Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?
Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.
Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. – Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. – Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. – Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsånden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet. – Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp? Les også: Bovaer – et symbol på avsporing Hvor viktig er ku-metanet? På strak arm anslår Weiby at jordbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altså en stor del av jordbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom. Norsk jordbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. – Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby. Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet. – Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt. – De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper – og norsk pause I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. – Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd. – Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? – De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. – Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. – Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets. På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet. – Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.
📊 Metadata
Category: livsstil
Keywords: dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, startsiden, livsstil, hvorfor, egen, metanhemmere, klimapolitikk
Article Version History (2 versions)
This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:
Version 2
Current
2025-12-12 14:18:29
Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?
UPDATE
Author: Herman Arneberg Johnsen
Published: 2025-12-11 19:13:40
Category: livsstil
📝 Summary
Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.
📄 Full Content (8160 chars)
Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. – Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. – Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. – Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsånden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet. – Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp? Les også: Bovaer – et symbol på avsporing Hvor viktig er ku-metanet? På strak arm anslår Weiby at jordbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altså en stor del av jordbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom. Norsk jordbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. – Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby. Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet. – Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt. – De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper – og norsk pause I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. – Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd. – Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? – De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. – Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. – Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets. På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet. – Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, startsiden, livsstil, hvorfor, egen, metanhemmere, klimapolitikk
🔍 All Metadata (JSON)
{
"raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"Derfor raser striden om Bovaer\\n\\nMetan, frykt og forskning\\n\\nSlik ble Bovaer symbol pÃ¥ klimapolitikken\",\"articleShortTitle\":\"â Aldri sett sÃ¥ sterke reaksjoner\",\"bodytext\":\"Et tilsetningsstoff som skal fÃ¥ kua til Ã¥ rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. â Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt sÃ¥ sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 Ã¥rs erfaring med husdyrernæring. FÃ¥ kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes pÃ¥ markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. NÃ¥r kua fÃ¥r Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. â Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon pÃ¥ rundt 15â20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med sÃ¥kalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. â Høstes graset seinere og grovere â slik som ofte skjer enkelte steder i Norge â blir effekten av Bovaer ogsÃ¥ svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EÃS-regelverket er det dermed ogsÃ¥ godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsÃ¥nden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsÃ¥nd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker pÃ¥ at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en Ã¥rrekke â uten at det har skapt samme oppmerksomhet. â Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt pÃ¥ kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for Ã¥ opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nÃ¥ er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol pÃ¥ hele klimapolitikken â og pÃ¥ spørsmÃ¥let mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til Ã¥ tukle med kua for Ã¥ kutte utslipp? Les ogsÃ¥: Bovaer â et symbol pÃ¥ avsporÂing Hvor viktig er ku-metanet? PÃ¥ strak arm anslÃ¥r Weiby at jordbruket stÃ¥r for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stÃ¥ for 4â5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altsÃ¥ en stor del av jordbrukets klimaregnskap â og vanskelig Ã¥ komme utenom. Norsk jordbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til Ã¥ redusere utslippene med 5 millioner tonn COâ-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. â Vi klarer ikke Ã¥ redusere sÃ¥ mye bare gjennom avl, smÃ¥ justeringer i fôring eller tiltak ute pÃ¥ jordet, sier Weiby. NÃ¥r metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig Ã¥ nÃ¥ mÃ¥let uten Ã¥ gjøre noe med nettopp metanet. â Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for Ã¥ bÃ¥de opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. SÃ¥ kan det hende vi pÃ¥ sikt kan fase ut bruken nÃ¥r effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slÃ¥r inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver â eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmÃ¥lene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger â bÃ¥de pÃ¥ dyr og pÃ¥ de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet pÃ¥ forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for Ã¥ kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader pÃ¥ dyr eller miljø. Deretter testes det pÃ¥ vertsdyret â i dette tilfellet melkekyr â og pÃ¥ produkter som melk og kjøtt. â De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere Ã¥r, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt Ã¥r og sett pÃ¥ bÃ¥de produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. NÃ¥ pÃ¥gÃ¥r det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig â og hvordan det pÃ¥virker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper â og norsk pause I Norge har Bovaer sÃ¥ langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute pÃ¥ gÃ¥rder. De siste par Ã¥rene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. â Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nÃ¥ satt pÃ¥ pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser pÃ¥ danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gÃ¥rd gjennomgÃ¥s og det tas prøver for Ã¥ finne ut hva som faktisk har skjedd. â Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. â SpørsmÃ¥let er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. SÃ¥ lenge undersøkelsen i Danmark pÃ¥gÃ¥r, settes uttestingen pÃ¥ melkeku pÃ¥ pause. Planen er Ã¥ gjenoppta den nÃ¥r man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet â et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker bÃ¥de Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke pÃ¥ vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmÃ¥lene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes pÃ¥ pause: â Et ønske om Ã¥ være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? â De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer pÃ¥ hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. â Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua fÃ¥r skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker pÃ¥ at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt COâ, ikke av norske melkekyr. NÃ¥r debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon â og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og fÃ¥r spørsmÃ¥l fra forbrukere. De stÃ¥r midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mÃ¥l og en befolkning som bÃ¥de vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. â Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et omrÃ¥de der man fÃ¥r veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, bÃ¥de fagfolk og bønder, vegrer seg for Ã¥ uttale seg offentlig av frykt for hets. PÃ¥ én mÃ¥te opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er Ã¥ holde fast ved det vitenskapelige â legge fram det man faktisk vet, og være ærlig pÃ¥ det man ikke vet. â VÃ¥r jobb i forskningen er Ã¥ forklare det vi vet, sier han. â Og sÃ¥ mÃ¥ vi fortsette Ã¥ skaffe mer kunnskap.