KuppbĂžlgen i Vest-Afrika er ikke et farvel til demokratiet
KuppforsÞket i Benin pÄ sÞndag fÞyer seg inn i rekken av faktiske og mislykkede maktovertakelser i Vest-Afrika. Bak ligger en voksende legitimitetskrise. Folk protesterer ikke mot demokrati, men mot systemer som har mistet evnen til Ä levere trygghet, ansvarlighet og rettferdighet.
Denne kronikken ble fĂžrst publisert av Panorama nyheter. PĂ„ sĂžndag slo myndighetene i Benin ned pĂ„ et nytt kuppforsĂžk. Vest-Afrika har i det siste opplevd en ny bĂžlge av militĂŠre maktovertakelser. Det oppsiktsvekkende er ikke kuppene i seg selv, men folkemassene som stĂžtter dem. I Burkina Faso, Guinea-Bissau og nylig Benin ser vi noe langt dypere enn en regional politisk krise; et legitimitetsopprĂžr mot stater som fortsatt kaller seg demokratiske, men som for mange ikke lenger fungerer som det. Det bekymrer investorer, diplomater og forskere. Et mislykket bĂŠrekraftsmĂ„l? BĂŠrekraftsmĂ„l (SDG) 16 â mĂ„let om fred, rettferdighet og sterke institusjoner â skulle bidra nettopp til det demokratiske fundamentet. Men nĂ„r vi ser pĂ„ utviklingen i Vest-Afrika, melder et annet spĂžrsmĂ„l seg: Er det folket som svikter ideen bak SDG 16, eller er det SDG 16 som svikter folket? Svaret ligger i en skjev samfunnskontrakt, ikke i manglende demokratiske holdninger hos befolkningen. I flere land har myndighetene fĂ„tt internasjonal ros for Ă„ holde valg, etablere tilsynsorganer og formelt styrke rettsstaten. Slik landenes kontrakt med FNs mĂ„l er. Likevel opplever vanlige borgere at disse institusjonene i praksis er lite annet enn symboler. De ser politi som misbruker makt, domstoler som fĂžlger politiske ordrer og politikere som belĂžnner egne nettverk. Det politiske systemet er kanskje demokratisk i formen, men ikke i praksis. MilitĂŠr intervensjon som siste utvei Det at det kun er demokrati pĂ„ papiret forklarer hvorfor ledere som Burkina Fasos president, kaptein Ibrahim TraorĂ©, fĂ„r bred stĂžtte â ogsĂ„ langt utenfor eget land. Med referanser til Thomas Sankara, som var president i Burkina Faso pĂ„ 80-tallet, sine lĂžfter om antikorrupsjon og suverenitet, treffer TraorĂ© en nerve hos unge som er lei av et system som leverer lite. Mange ser militĂŠr intervensjon som siste utvei nĂ„r sivile ledere ikke lenger gir hĂ„p om forandring. Samtidig viser TraorĂ© paradokset som preger regionen. Under hans styre er pressefriheten innsnevret, sivile rettigheter svekket og valgene skjĂžvet til 2029. Det som omtales som «sterke institusjoner» i internasjonale rammeverk, er i praksis blitt mer sĂ„rbare. Konflikten i landet har forverret seg. Populariteten hans avspeiler ikke motstand mot demokratisk fremgang, men dyp frustrasjon med et system som lenge har sviktet. Lettelse snarere enn frykt Guinea-Bissau illustrerer det samme mĂžnsteret. Kuppet 26. november ble mĂžtt med lettelse snarere enn frykt. Etter Ă„r med korrupsjon, politisk kaos og mistanke om kriminelle nettverk i staten, sĂ„ mange kuppet som det eneste realistiske «oppryddingsverktĂžyet». I Benin â ofte trukket frem som et demokratisk forbilde â kom kuppforsĂžket etter Ăžkende misnĂžye med maktkonsentrasjon og