan like gjerne komme fra Våler i Hedmark, som han kan komme fra Vadsø.

*I tillegg trenger *vi å se på helheten i partiledelsen. Det er innstilt to fra Stortinget og en som ikke sitter på Stortinget. De to fra Stortinget sikrer bindeleddet mellom stortingsgruppa og partiet, mens Ola Svenneby står friere til å reise rundt for å bygge lag og for å bygge parti. Jeg tror at det kan være en veldig god løsning hele Høyre.

*Dessuten er *partiledelsen mer enn ledertrioen. Det er hele arbeidsutvalget og sentralstyret, hvor distriktene har mange stemmer og representanter. Det er stortingsgruppen, med innvalgte fra nesten alle fylker, med unntak av valgdistriktet Oppland, valgdistriktet Sogn og Fjordane, valgdistriktet Nord-Trøndelag og Finnmark. Der finner vi distriktsstemmer som Erlend Svardal Bøe og Bård Ludvig Thorheim som kjenner Nord-Norge godt og som jeg stoler på at fremmer god politikk, også for meg som finnmarking.

*Vi bør derfor *slutte med diskusjonen om «distriktene» skal være representert eller ikke. Jeg er helt trygg, jeg, på at Ine Eriksen Søreide med sin bakgrunn fra Tromsø og at Ola Svenneby fra Våler kan bære disse synspunktene inn i Høyres arbeid. Jeg er helt trygg på at samtlige innstilte i arbeidsutvalget evner å tenke lengre enn til ring 3. Valgkomiteen har gjort en god, og grundig, jobb. Den jobben bør vi ha tillit til.