\",\"byline_ids\":[1027121],\"byline_names\":\"Herman Arneberg Johnsen\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-12-09T11:04:41+01:00\",\"created_by\":\"Johnsen, Herman\",\"created_by_name\":\"Johnsen, Herman\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"35.83\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"27.08\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1323108&panow=100&panoh=35.83&panoy=27.08&panox=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus pÃ¥ bolig- og teknologiinnhold. \\nHan har studert tekst pÃ¥ Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\/p>\\n\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd bÃ¥de øst og vest i hovedstaden.<\\/p>\\n\\n<p>PÃ¥ fritiden liker han Ã¥ pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra pÃ¥ (og vinne) pub-quizer.<\\/p>\\n\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\/p>\",\"email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"firstname\":\"Herman Arneberg\",\"id\":1027121,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\",\"lastname\":\"Johnsen\",\"public_email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"herman-arneberg-johnsen\"}],\"hasNotes\":\"Derfor raser striden om Bovaer\\n\\nMetan, frykt og forskning\\n\\nSlik ble Bovaer symbol pÃ¥ klimapolitikken\",\"has_published\":\"56 41 52 65\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1323103\",\"image\":\"1323108\",\"imageCaption\":\"Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.\",\"image_count\":8,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"Livsstil\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765448740}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765448741}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[56,1765304733,\"H\"],[41,1765351142,\"H\"],[56,1765352666,\"H\"],[56,1765360576,\"H\"],[41,1765448744,\"H\"],[52,1765480420,\"A\"],[65,1765529838,\"A\"],[65,1765530036,\"A\"],[56,1765547978,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"883b53b5-10d0-4a70-801f-fd23795d5b5f\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1765547978\",\"noneditorial\":\"\",\"pageBackgroundColor\":\"\",\"pageBackgroundColorStyle\":\"#F5F5F5\",\"pageBackgroundColorStyleDark\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2025-12-11T20:13:40+01:00\",\"published_url\":\"\\/livsstil\\/bovaer-pa-pause-hvorfor-er-metanhemmeren-sa-kontroversiell\\/1323103\",\"published_urls_json\":\"[null]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"5\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"livsstil\",\"seodescription\":\"Horfor Bovaer, et tilsetningsstoff for Ã¥ redusere metanutslipp fra kyr, skaper debatt i norsk landbruk. Les om effekter, dyrevelferd og klimamÃ¥l.\",\"seotitle\":\"Bovaer og metanhemmere: Kontroversiell norsk landbrukspolitikk\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"somedescription\":\"Bovaer skaper debatt i Norge: Er syntetiske tilsetningsstoffer veien Ã¥ gÃ¥?\",\"sometitle\":\"Kontroversen rundt Bovaer: Metanhemmeren som splitter\",\"stats_char_count\":\"10189\",\"stats_lix\":\"44\",\"stats_read_time\":\"7minutes\",\"stats_word_count\":\"1576\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, startsiden, livsstil, hvorfor, egen, metanhemmere, klimapolitikk\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"â Aldri jobbet med noe som har skapt sÃ¥ sterke reaksjoner\",\"term\":{},\"title\":\"Bovaer pÃ¥ pause: Hvorfor er metanhemmeren sÃ¥ kontroversiell?\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1323108,\\\"timestamp\\\":1765274730},{\\\"imageId\\\":1324042,\\\"timestamp\\\":1765299457},{\\\"imageId\\\":1324109,\\\"timestamp\\\":1765301037},{\\\"imageId\\\":1324111,\\\"timestamp\\\":1765301168},{\\\"imageId\\\":1324112,\\\"timestamp\\\":1765301176},{\\\"imageId\\\":1324139,\\\"timestamp\\\":1765301842},{\\\"imageId\\\":1324153,\\\"timestamp\\\":1765302190},{\\\"imageId\\\":1324154,\\\"timestamp\\\":1765302270}]\",\"used_image_ids_json\":\"[1230962,1323108,1324042,1324109,1324112,1291483,1246018,1324139,1324111,1324154]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":48},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":23}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
"site_id" : "2",
"image_caption" : "Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.",
"labrador_id" : "",
"keywords" : [
"dyrevelferd",
"bovaer",
"norsk landbruk",
"startsiden",
"livsstil",
"hvorfor",
"egen",
"metanhemmere",
"klimapolitikk"
]
}
Original API Response Item (JSON)
{
"lockSessionId" : "883b53b5-10d0-4a70-801f-fd23795d5b5f",
"has_published" : "56 41 52 65",
"seotitle" : "Bovaer og metanhemmere: Kontroversiell norsk landbrukspolitikk",
"bodytext" : "Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. – Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. – Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. – Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsånden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet. – Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp? Les også: Bovaer – et symbol på avsporing Hvor viktig er ku-metanet? På strak arm anslår Weiby at jordbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altså en stor del av jordbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom. Norsk jordbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. – Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby. Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet. – Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt. – De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper – og norsk pause I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. – Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd. – Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? – De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. – Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. – Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets. På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet. – Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.",
"byline_ids" : [
1027121
],
"stats_read_time" : "7minutes",
"visibility_status" : "P",
"created_by" : "Johnsen, Herman",
"kicker_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
"show_social_header" : "",
"published_url" : "/livsstil/bovaer-pa-pause-hvorfor-er-metanhemmeren-sa-kontroversiell/1323103",
"image_count" : 8,
"lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1765448740}}",
"requiressubscription" : "",
"isContentMarketing" : "",
"title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
"isSpesial" : "",
"stats_char_count" : "10189",
"lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1765448741}}",
"subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
"is_publishedhidden" : "0",
"imageCaption" : "Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.",
"page_template_alias" : "default",
"last_published_by" : [
[
56,
1765304733,
"H"
],
[
41,
1765351142,
"H"
],
[
56,
1765352666,
"H"
],
[
56,
1765360576,
"H"
],
[
41,
1765448744,
"H"
],
[
52,
1765480420,
"A"
],
[
65,
1765529838,
"A"
],
[
65,
1765530036,
"A"
],
[
56,
1765547978,
"A"
]
],
"published" : "2025-12-11T20:13:40+01:00",
"stats_lix" : "44",
"subtitle" : "Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.",
"uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1323108,\"timestamp\":1765274730},{\"imageId\":1324042,\"timestamp\":1765299457},{\"imageId\":1324109,\"timestamp\":1765301037},{\"imageId\":1324111,\"timestamp\":1765301168},{\"imageId\":1324112,\"timestamp\":1765301176},{\"imageId\":1324139,\"timestamp\":1765301842},{\"imageId\":1324153,\"timestamp\":1765302190},{\"imageId\":1324154,\"timestamp\":1765302270}]",
"used_image_ids_json" : "[1230962,1323108,1324042,1324109,1324112,1291483,1246018,1324139,1324111,1324154]",
"kicker" : "Livsstil",
"frontCropUrl" : "?imageId=1323108&panow=100&panoh=35.83&panoy=27.08&panox=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100",
"seodescription" : "Horfor Bovaer, et tilsetningsstoff for å redusere metanutslipp fra kyr, skaper debatt i norsk landbruk. Les om effekter, dyrevelferd og klimamål.",
"publishhidden" : "0",
"pageBackgroundColorStyle" : "#F5F5F5",
"byline_names" : "Herman Arneberg Johnsen",
"showcomments" : "",
"pageBackgroundColorStyleDark" : "",
"showonfp" : "1",
"created" : "2025-12-09T11:04:41+01:00",
"lab_site_id" : "2",
"type" : "article",
"site_id" : "2",
"term" : {},
"readTime" : "5",
"articleNotes" : "Derfor raser striden om Bovaer\n\nMetan, frykt og forskning\n\nSlik ble Bovaer symbol på klimapolitikken",
"noneditorial" : "",
"lab_approved" : "1",
"stats_word_count" : "1576",
"image" : "1323108",
"teaserTitle" : "– Aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner",
"lock" : "",
"sometitle" : "Kontroversen rundt Bovaer: Metanhemmeren som splitter",
