Herold

Stortinget har nå vedtatt å inkorporere FN-konvensjonen CRPD i norsk Menneskerettslov.

Denne uken gjorde Stortinget et historisk vedtak ved å løfte CRPD, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsvariasjoner, inn i norsk Menneske-rettslov. For mennesker med utviklingshemming handler dette om noe helt grunnleggende: retten til å leve et liv de fleste av oss tar for gitt.

Slik er det dessverre ikke i dag. Altfor mange opplever at livene deres blir styrt av systemer som ikke ser dem, og som ikke forstår hva som skal til for å leve et godt liv.

I flere år har vi sett en utvikling som går i feil retning. En ny institusjonstenkning brer om seg. Bofellesskapene blir større, og hensynet til enkeltmennesket skyves til side. Stadig flere tvinges ut av hjemmene sine og plasseres langt fra familie og nettverk – uten mulighet til å si nei.

Samtidig lever mange med inngrep i privatlivet som for andre ville vært utenkelig: eiendeler som låses inn, begrensninger på å gå ut når man ønsker, og svært lite innflytelse over helt grunnleggende ting – som hva man spiser, når man får legge seg, eller hvem man får være sammen med.

*I Stange kommune *ser vi de samme utfordringene:

Her er det pågående tvangsflytting av utviklingshemmede fra sine mangeårige trygge og trivelige hjem og inn i store kommunale bofellesskap med institusjonspreg.

Over mange år har vi i NFU informert om og satt søkelys på andre boformer hvor brukere kan eie sin egen bolig, men kommunen ønsker tydeligvis ikke slike boliger. Slike løsninger ville på sikt ha spart kommunen for store investeringer og vedlikeholdsutgifter

Det er stadig reduksjon i personalet og en stor andel ukjente «svingdørvikarer» som kommer og går mellom mange bofellesskap. Og kommunen varsler mer innsparing overfor utviklings-hemmede i kommende budsjett.

Dette er ikke enkelthendelser. Det er et mønster – i sak etter sak. Hver dag møter mennesker med utviklingshemming hindringer som andre aldri ville blitt utsatt for eller godtatt.

Stortingets vedtak sender derfor et viktig signal: Denne uretten kan ikke lenger bortforklares. Menneskerettighetene må også gjelde for dem som altfor ofte havner nederst i prioriteringskøen.

Men et stortingsvedtak alene endrer ikke hverdagen.

Rettighetene er klare, men nå må de bli virkelighet.

Det krever at Stange kommune er villig til å gjøre endringer. At de slutter å ta valg på vegne av mennesker som kan ta dem selv. At de bygger tjenester rundt enkeltmennesket – ikke rundt systemet. Reell brukermedvirkning, og at de lytter til familiene, tar erfaringene deres på alvor og sørger for at tjenestene faktisk gir det utviklingshemmede mennesker har rett på.

Vi forventer derfor at dette vedtaket får konkrete konsekvenser her hos oss. Mennesker med utviklingshemming har ventet lenge nok.

Stortinget har åpnet døren og bestemt retningen. Nå er det opp til Stange kommune å gå gjennom den – og vise i praksis at menneskerettighetene gjelder for alle som bor her. Nå blir rettighetene som er nedfelt i CRPD norsk lov!