Herold

Dagens kapasitetstall bygger på klassestørrelser som ikke brukes i norsk skole. Når beregningene bygger på en modell som ikke lar seg gjennomføre, faller hele skolebehovsplanen.

Mange ledige stoler i klasserommet?

Tallene skaper et falskt bilde

Ikke plass til lovpålagt tilrettelegging

Økonomien holder heller ikke

Alle medforfattere: Elizabeth Ann Lovett fra Godlia, Yuna Wigen fra Redd Sagene U-trinn, Lisbeth Bøe fra Aksjonsgruppa Bevar Karlsrud skole, Suzanne Tærud Day fra Brynseng, Kristel Berre fra La Mølla leve, Anne Marte Skalan Trosterud FAU-leder, Eva Sjue Haugerud FAU-leder, Johannes Brodwall, pappa til elev på Ekeberg skole, og Styret i foreningen Barna i Bjørvika

*– Forslaget som ligger *på bordet er på svært sviktende faktagrunnlag, sier Rødt-politiker Jorunn Folkvord til Avisa Oslo.

Vi er enige. Når byrådet og Utdanningsetaten vil øke oppfyllingsgraden, virker det som de ikke helt forstår hva det betyr. Du tenker at dette ikke kan stemme, at offentlige analyser ikke holder mål?

Byrådet mener at Oslo har «ledig kapasitet», og at skolene derfor kan fylles tettere for å spare penger. Men skoler bygges for 80–90 prosent oppfylling – ikke 100. Det er fordi vi trenger grupperom, spesialrom og arealer for elever som trenger tilrettelegging.

Allerede i dag er det flere skoler med uønsket høy oppfyllingsgrad enn det er skoler med bekymringsverdig lav oppfylling, ifølge Plan- og bygningsetaten.

I tillegg er kapasitetstallene som det snakkes om blåst helt ut av proporsjoner. Nedgangen politikerne baserer planen sin på, tilsvarer rundt 30 færre elever per skole, i noen få år.

Men om åtte år snur denne trenden, og om femten år er behovet slett ikke mindre, men større enn i dag. Elevmassen forventes deretter å øke helt til framskrivingene stopper i 2050. Å bygge ned fleksibilitet nå betyr at byen må betale dyrt når kapasiteten må opp igjen, om kun få år.

Det blir kanskje noen andres problem?

De fagorganiserte ved UDE selv er ikke nådige: – Fagforbundet mener det er uforsvarlig at dette forslaget tar utgangspunkt i klassestørrelse på 30 elever for nye skoler, og 28 elever på eldre skoler [...]. Opplæringsloven §14-2 er tydelig på at elevantallet skal være «trygt og pedagogisk forsvarlig»

Også Lektorlaget påpeker at 28/30 elever i klassen verken er vanlig eller ønskelig i grunnskolen, og mener dette ikke vil sikre robuste fagmiljø og gode læringsmiljø i osloskolen.

Plan- og bygningsetaten går enda lenger og gir i praksis planen strykkarakter: – Den er ikke godt nok utredet til å være grunnlag for så radikale beslutninger som den legger opp til.

Skoler som fylles opp etter UDEs modell vil miste rom som er avgjørende for gode læringsmiljø. Grupperom, spesialrom og tilrettelagte arealer må ofres til fordel for klasserom. Det vil koste, på helt andre måter.

Manglerud skole sier at de ikke vil klare å gi lovpålagt opplæring til elever med vedtak dersom seks nye klasser presses inn. Mannsutvalget peker på at mange skoler allerede mangler plass til sløyd, kunst og håndverk, musikk eller tilrettelagt undervisning i mindre grupper.

Det er ikke engang sikkert at vi vil spare en eneste krone. Plan- og bygningsetaten advarer om at det kan bli både kostbart og ressurskrevende å ha så knapp fleksibilitet over mange år.

Planen tar ikke høyde for verken kostnadene til omstruktureringen, eller hvordan det påvirker andre deler av kommuneøkonomien: utfordringer i skolemiljø, kriminalforebygging som politiet etterlyser, og det økte behovet for kollektivtransport når hundrevis av elever skal dra langveisfra til skolen er ikke vurdert.

Når fagfolk, skoler, bydelsutvalg og lokalmiljø over hele linjen ber politikere snu, bør det tas alvorlig før man gjør varig skade. Det er billigere å gjøre det riktig nå enn å rydde opp senere.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

I kveld var jeg vitne til en gedigen politisk flause i en fullsatt pub

Det er på tide å våkne. Dette er ikke fremtidens løsning

Vi vet begge hvor jeg skal. Til et sted som føles som hjemme

Bygget har fått et nytt og uventet liv. Det er ikke et luksusprosjekt