"teaserSubtitle" : "",
"summary_short_bodytext" : "",
"modified" : "1765547978",
"pageBackgroundColor" : "",
"hasNotes" : "Derfor raser striden om Bovaer\n\nMetan, frykt og forskning\n\nSlik ble Bovaer symbol på klimapolitikken",
"crop" : {
"pano" : {
"metadata_key" : "fcp",
"croph" : "35.83",
"x" : "0",
"cropw" : "100",
"y" : "27.08"
},
"height" : {
"metadata_key" : "fch",
"x" : "0",
"croph" : "100",
"y" : "0",
"cropw" : "100"
}
},
"articleShortTitle" : "– Aldri sett så sterke reaksjoner",
"title" : "Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?",
"contentMarketingPublisher" : "",
"created_by_name" : "Johnsen, Herman",
"allowRichTextTeasers" : "1",
"hidefromapp" : "",
"tags" : "dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, startsiden, livsstil, hvorfor, egen, metanhemmere, klimapolitikk",
"full_bylines" : [
{
"public_email" : "herman.johnsen@startsiden.no",
"public_phone" : "",
"imageUrl" : "/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17",
"description2" : "<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus på bolig- og teknologiinnhold. \nHan har studert tekst på Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.</p>\n\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd både øst og vest i hovedstaden.</p>\n\n<p>På fritiden liker han å pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra på (og vinne) pub-quizer.</p>\n\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning</p>",
"public_url" : "",
"description" : "Journalist",
"firstname" : "Herman Arneberg",
"id" : 1027121,
"lastname" : "Johnsen",
"slug" : "herman-arneberg-johnsen",
"email" : "herman.johnsen@startsiden.no"
}
],
"somedescription" : "Bovaer skaper debatt i Norge: Er syntetiske tilsetningsstoffer veien å gå?",
"lab_sentToDistribution" : "1",
"id" : "1323103",
"viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":48},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":23}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
"summary_short_title" : "",
"section_tag" : "livsstil",
"status" : "P",
"mainterm" : {},
"published_urls_json" : "[null]",
"siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no"
}
🗄️ Database Row (All Fields)
{
"article_id" : 30106,
"author" : "Herman Arneberg Johnsen",
"category" : "livsstil",
"change_type" : "update",
"content" : "Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. – Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. – Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. – Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsånden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet. – Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp? Les også: Bovaer – et symbol på avsporing Hvor viktig er ku-metanet? På strak arm anslår Weiby at jordbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altså en stor del av jordbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom. Norsk jordbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. – Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby. Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet. – Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt. – De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper – og norsk pause I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. – Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd. – Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? – De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. – Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. – Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets. På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet. – Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.",
"created_at" : "2025-12-12 14:18:29",
"id" : 42016,
"image_local_path" : "/downloads/30106_85f7d9b3906ec15383b09c42632a9b02.webp",
"image_ratio" : null,
"image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1323108.webp?imageId=1323108&width=800&height=600&format=webp",
"image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1323108.webp?imageId=1323108&width=800&height=600&format=webp",
"is_paywalled" : 0,
"is_video" : 0,
"keywords" : "dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, startsiden, livsstil, hvorfor, egen, metanhemmere, klimapolitikk",
"metadata" : "{\"image_caption\":\"Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.\",\"keywords\":[\"dyrevelferd\",\"bovaer\",\"norsk landbruk\",\"startsiden\",\"livsstil\",\"hvorfor\",\"egen\",\"metanhemmere\",\"klimapolitikk\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"Derfor raser striden om Bovaer\\\\n\\\\nMetan, frykt og forskning\\\\n\\\\nSlik ble Bovaer symbol pÃÂ¥ klimapolitikken\\\",\\\"articleShortTitle\\\":\\\"â Aldri sett sÃÂ¥ sterke reaksjoner\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Et tilsetningsstoff som skal fÃÂ¥ kua til ÃÂ¥ rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. â Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt sÃÂ¥ sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 ÃÂ¥rs erfaring med husdyrernæring. FÃÂ¥ kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes pÃÂ¥ markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. NÃÂ¥r kua fÃÂ¥r Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. â Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon pÃÂ¥ rundt 15âÂÂ20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med sÃÂ¥kalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. â Høstes graset seinere og grovere â slik som ofte skjer enkelte steder i Norge â blir effekten av Bovaer ogsÃÂ¥ svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EÃÂS-regelverket er det dermed ogsÃÂ¥ godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsÃÂ¥nden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som ëunaturligû. Det treffer en tidsÃÂ¥nd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker ëreneû, naturlige produkter. Weiby peker pÃÂ¥ at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en ÃÂ¥rrekke â uten at det har skapt samme oppmerksomhet. â Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt pÃÂ¥ kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for ÃÂ¥ opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nÃÂ¥ er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol pÃÂ¥ hele klimapolitikken â og pÃÂ¥ spørsmÃÂ¥let mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til ÃÂ¥ tukle med kua for ÃÂ¥ kutte utslipp? Les ogsÃÂ¥: Bovaer â et symbol pÃÂ¥ avsporÃÂing Hvor viktig er ku-metanet? PÃÂ¥ strak arm anslÃÂ¥r Weiby at jordbruket stÃÂ¥r for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stÃÂ¥ for 4âÂÂ5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altsÃÂ¥ en stor del av jordbrukets klimaregnskap â og vanskelig ÃÂ¥ komme utenom. Norsk jordbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til ÃÂ¥ redusere utslippene med 5 millioner tonn COâÂÂ-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. â Vi klarer ikke ÃÂ¥ redusere sÃÂ¥ mye bare gjennom avl, smÃÂ¥ justeringer i fôring eller tiltak ute pÃÂ¥ jordet, sier Weiby. NÃÂ¥r metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig ÃÂ¥ nÃÂ¥ mÃÂ¥let uten ÃÂ¥ gjøre noe med nettopp metanet. â Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for ÃÂ¥ bÃÂ¥de opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. SÃÂ¥ kan det hende vi pÃÂ¥ sikt kan fase ut bruken nÃÂ¥r effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slÃÂ¥r inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver â eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmÃÂ¥lene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger â bÃÂ¥de pÃÂ¥ dyr og pÃÂ¥ de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet pÃÂ¥ forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for ÃÂ¥ kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader pÃÂ¥ dyr eller miljø. Deretter testes det pÃÂ¥ vertsdyret â i dette tilfellet melkekyr â og pÃÂ¥ produkter som melk og kjøtt. â De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere ÃÂ¥r, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt ÃÂ¥r og sett pÃÂ¥ bÃÂ¥de produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. NÃÂ¥ pÃÂ¥gÃÂ¥r det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig â og hvordan det pÃÂ¥virker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper â og norsk pause I Norge har Bovaer sÃÂ¥ langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute pÃÂ¥ gÃÂ¥rder. De siste par ÃÂ¥rene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. â Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nÃÂ¥ satt pÃÂ¥ pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser pÃÂ¥ danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gÃÂ¥rd gjennomgÃÂ¥s og det tas prøver for ÃÂ¥ finne ut hva som faktisk har skjedd. â Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. â SpørsmÃÂ¥let er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. SÃÂ¥ lenge undersøkelsen i Danmark pÃÂ¥gÃÂ¥r, settes uttestingen pÃÂ¥ melkeku pÃÂ¥ pause. Planen er ÃÂ¥ gjenoppta den nÃÂ¥r man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet