Utsettelsen av skolestrukturen i Larvik – mer enn følelser
Plus
Onsdag 10. desember vedtok kommunestyret i Larvik å utsette saken om ny skolestruktur til juni 2026. For oss som står midt i hverdagen på skolene føles denne utsettelsen som enda et slag i magen. Mens politikerne skyver avgjørelsene foran seg, lever de ansatte og barna våre med usikkerheten hver eneste dag.
Jeg deltok i et intervju med NRK samme ettermiddag som vedtaket om utsettelse av ny skolestruktur ble fattet, og i nyhetssendingen samme kveld ble det vist hvor skuffet, sint og lei meg jeg var etter møtet. Det er riktig: Jeg er skuffet. Jeg er sint. Og jeg er lei meg. Det står jeg fortsatt fullt og helt i. Jeg forstår godt at dette er interessant journalistisk – følelser skaper dramaturgi. Men dette handler om mer enn tall, budsjett og struktur. Det handler om barn som trenger forutsigbarhet. For elevene våre betyr denne utsettelsen nye måneder med usikkerhet, og det gjør vondt å se hvordan det påvirker dem. Det handler om en skolehverdag som skal være trygg, stabil og god. Det handler også om ansatte som hver dag gjør sitt aller beste i en situasjon som stadig blir mer uforutsigbar.
Det jeg savner er at innslaget også kunne formidlet innholdet i det jeg sa, ikke bare reaksjonen min. Jeg var tydelig på én ting i intervjuet, som dessverre ikke ble tatt med:
Jeg håper ikke at foreldre til skolestarterne på Langestrand høsten 2026 lar seg skremme av utsettelsen.
Vi ønsker alle de 21 kommende førsteklassingene hjertelig velkommen til oss på Langestrand skole. De skal få en trygg skolestart med et personale som er engasjerte, kompetente og varme. Det løftet står fast, uavhengig av kommunens utsettelser. Vi står klare, og vi gleder oss til å ta imot dem.
Mens politikerne nå har gitt seg selv god tid, gir vi oss ikke. Vi skal fortsette å kjempe gjennom vinteren og våren, og så lenge det trengs. For barnas hverdag og fremtid. For elevene som allerede går hos oss, og for dem som kommer.
Larvik trenger en skolestruktur som både er økonomisk forsvarlig og pedagogisk klok. Men viktigst av alt: Den må bygge på barnas beste. Det er et ansvar vi som voksne ikke kan skyve foran oss.