svekket pluralisme. PĂ„ mitt besĂžk i Benin i 2019 kom frustrasjonen klart til uttrykk, en museumsguide pĂ„ det gamle slavemottaket i Ouidah svarte pĂ„ et av mine mange spĂžrsmĂ„l: «Hvordan kan et folk som fortsatt styres av de samme familiene som gjorde seg rike pĂ„ slavehandelen, ha tillit i folket?» NĂ„r slike institusjonelle brudd mĂžtes med jubel, betyr det ikke at befolkningen avviser demokrati. Det betyr at de avviser en demokratisk fasade som ikke lenger beskytter dem. Misvisende pĂ„stander PĂ„standen om at «afrikanere ikke Ăžnsker demokrati» er misvisende, spĂžr du folk privat â ogsĂ„ hĂžyt oppe i statsapparatene sier de rett ut: «Vestens liberaldemokrati er ikke for oss.» Vestafrikanere Ăžnsker det demokrati lover: rettferdighet, trygghet, ansvarlighet. De Ăžnsker en reell rettsstat, ikke et teknisk system som kun tilfredsstiller utenlandske krav og indikatorer. Mange drĂžmmer tilbake til tradisjonelle styringsformer. Som en ung selvstendig nĂŠringsdrivende som jobber med oversettelser, sa til meg: «Hvordan kan et folk som ikke kan lese eller forstĂ„ landets offisielle sprĂ„k bli hĂžrt i et sĂ„ komplisert og fremmed system?» Dette vises tydelig i Ghana. Der har det oppstĂ„tt en nostalgi rundt Jerry Rawlings, som kuppet til seg makten i landet to ganger, som blomstret til nye hĂžyder etter at konen og kvinneaktivisten Nana Konadu dĂžde i november. Rawlings fremstĂ„r nĂ„ som symbolet pĂ„ en leder som slo ned pĂ„ korrupsjon og lot systemet tjene folket. Minnet reflekterer et dypt Ăžnske: ikke etter militĂŠrstyre og henrettelser, men etter ledelse som fikk ting gjort. Hvor svikter bĂŠrekraftsmĂ„let? Da er spĂžrsmĂ„let, hvorfor nĂ„r vi ikke mĂ„l 16? Problemet ligger i at mĂ„let er blitt behandlet som en teknisk gevinst snarere enn et politisk prosjekt. Mange regjeringer har iverksatt reformer uten reell maktforskyvning, og har opprettet organer som mangler bĂ„de uavhengighet og kapasitet. Resultatet er institusjoner som eksisterer pĂ„ papiret, men som mangler tillit. Som en sterk internasjonal pĂ„driver og bidragsyter for bĂŠrekraftsmĂ„lene er dette viktige refleksjoner for norske myndigheter Ă„ ta innover seg. En viktig advarsel Kuppene som nĂ„ rulles ut, er derfor ikke uttrykk for at befolkningen har mistet troen pĂ„ folkestyre. Det er uttrykk for at demokrati mĂ„ levere langt mer enn prosedyrer for Ă„ beholde sin relevans. Fremtiden for demokratiet i Vest-Afrika avgjĂžres ikke av hvor ofte det holdes valg, men av om institusjonene faktisk tjener folket. Hvis internasjonale aktĂžrer mener alvor med Ă„ stĂžtte demokratisk utvikling, mĂ„ de ta tak i denne legitimitetskrisen. De mĂ„ adressere den politiske Ăžkonomien bak svake institusjoner, og stĂžtte reformer som utfordrer eliteinteresser og tar de fortsatt nye nasjonenes kultur og sĂŠrpreg pĂ„ alvor, ikke bare forbedrer tekniske strukturer. KuppbĂžlgen er til syvende og sist en advarsel. FĂžr demokratiet gir folk verdighet og trygghet, vil legitimiteten forbli skjĂžr. Det er ikke demokrati folk vender seg bort fra â men et system som ikke leverer og som ikke passer terrenget pĂ„ bakken. Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.