â et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker bÃÂ¥de Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke pÃÂ¥ vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmÃÂ¥lene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes pÃÂ¥ pause: â Et ønske om ÃÂ¥ være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? â De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer pÃÂ¥ hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. â Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua fÃÂ¥r skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker pÃÂ¥ at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt COâÂÂ, ikke av norske melkekyr. NÃÂ¥r debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon â og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og fÃÂ¥r spørsmÃÂ¥l fra forbrukere. De stÃÂ¥r midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mÃÂ¥l og en befolkning som bÃÂ¥de vil ha trygg, ërenû mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. â Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et omrÃÂ¥de der man fÃÂ¥r veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, bÃÂ¥de fagfolk og bønder, vegrer seg for ÃÂ¥ uttale seg offentlig av frykt for hets. PÃÂ¥ én mÃÂ¥te opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er ÃÂ¥ holde fast ved det vitenskapelige â legge fram det man faktisk vet, og være ærlig pÃÂ¥ det man ikke vet. â VÃÂ¥r jobb i forskningen er ÃÂ¥ forklare det vi vet, sier han. â Og sÃÂ¥ mÃÂ¥ vi fortsette ÃÂ¥ skaffe mer kunnskap.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1027121],\\\"byline_names\\\":\\\"Herman Arneberg Johnsen\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-12-09T11:04:41+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"35.83\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"27.08\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1323108&panow=100&panoh=35.83&panoy=27.08&panox=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus pÃÂ¥ bolig- og teknologiinnhold. \\\\nHan har studert tekst pÃÂ¥ Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd bÃÂ¥de øst og vest i hovedstaden.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>PÃÂ¥ fritiden liker han ÃÂ¥ pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra pÃÂ¥ (og vinne) pub-quizer.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Herman Arneberg\\\",\\\"id\\\":1027121,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Johnsen\\\",\\\"public_email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"herman-arneberg-johnsen\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Derfor raser striden om Bovaer\\\\n\\\\nMetan, frykt og forskning\\\\n\\\\nSlik ble Bovaer symbol pÃÂ¥ klimapolitikken\\\",\\\"has_published\\\":\\\"56 41 52 65\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1323103\\\",\\\"image\\\":\\\"1323108\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.\\\",\\\"image_count\\\":8,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"Livsstil\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765448740}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765448741}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[56,1765304733,\\\"H\\\"],[41,1765351142,\\\"H\\\"],[56,1765352666,\\\"H\\\"],[56,1765360576,\\\"H\\\"],[41,1765448744,\\\"H\\\"],[52,1765480420,\\\"A\\\"],[65,1765529838,\\\"A\\\"],[65,1765530036,\\\"A\\\"],[56,1765547978,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"883b53b5-10d0-4a70-801f-fd23795d5b5f\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1765547978\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColor\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColorStyle\\\":\\\"#F5F5F5\\\",\\\"pageBackgroundColorStyleDark\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-11T20:13:40+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/bovaer-pa-pause-hvorfor-er-metanhemmeren-sa-kontroversiell\\\\\\/1323103\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"5\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"livsstil\\\",\\\"seodescription\\\":\\\"Horfor Bovaer, et tilsetningsstoff for ÃÂ¥ redusere metanutslipp fra kyr, skaper debatt i norsk landbruk. Les om effekter, dyrevelferd og klimamÃÂ¥l.\\\",\\\"seotitle\\\":\\\"Bovaer og metanhemmere: Kontroversiell norsk landbrukspolitikk\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"somedescription\\\":\\\"Bovaer skaper debatt i Norge: Er syntetiske tilsetningsstoffer veien ÃÂ¥ gÃÂ¥?\\\",\\\"sometitle\\\":\\\"Kontroversen rundt Bovaer: Metanhemmeren som splitter\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"10189\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"44\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"7minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"1576\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, startsiden, livsstil, hvorfor, egen, metanhemmere, klimapolitikk\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"â Aldri jobbet med noe som har skapt sÃÂ¥ sterke reaksjoner\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Bovaer pÃÂ¥ pause: Hvorfor er metanhemmeren sÃÂ¥ kontroversiell?\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1323108,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765274730},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324042,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765299457},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324109,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301037},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324111,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301168},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324112,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301176},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324139,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301842},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324153,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765302190},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324154,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765302270}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[1230962,1323108,1324042,1324109,1324112,1291483,1246018,1324139,1324111,1324154]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":48},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":23}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
"og_title" : null,
"published_at" : "2025-12-11 19:13:40",
"raw_html" : null,
"source_updated_at" : null,
"summary" : "Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.",
"tags" : null,
"title" : "Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?",
"twitter_title" : null,
"version" : 2
}
Version 1
2025-12-11 20:57:55
Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?
NEW
Author: Herman Arneberg Johnsen
Published: 2025-12-11 19:13:40
Category: livsstil
📝 Summary
Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.
📄 Full Content (8160 chars)
Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. – Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. – Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. – Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsånden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet. – Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp? Les også: Bovaer – et symbol på avsporing Hvor viktig er ku-metanet? På strak arm anslår Weiby at landbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altså en stor del av landbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom. Norsk landbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. – Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby. Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet. – Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt. – De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper – og norsk pause I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. – Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd. – Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? – De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. – Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. – Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets. På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet. – Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, metanhemmere, startsiden, klimapolitikk, egen, livsstil, hvorfor
🔍 All Metadata (JSON)
{
"image_caption" : "Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.",
"keywords" : [
"dyrevelferd",
"bovaer",
"norsk landbruk",
"metanhemmere",
"startsiden",
"klimapolitikk",
"egen",
"livsstil",
"hvorfor"
],
"labrador_id" : "",
