Herold

Vivaldis musikk omslutter sjelen og fyller den med ro og lys

Nordlig regnbue vignett

På en kald novemberkveld, mens regnet stille trommet mot de gamle gatene i Trondheim og vindkastene gikk gjennom marg og bein, åpnet Lademoen kirke dørene for dem som ønsket å komme nær musikken og varme hjertet i de tidløse, fortryllende melodiene til den store Vivaldi.

Folk kom én etter én, i familier og små grupper, trådte varsomt inn for ikke å forstyrre det sakrale øyeblikket. Det myke lyset fra hundrevis av stearinlys danset over veggene, kirkehvelvet og scenen, og skapte en følelse av fullstendig fordypning i kveldens musikk og atmosfære. Smilende arrangører tok imot hver gjest og fulgte dem til raden der de skulle sitte.

Scenen virket bygget av lys – et hav av flakkende flammer som ga rommet en nesten magisk stemning. Denne kvelden syntes de gamle kirkesteinene å våkne til liv, klare til å fylles av lys og klang. Konserten var en del av «Candlelight Concerts» – et unikt format for musikkopplevelser i historiske rom, preget av kammermusikalsk nærhet og en helt særegen atmosfære. Valget av sted var perfekt:

Lademoen kirke, reist i 1905, med sin imponerende akustikk, skaper et rom der musikken omslutter hver eneste lytter. Midtpunktet for kvelden var Antonio Vivaldis mesterverk «De fire årstidene», kjent for sin naturnære billedrikdom og dype emosjonalitet. Før hver årstid ble Vivaldis sonett lest – en poetisk inngang til stemningen som snart skulle folde seg ut i musikken. Publikum fikk tid til å stille inn sinnet og finne den indre tonen lenge før de første buestrøkene begynte å sveve i luften.

Våren steg fram med letthet og glede. Fiolinene sang som de første regndråpene på jorden som våkner etter vinteren, og fylte rommet med liv, friskhet og forventning. I hvert buestrøk kunne man ane blomster som spretter, fuglesang og den milde leken til en vårbris.

Sommeren foldet seg ut i varme, strålende akkorder. Musikken bredte seg som sollys, speilet seg i flammenes glød og fylte rommet med duften av enger og hviskende strå. Hjertet begynte å slå i takt med musikken og gjorde det mulig å forsvinne helt inn i sanseopplevelsen.

Høsten kom med ro og mild melankoli. Fiolinene ble mykere, dypere – som hvisket av fallende blader. Hver akkord omfavnet sjelen og ledet inn i et rom for ettertanke. Forestillingen tegnet unike indre landskap for hver enkelt, og fylte dem med stille, dype følelser.

Vinteren avsluttet konserten med stillferdig storhet. Fiolinene klang som iskrystaller og klar vinterluft, mens stearinlysene lyste ekstra sterkt mot den mørke natten utenfor. Musikken førte lytterne inn i en tidløs vintermorgen, full av renhet og fred.

I hver tone lå tyngde, klarhet og en stille slutt, og man kjente hvordan hjertet fyltes av varme som kunne vare hele kvelden. «De fire årstidene» i Lademoen kirke var mer enn en konsert; det var en levende reise gjennom lys, lyd og følelse. Det myke stearinlyset, intimiteten, kirkens akustikk og musikkens vibrasjon i kroppene skapte en opplevelse av at tonene rørte ved selve sjelen.

Etter en slik kveld blir det alltid igjen en særegen ettersmak. Minnet om Vivaldi-konserten lever fortsatt som et skjær av varme og lys, som et himmelsk slør av vårfuglers triller, de magiske vingeslagene til dansende sommerfugler, kroppens stille skjelving i et plutselig vindpust før sommerregnet, den myke raslingen av høstløv og en vinterdans av snøfnugg i månelyset.

Det holder å berøre dette minnet i et kort øyeblikk – og igjen kjenner man hvordan Vivaldis musikk omslutter sjelen og fyller den med ro og lys. Jeg er sikker på at hver eneste tilhører tok med seg ikke bare et glimt av glede, men også en dyp følelse av samklang med musikken, med storheten og skjønnheten i de fire årstidene.

Symfonien av gylne, lette gnister – spunnet av ekkoene fra tusen flakkende lys i Lademoen kirke – vil fortsette å varme hjertet til enhver som viet én time av sin lørdagskveld til en slik skjønn opplevelse.