Herold

Hadde de brukt terningkast, hadde vi vært farlig nært en ener.

Begrepet sjokk og vantro brukes ofte og uklokt. Men torsdag skjedde det noe som får oss til å kjenne på følelsen av nettopp sjokk og vantro.

Mannen som bragte oss dit, var riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Og temaet var Riksrevisjonens gjennomgang av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

I Riksrevisjonens verden er begrepet sterkt kritikkverdig den dårligste karakteren man kan dele ut. Akkurat nå deler de ut den til justis- og beredskapsdepartementet.

*Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) *kommer i både en åpen og en hemmelig (gradert) utgave.

Slik er det fordi det er menneskers og rikets sikkerhet man her snakker om. Den ugraderte er også den på bortimot 40 sider, og det er 40 sider med temmelig dyster lesning.

For rapporten den konkluderer med at PST verken har nok ressurser, nok kapasitet eller verktøyene de trenger for å løse samfunnsoppdraget sitt. Justisdepartementet får slakt; departementets styring beskrives som både svak og utydelig.

En av landets 11 PST-avdelinger ligger i Hamar. Riksrevisjonen slår fast at disse distriktsavdelingene er for dårlig fulgt opp og styrt fra sentral ledelse, og at kapasiteten ved disse kan utnyttes bedre.

Det er årene 2019 til 2024 som er undersøkt.

Ansvaret faller selvsagt tungt på sittende justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). Men alle de manglene som Riksrevisjonen setter fingeren på, er så graverende at de må ha bygget seg opp over tid og neppe kan knyttes bare til sittende regjering.

Her må hennes forgjengere, for eksempel Emilie Enger Mehl (Sp) tåle å bli stilt spørsmål.

Det er rystende at vi tillater oss å være så naive i den tiden vi lever i nå.

PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, heter det blant veldig mye annet nedslående i rapporten.

Det må jo være som musikk i ørene for nasjoner eller krefter som ikke vil oss vel.

Denne oppvasken haster det med.

Vi lever med uforklarlige droner rundt flyplasser og andre samfunnsinstitusjoner, og med hackerangrep mot vannkraftverk. Mystiske skip seiler over kabler som blir brutt, og nasjonen Norge har store verdier som vi må føle trygghet for at er beskyttet.

Vi lever i en tid der vi mer enn på lenge søker trygghet, og må vite at myndighetene har kontroll på sikkerhetssituasjonen.

Rapporten er svært alvorlig for sittende regjering, men også regjeringer før denne må ta sin del av skylden.