"raw_json_item" : "{\"articleNotes\":\"Derfor raser striden om Bovaer\\n\\nMetan, frykt og forskning\\n\\nSlik ble Bovaer symbol pÃ¥ klimapolitikken\",\"bodytext\":\"Et tilsetningsstoff som skal fÃ¥ kua til Ã¥ rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. â Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt sÃ¥ sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 Ã¥rs erfaring med husdyrernæring. FÃ¥ kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes pÃ¥ markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. NÃ¥r kua fÃ¥r Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. â Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon pÃ¥ rundt 15â20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med sÃ¥kalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. â Høstes graset seinere og grovere â slik som ofte skjer enkelte steder i Norge â blir effekten av Bovaer ogsÃ¥ svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EÃS-regelverket er det dermed ogsÃ¥ godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsÃ¥nden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsÃ¥nd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker pÃ¥ at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en Ã¥rrekke â uten at det har skapt samme oppmerksomhet. â Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt pÃ¥ kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for Ã¥ opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nÃ¥ er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol pÃ¥ hele klimapolitikken â og pÃ¥ spørsmÃ¥let mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til Ã¥ tukle med kua for Ã¥ kutte utslipp? Les ogsÃ¥: Bovaer â et symbol pÃ¥ avsporÂing Hvor viktig er ku-metanet? PÃ¥ strak arm anslÃ¥r Weiby at landbruket stÃ¥r for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stÃ¥ for 4â5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altsÃ¥ en stor del av landbrukets klimaregnskap â og vanskelig Ã¥ komme utenom. Norsk landbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til Ã¥ redusere utslippene med 5 millioner tonn COâ-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. â Vi klarer ikke Ã¥ redusere sÃ¥ mye bare gjennom avl, smÃ¥ justeringer i fôring eller tiltak ute pÃ¥ jordet, sier Weiby. NÃ¥r metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig Ã¥ nÃ¥ mÃ¥let uten Ã¥ gjøre noe med nettopp metanet. â Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for Ã¥ bÃ¥de opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. SÃ¥ kan det hende vi pÃ¥ sikt kan fase ut bruken nÃ¥r effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slÃ¥r inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver â eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmÃ¥lene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger â bÃ¥de pÃ¥ dyr og pÃ¥ de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet pÃ¥ forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for Ã¥ kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader pÃ¥ dyr eller miljø. Deretter testes det pÃ¥ vertsdyret â i dette tilfellet melkekyr â og pÃ¥ produkter som melk og kjøtt. â De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere Ã¥r, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt Ã¥r og sett pÃ¥ bÃ¥de produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. NÃ¥ pÃ¥gÃ¥r det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig â og hvordan det pÃ¥virker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper â og norsk pause I Norge har Bovaer sÃ¥ langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute pÃ¥ gÃ¥rder. De siste par Ã¥rene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. â Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nÃ¥ satt pÃ¥ pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser pÃ¥ danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gÃ¥rd gjennomgÃ¥s og det tas prøver for Ã¥ finne ut hva som faktisk har skjedd. â Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. â SpørsmÃ¥let er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. SÃ¥ lenge undersøkelsen i Danmark pÃ¥gÃ¥r, settes uttestingen pÃ¥ melkeku pÃ¥ pause. Planen er Ã¥ gjenoppta den nÃ¥r man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet â et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker bÃ¥de Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke pÃ¥ vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmÃ¥lene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes pÃ¥ pause: â Et ønske om Ã¥ være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? â De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer pÃ¥ hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. â Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua fÃ¥r skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker pÃ¥ at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt COâ, ikke av norske melkekyr. NÃ¥r debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon â og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og fÃ¥r spørsmÃ¥l fra forbrukere. De stÃ¥r midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mÃ¥l og en befolkning som bÃ¥de vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. â Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et omrÃ¥de der man fÃ¥r veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, bÃ¥de fagfolk og bønder, vegrer seg for Ã¥ uttale seg offentlig av frykt for hets. PÃ¥ én mÃ¥te opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er Ã¥ holde fast ved det vitenskapelige â legge fram det man faktisk vet, og være ærlig pÃ¥ det man ikke vet. â VÃ¥r jobb i forskningen er Ã¥ forklare det vi vet, sier han. â Og sÃ¥ mÃ¥ vi fortsette Ã¥ skaffe mer kunnskap.\",\"byline_ids\":[1027121],\"byline_names\":\"Herman Arneberg Johnsen\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-12-09T11:04:41+01:00\",\"created_by\":\"Johnsen, Herman\",\"created_by_name\":\"Johnsen, Herman\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1323108&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Journalist\",\"description2\":\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus pÃ¥ bolig- og teknologiinnhold. \\nHan har studert tekst pÃ¥ Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\/p>\\n\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd bÃ¥de øst og vest i hovedstaden.<\\/p>\\n\\n<p>PÃ¥ fritiden liker han Ã¥ pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra pÃ¥ (og vinne) pub-quizer.<\\/p>\\n\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\/p>\",\"email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"firstname\":\"Herman Arneberg\",\"id\":1027121,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\",\"lastname\":\"Johnsen\",\"public_email\":\"herman.johnsen@startsiden.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"herman-arneberg-johnsen\"}],\"hasNotes\":\"Derfor raser striden om Bovaer\\n\\nMetan, frykt og forskning\\n\\nSlik ble Bovaer symbol pÃ¥ klimapolitikken\",\"has_published\":\"56 41 52\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1323103\",\"image\":\"1323108\",\"imageCaption\":\"Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.\",\"image_count\":8,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"Livsstil\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765448740}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765448741}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[56,1765304733,\"H\"],[41,1765351142,\"H\"],[56,1765352666,\"H\"],[56,1765360576,\"H\"],[41,1765448744,\"H\"],[52,1765480420,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"f656b608-9d41-4bc1-9f1d-11e0a4e0c229\",\"mainterm\":{},\"noneditorial\":\"\",\"pageBackgroundColor\":\"\",\"pageBackgroundColorStyle\":\"#F5F5F5\",\"pageBackgroundColorStyleDark\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2025-12-11T20:13:40+01:00\",\"published_url\":\"\\/livsstil\\/bovaer-pa-pause-hvorfor-er-metanhemmeren-sa-kontroversiell\\/1323103\",\"published_urls_json\":\"[null]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"5\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"livsstil\",\"seodescription\":\"Horfor Bovaer, et tilsetningsstoff for Ã¥ redusere metanutslipp fra kyr, skaper debatt i norsk landbruk. Les om effekter, dyrevelferd og klimamÃ¥l.\",\"seotitle\":\"Bovaer og metanhemmere: Kontroversiell norsk landbrukspolitikk\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"somedescription\":\"Bovaer skaper debatt i Norge: Er syntetiske tilsetningsstoffer veien Ã¥ gÃ¥?\",\"sometitle\":\"Kontroversen rundt Bovaer: Metanhemmeren som splitter\",\"stats_char_count\":\"10193\",\"stats_lix\":\"44\",\"stats_read_time\":\"7minutes\",\"stats_word_count\":\"1576\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, metanhemmere, startsiden, klimapolitikk, egen, livsstil, hvorfor\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"\",\"term\":{},\"title\":\"Bovaer pÃ¥ pause: Hvorfor er metanhemmeren sÃ¥ kontroversiell?\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1323108,\\\"timestamp\\\":1765274730},{\\\"imageId\\\":1324042,\\\"timestamp\\\":1765299457},{\\\"imageId\\\":1324109,\\\"timestamp\\\":1765301037},{\\\"imageId\\\":1324111,\\\"timestamp\\\":1765301168},{\\\"imageId\\\":1324112,\\\"timestamp\\\":1765301176},{\\\"imageId\\\":1324139,\\\"timestamp\\\":1765301842},{\\\"imageId\\\":1324153,\\\"timestamp\\\":1765302190},{\\\"imageId\\\":1324154,\\\"timestamp\\\":1765302270}]\",\"used_image_ids_json\":\"[1230962,1323108,1324042,1324109,1324112,1291483,1246018,1324139,1324111,1324154]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":48},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":23}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
"site_id" : "2"
}
Original API Response Item (JSON)
{
"created" : "2025-12-09T11:04:41+01:00",
"showonfp" : "1",
"articleNotes" : "Derfor raser striden om Bovaer\n\nMetan, frykt og forskning\n\nSlik ble Bovaer symbol på klimapolitikken",
"readTime" : "5",
"term" : {},
"site_id" : "2",
"type" : "article",
"lab_site_id" : "2",
"teaserTitle" : "",
"stats_word_count" : "1576",
"image" : "1323108",
"lab_approved" : "1",
"noneditorial" : "",
"pageBackgroundColor" : "",
"summary_short_bodytext" : "",
"teaserSubtitle" : "",
"sometitle" : "Kontroversen rundt Bovaer: Metanhemmeren som splitter",
"lock" : "",
"created_by_name" : "Johnsen, Herman",
"contentMarketingPublisher" : "",
"title" : "Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?",
"crop" : {
"height" : {
"x" : "0",
"croph" : "100",
"cropw" : "100",
"y" : "0",
"metadata_key" : "fch"
},
"pano" : {
"y" : "0",
"cropw" : "100",
"x" : "0",
"croph" : "100",
"metadata_key" : "fcp"
}
},
"hasNotes" : "Derfor raser striden om Bovaer\n\nMetan, frykt og forskning\n\nSlik ble Bovaer symbol på klimapolitikken",
"somedescription" : "Bovaer skaper debatt i Norge: Er syntetiske tilsetningsstoffer veien å gå?",
"full_bylines" : [
{
"public_email" : "herman.johnsen@startsiden.no",
"public_phone" : "",
"imageUrl" : "/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17",
"description2" : "<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus på bolig- og teknologiinnhold. \nHan har studert tekst på Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.</p>\n\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd både øst og vest i hovedstaden.</p>\n\n<p>På fritiden liker han å pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra på (og vinne) pub-quizer.</p>\n\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning</p>",
"public_url" : "",
"description" : "Journalist",
"firstname" : "Herman Arneberg",
"id" : 1027121,
"lastname" : "Johnsen",
"email" : "herman.johnsen@startsiden.no",
"slug" : "herman-arneberg-johnsen"
}
],
"hidefromapp" : "",
"tags" : "dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, metanhemmere, startsiden, klimapolitikk, egen, livsstil, hvorfor",
"summary_short_title" : "",
"viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":48},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":23}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
"lab_sentToDistribution" : "1",
"id" : "1323103",
"siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
"published_urls_json" : "[null]",
"status" : "P",
"mainterm" : {},
"section_tag" : "livsstil",
"byline_ids" : [
1027121
],
"bodytext" : "Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. – Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. – Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. – Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsånden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet. – Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp? Les også: Bovaer – et symbol på avsporing Hvor viktig er ku-metanet? På strak arm anslår Weiby at landbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altså en stor del av landbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom. Norsk landbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. – Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby. Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet. – Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt. – De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper – og norsk pause I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. – Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd. – Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? – De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. – Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. – Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets. På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet. – Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.",
"seotitle" : "Bovaer og metanhemmere: Kontroversiell norsk landbrukspolitikk",
"lockSessionId" : "f656b608-9d41-4bc1-9f1d-11e0a4e0c229",
"has_published" : "56 41 52",
"visibility_status" : "P",
"stats_read_time" : "7minutes",
"show_social_header" : "",
"kicker_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
"created_by" : "Johnsen, Herman",
"title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
"isContentMarketing" : "",
"requiressubscription" : "",
"published_url" : "/livsstil/bovaer-pa-pause-hvorfor-er-metanhemmeren-sa-kontroversiell/1323103",
"lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1765448740}}",
"image_count" : 8,
"page_template_alias" : "default",
"imageCaption" : "Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.",
"is_publishedhidden" : "0",
"subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
"stats_char_count" : "10193",
"isSpesial" : "",
"lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1765448741}}",
"subtitle" : "Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.",
"stats_lix" : "44",
"published" : "2025-12-11T20:13:40+01:00",
"last_published_by" : [
[
56,
1765304733,
"H"
],
[
41,
1765351142,
"H"
],
[
56,
1765352666,
"H"
],
[
56,
1765360576,
"H"
],
[
41,
1765448744,
"H"
],
[
52,
1765480420,
"A"
]
],
"publishhidden" : "0",
"seodescription" : "Horfor Bovaer, et tilsetningsstoff for å redusere metanutslipp fra kyr, skaper debatt i norsk landbruk. Les om effekter, dyrevelferd og klimamål.",
"pageBackgroundColorStyle" : "#F5F5F5",
"frontCropUrl" : "?imageId=1323108&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100",
"kicker" : "Livsstil",
"used_image_ids_json" : "[1230962,1323108,1324042,1324109,1324112,1291483,1246018,1324139,1324111,1324154]",
"uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1323108,\"timestamp\":1765274730},{\"imageId\":1324042,\"timestamp\":1765299457},{\"imageId\":1324109,\"timestamp\":1765301037},{\"imageId\":1324111,\"timestamp\":1765301168},{\"imageId\":1324112,\"timestamp\":1765301176},{\"imageId\":1324139,\"timestamp\":1765301842},{\"imageId\":1324153,\"timestamp\":1765302190},{\"imageId\":1324154,\"timestamp\":1765302270}]",
"pageBackgroundColorStyleDark" : "",
"showcomments" : "",
"byline_names" : "Herman Arneberg Johnsen"
}
🗄️ Database Row (All Fields)
{
"article_id" : 30106,
"author" : "Herman Arneberg Johnsen",
"category" : "livsstil",
"change_type" : "new",
"content" : "Et tilsetningsstoff som skal få kua til å rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. – Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt så sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 års erfaring med husdyrernæring. Få kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes på markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. Når kua får Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. – Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon på rundt 15–20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med såkalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. – Høstes graset seinere og grovere – slik som ofte skjer enkelte steder i Norge – blir effekten av Bovaer også svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EØS-regelverket er det dermed også godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsånden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som «unaturlig». Det treffer en tidsånd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker «rene», naturlige produkter. Weiby peker på at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en årrekke – uten at det har skapt samme oppmerksomhet. – Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt på kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for å opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nå er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol på hele klimapolitikken – og på spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til å tukle med kua for å kutte utslipp? Les også: Bovaer – et symbol på avsporing Hvor viktig er ku-metanet? På strak arm anslår Weiby at landbruket står for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stå for 4–5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altså en stor del av landbrukets klimaregnskap – og vanskelig å komme utenom. Norsk landbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. – Vi klarer ikke å redusere så mye bare gjennom avl, små justeringer i fôring eller tiltak ute på jordet, sier Weiby. Når metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig å nå målet uten å gjøre noe med nettopp metanet. – Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for å både opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Så kan det hende vi på sikt kan fase ut bruken når effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slår inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmålene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger – både på dyr og på de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet på forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for å kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader på dyr eller miljø. Deretter testes det på vertsdyret – i dette tilfellet melkekyr – og på produkter som melk og kjøtt. – De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere år, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt år og sett på både produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. Nå pågår det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig – og hvordan det påvirker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper – og norsk pause I Norge har Bovaer så langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute på gårder. De siste par årene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. – Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nå satt på pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser på danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gård gjennomgås og det tas prøver for å finne ut hva som faktisk har skjedd. – Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. – Spørsmålet er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. Så lenge undersøkelsen i Danmark pågår, settes uttestingen på melkeku på pause. Planen er å gjenoppta den når man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet – et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker både Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke på vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmålene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes på pause: – Et ønske om å være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? – De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer på hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. – Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua får skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker på at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt CO₂, ikke av norske melkekyr. Når debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon – og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og får spørsmål fra forbrukere. De står midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mål og en befolkning som både vil ha trygg, «ren» mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. – Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et område der man får veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, både fagfolk og bønder, vegrer seg for å uttale seg offentlig av frykt for hets. På én måte opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er å holde fast ved det vitenskapelige – legge fram det man faktisk vet, og være ærlig på det man ikke vet. – Vår jobb i forskningen er å forklare det vi vet, sier han. – Og så må vi fortsette å skaffe mer kunnskap.",
"created_at" : "2025-12-11 20:57:55",
"id" : 39901,
"image_local_path" : "/downloads/30106_85f7d9b3906ec15383b09c42632a9b02.webp",
"image_ratio" : null,
"image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1323108.webp?imageId=1323108&width=800&height=600&format=webp",
"image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1323108.webp?imageId=1323108&width=800&height=600&format=webp",
"is_paywalled" : 0,
"is_video" : 0,
"keywords" : "dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, metanhemmere, startsiden, klimapolitikk, egen, livsstil, hvorfor",
"metadata" : "{\"image_caption\":\"Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.\",\"keywords\":[\"dyrevelferd\",\"bovaer\",\"norsk landbruk\",\"metanhemmere\",\"startsiden\",\"klimapolitikk\",\"egen\",\"livsstil\",\"hvorfor\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"articleNotes\\\":\\\"Derfor raser striden om Bovaer\\\\n\\\\nMetan, frykt og forskning\\\\n\\\\nSlik ble Bovaer symbol pÃÂ¥ klimapolitikken\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Et tilsetningsstoff som skal fÃÂ¥ kua til ÃÂ¥ rape mindre metan, høres kanskje enkelt og uskyldig ut. Likevel har fôrtilsetningen Bovaer blitt et av de mest betente temaene i norsk landbrukspolitikk og i kommentarfeltene. â Jeg har aldri jobbet med noe som har skapt sÃÂ¥ sterke reaksjoner, sier Kim Viggo Weiby, fagsjef for klima og bærekraft i Animalia til ABC Nyheter. Han har jobbet med metanhemmere siden 2017, og har 15 ÃÂ¥rs erfaring med husdyrernæring. FÃÂ¥ kjenner Bovaer bedre enn ham. Hva er egentlig Bovaer? Bovaer er én av flere metanhemmere som finnes pÃÂ¥ markedet i dag, forklarer Weiby oss over telefon. Stoffet er syntetisk, utviklet av selskapet DSM-Firmenich, og omtales gjerne som en enzymhemmer. NÃÂ¥r kua fÃÂ¥r Bovaer i fôret, hemmer stoffet det siste trinnet i prosessen der hydrogengass omdannes til metan i vomma. Resultatet er at kua ganske umiddelbart slipper ut mindre metan. â Det er gjort over 90 fagfellevurderte forsøk med Bovaer verden over, sier Weiby. I internasjonale metastudier ser man typisk rundt 30 prosent reduksjon i metanutslipp fra melkekyr. Her til lands er effekten noe lavere. Her viser forsøk som regel en reduksjon pÃÂ¥ rundt 15âÂÂ20 prosent. Det skyldes blant annet at norske kyr fôres annerledes enn i mange andre land. I Norge bruker man ensilert gress (surfôr) og kraftfôr separat, mens mange andre land fôrer med sÃÂ¥kalte fullfôrmikser der blant annet mais og annet fôr blandes til en jevn masse. â Høstes graset seinere og grovere â slik som ofte skjer enkelte steder i Norge â blir effekten av Bovaer ogsÃÂ¥ svakere, forteller han.. Selve stoffet er godkjent av det europeiske mattryggingsorganet EFSA til bruk i melkekubesetninger. Gjennom EÃÂS-regelverket er det dermed ogsÃÂ¥ godkjent i Norge. Syntetisk i strid med tidsÃÂ¥nden En del av motstanden mot Bovaer handler om at det er syntetisk og oppleves som ëunaturligû. Det treffer en tidsÃÂ¥nd der mange er skeptiske til ultraprosessert mat og ønsker ëreneû, naturlige produkter. Weiby peker pÃÂ¥ at fôrindustrien i praksis har brukt syntetiske tilsetningsstoffer i en ÃÂ¥rrekke â uten at det har skapt samme oppmerksomhet. â Alle vitaminene vi bruker i kraftfôr er syntetiske. Vi har lenge tilsatt stoffer i fôret som har en bestemt effekt pÃÂ¥ kua. For oss som jobber med husdyrernæring er ikke dette noe nytt, men faktisk i mange tilfeller avgjørende for ÃÂ¥ opprettholde en god dyrehelse. Forskjellen nÃÂ¥ er at dette tilsetningsstoffet ikke bare handler om dyrehelse eller produksjon, men om klima. Det gjør debatten mer ladet. Bovaer blir fort et symbol pÃÂ¥ hele klimapolitikken â og pÃÂ¥ spørsmÃÂ¥let mange stiller seg: Hvor mye er vi villige til ÃÂ¥ tukle med kua for ÃÂ¥ kutte utslipp? Les ogsÃÂ¥: Bovaer â et symbol pÃÂ¥ avsporÃÂing Hvor viktig er ku-metanet? PÃÂ¥ strak arm anslÃÂ¥r Weiby at landbruket stÃÂ¥r for rundt 10 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og at metan utgjør omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Dermed kan husdyrmetan kanskje stÃÂ¥ for 4âÂÂ5 prosent av de totale norske utslippene. Det stemmer med tall fra SSB. Metan er altsÃÂ¥ en stor del av landbrukets klimaregnskap â og vanskelig ÃÂ¥ komme utenom. Norsk landbruk har forpliktet seg gjennom en klimaavtale til ÃÂ¥ redusere utslippene med 5 millioner tonn COâÂÂ-ekvivalenter. Det er et betydelig kutt. â Vi klarer ikke ÃÂ¥ redusere sÃÂ¥ mye bare gjennom avl, smÃÂ¥ justeringer i fôring eller tiltak ute pÃÂ¥ jordet, sier Weiby. NÃÂ¥r metan utgjør halvparten av utslippene fra sektoren, mener han det i praksis er umulig ÃÂ¥ nÃÂ¥ mÃÂ¥let uten ÃÂ¥ gjøre noe med nettopp metanet. â Bruk av metanhemmere kan være et viktig verktøy for ÃÂ¥ bÃÂ¥de opprettholde den viktige norske grasbaserte produksjonen av mjølk og kjøtt, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. SÃÂ¥ kan det hende vi pÃÂ¥ sikt kan fase ut bruken nÃÂ¥r effekten av andre mer langvarige tiltak som for eksempel avl eller agronomiske tiltak slÃÂ¥r inn for fullt, fortsetter han. Bovaer: Mirakelpulver â eller klimaskandale? Hva vet vi om dyrevelferd og langtidsvirkninger? Et av kjernespørsmÃÂ¥lene i kontroversen har handlet om dyrevelferd og mulige langtidsvirkninger â bÃÂ¥de pÃÂ¥ dyr og pÃÂ¥ de som spiser og drikker produktene. EFSA-godkjenningen krever omfattende dokumentasjon. Først testes stoffet pÃÂ¥ forsøksdyr som rotter og mus, blant annet for ÃÂ¥ kartlegge toleransegrenser og sikre at det ikke gir skader pÃÂ¥ dyr eller miljø. Deretter testes det pÃÂ¥ vertsdyret â i dette tilfellet melkekyr â og pÃÂ¥ produkter som melk og kjøtt. â De vitenskapelige forsøkene er ofte ikke langtidsforsøk i betydningen flere ÃÂ¥r, sier Weiby. I Norge har man kjørt studier der man har fulgt dyr i felt over et helt ÃÂ¥r og sett pÃÂ¥ bÃÂ¥de produksjon og dyrevelferd. Samtidig erkjenner han at det fortsatt er kunnskapshull. NÃÂ¥ pÃÂ¥gÃÂ¥r det blant annet undersøkelser av hva som skjer ved høyere doser enn det som har vært vanlig â og hvordan det pÃÂ¥virker fôropptak, melkeproduksjon og dyrevelferd. Danske varsellamper â og norsk pause I Norge har Bovaer sÃÂ¥ langt vært testet ut i kontrollerte forsøk, blant annet ved NMBU, samt i feltforsøk ute pÃÂ¥ gÃÂ¥rder. De siste par ÃÂ¥rene har Tine gjennomført en pilot der et utvalg melkeprodusenter har brukt Bovaer i praksis. â Mot slutten var det nesten 100 melkeprodusenter som testet Bovaer, forteller Weiby. Denne piloten er nÃÂ¥ satt pÃÂ¥ pause, etter at det ble rapportert ulike hendelser pÃÂ¥ danske bruk som hadde tatt i bruk Bovaer. Foreløpig er det uklart hva som ligger bak disse hendelsene. Det er satt i gang en undersøkelse, der hver enkelt gÃÂ¥rd gjennomgÃÂ¥s og det tas prøver for ÃÂ¥ finne ut hva som faktisk har skjedd. â Dyr blir syke innimellom uansett, sier Weiby. â SpørsmÃÂ¥let er om det skyldes Bovaer, overdosering, eller helt andre faktorer. SÃÂ¥ lenge undersøkelsen i Danmark pÃÂ¥gÃÂ¥r, settes uttestingen pÃÂ¥ melkeku pÃÂ¥ pause. Planen er ÃÂ¥ gjenoppta den nÃÂ¥r man har bedre oversikt. Samtidig fortsetter Metanhub-prosjektet â et bransjesamarbeid der norske fagmiljøer undersøker bÃÂ¥de Bovaer og flere andre metanhemmere under norske forhold. Prosjektet settes ikke pÃÂ¥ vent, men akkurat Bovaer behandles mer forsiktig inntil spørsmÃÂ¥lene fra Danmark er bedre besvart. Metanhemmere settes pÃÂ¥ pause: â Et ønske om ÃÂ¥ være føre var Bøndenes dilemma: Kostnader, skyld og usikkerhetHvordan møter bøndene alt dette? â De er ganske delt, svarer Weiby. Noen er bekymret for økonomien. Metanhemmere koster penger, og Bovaer gir ikke høyere produksjon som kan veie opp for utgiften. For bonden er det i utgangspunktet bare en kostnad. Andre reagerer pÃÂ¥ hvordan kua blir framstilt i klimadebatten. â Mange bønder er fortvilet over at det virker som om kua fÃÂ¥r skylda for mye av klimaproblemene, sier han. De peker pÃÂ¥ at dagens klimakrise i hovedsak er drevet av utslipp av fossilt COâÂÂ, ikke av norske melkekyr. NÃÂ¥r debatten likevel samler seg om kua, skaper det frustrasjon â og gjør noen ekstra skeptiske til tiltak som Bovaer. En del bønder er dessuten rett og slett usikre. De opplever at det er mye vi ikke vet og ønsker mer informasjon før de eventuelt tar i bruk tilsetningsstoffet. Samtidig opplever Weiby at det, jevnt over, er stor tillit til forskningen og til arbeidet som gjøres i Metanhub og ved universitetene. Bøndene følger med i sosiale medier, ser reaksjonene og fÃÂ¥r spørsmÃÂ¥l fra forbrukere. De stÃÂ¥r midt i spennet mellom faglige anbefalinger, politiske mÃÂ¥l og en befolkning som bÃÂ¥de vil ha trygg, ërenû mat og lave utslipp. Frykt, hets og manglende tillit til kunnskap Bovaer er ikke bare en faglig diskusjon. Det er blitt en sak der følelser, frykt og mistillit spiller en stor rolle. Weiby merker det tydelig. â Alle vi som jobber med metanhemmere opplever at dette er et omrÃÂ¥de der man fÃÂ¥r veldig mye kritikk, sier han. Han forteller om sterke reaksjoner i kommentarfelt og i direkte tilbakemeldinger. Flere han kjenner, bÃÂ¥de fagfolk og bønder, vegrer seg for ÃÂ¥ uttale seg offentlig av frykt for hets. PÃÂ¥ én mÃÂ¥te opplever Weiby det som positivt at folk er engasjerte og opptatt av norsk, trygg mat. Samtidig mener han at fagmiljøenes viktigste oppgave er ÃÂ¥ holde fast ved det vitenskapelige â legge fram det man faktisk vet, og være ærlig pÃÂ¥ det man ikke vet. â VÃÂ¥r jobb i forskningen er ÃÂ¥ forklare det vi vet, sier han. â Og sÃÂ¥ mÃÂ¥ vi fortsette ÃÂ¥ skaffe mer kunnskap.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1027121],\\\"byline_names\\\":\\\"Herman Arneberg Johnsen\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-12-09T11:04:41+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Johnsen, Herman\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1323108&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Journalist\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Herman Arneberg Johnsen er journalist i ABC Nyheter, med fokus pÃÂ¥ bolig- og teknologiinnhold. \\\\nHan har studert tekst pÃÂ¥ Westerdals, og har tidligere jobbet som freelancer og som innholdsprodusent i Filmweb.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Han er født og oppvokst i Oslo, og har bodd bÃÂ¥de øst og vest i hovedstaden.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>PÃÂ¥ fritiden liker han ÃÂ¥ pusle med planter og akvarium, binge TV-serier og dra pÃÂ¥ (og vinne) pub-quizer.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Tech, kjøkken og underholdning<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Herman Arneberg\\\",\\\"id\\\":1027121,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1230962&cropw=59.11&whRatio=0.67&x=20.12&bbRatio=1&croph=59.17\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Johnsen\\\",\\\"public_email\\\":\\\"herman.johnsen@startsiden.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"herman-arneberg-johnsen\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Derfor raser striden om Bovaer\\\\n\\\\nMetan, frykt og forskning\\\\n\\\\nSlik ble Bovaer symbol pÃÂ¥ klimapolitikken\\\",\\\"has_published\\\":\\\"56 41 52\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1323103\\\",\\\"image\\\":\\\"1323108\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Tarmgass fra disse to og i underkant av 900.000 andre kyr utgjør nær 4 prosent av de totale norske klimautslippene.\\\",\\\"image_count\\\":8,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"Livsstil\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765448740}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765448741}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[56,1765304733,\\\"H\\\"],[41,1765351142,\\\"H\\\"],[56,1765352666,\\\"H\\\"],[56,1765360576,\\\"H\\\"],[41,1765448744,\\\"H\\\"],[52,1765480420,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"f656b608-9d41-4bc1-9f1d-11e0a4e0c229\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColor\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColorStyle\\\":\\\"#F5F5F5\\\",\\\"pageBackgroundColorStyleDark\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-11T20:13:40+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/bovaer-pa-pause-hvorfor-er-metanhemmeren-sa-kontroversiell\\\\\\/1323103\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"5\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"livsstil\\\",\\\"seodescription\\\":\\\"Horfor Bovaer, et tilsetningsstoff for ÃÂ¥ redusere metanutslipp fra kyr, skaper debatt i norsk landbruk. Les om effekter, dyrevelferd og klimamÃÂ¥l.\\\",\\\"seotitle\\\":\\\"Bovaer og metanhemmere: Kontroversiell norsk landbrukspolitikk\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"somedescription\\\":\\\"Bovaer skaper debatt i Norge: Er syntetiske tilsetningsstoffer veien ÃÂ¥ gÃÂ¥?\\\",\\\"sometitle\\\":\\\"Kontroversen rundt Bovaer: Metanhemmeren som splitter\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"10193\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"44\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"7minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"1576\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"dyrevelferd, bovaer, norsk landbruk, metanhemmere, startsiden, klimapolitikk, egen, livsstil, hvorfor\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Bovaer pÃÂ¥ pause: Hvorfor er metanhemmeren sÃÂ¥ kontroversiell?\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1323108,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765274730},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324042,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765299457},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324109,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301037},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324111,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301168},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324112,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301176},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324139,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765301842},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324153,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765302190},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1324154,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765302270}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[1230962,1323108,1324042,1324109,1324112,1291483,1246018,1324139,1324111,1324154]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":48},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":23}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
"og_title" : null,
"published_at" : "2025-12-11 19:13:40",
"raw_html" : null,
"source_updated_at" : null,
"summary" : "Studier sier det er ufarlig i kjøtt og melk, men stoffet skaper hard debatt Norge.",
"tags" : null,
"title" : "Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?",
"twitter_title" : null,
"version" : 1
}