Er lønnsomme
Eivind Tveter, Høgskolen i Molde og Morten Welde, NTNU, har utført en studie under forskningsprogrammet Concept ved NTNU, av forkalkyler av samfunnsmessig lønnsomhet for 360 norske veiprosjekter i perioden 1973 til 2024.
Nye veiprosjekter er lønnsomme
Les også:
Nye veiprosjekter er stadig mindre lønnsomme
Eivind Tveter, Høgskolen i Molde og Morten Welde, NTNU, har utført en studie under forskningsprogrammet Concept ved NTNU, av forkalkyler av samfunnsmessig lønnsomhet for 360 norske veiprosjekter i perioden 1973 til 2024.
Rasmus Rasmussen
Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Studien viser det alle erfarne politikere vet, slike forkalkyler konkluderer med at stort sett samtlige nye samferdselsprosjekter i Norge er ulønnsomme.
For jernbaneprosjekt med høy prioritet i NTP taper samfunnet 49 øre av hver krone som blir brukt, ifølge forkalkylene. For en del store motorvegprosjekt er det samfunnsøkonomiske tapet 19 øre per investerte krone, og for andre veier er det 66 øre.
Det disse forskerne ikke nevner, er at Concept programmet ved NTNU også gjennomfører etterevalueringer av investeringsprosjekter som en del av statens prosjektstyringsmodell. Concept-rapporten «Hvor vellykkede er store norske vegprosjekter?» oppsummerer 14 slike etterevalueringer, og finner at kun 4 av 14 prosjekter var vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomme i forkant av gjennomføringen.
Mens bare 4 av 14 prosjekter var vurdert som lønnsomme da de ble vedtatt av Stortinget, finner evalueringene at kun to prosjekter er ulønnsomme og én er marginalt ulønnsom etter åpning. Den gjennomsnittlige økningen i beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de 14 prosjektene var nærmere 2 300 prosent. Feilene var altså enorme og ikke tilfeldige – forkalkylene hadde nærmest systematisk feil fortegn på konklusjonene!
I en mannsalder har forkalkylene til nye veiprosjekter i Norge vist negativ samfunnsnytte. Dette har blitt normen, det forventes at veibygging i Norge ikke er lønnsomt. Erfarne samferdselspolitikere mener disse kalkylene er ubrukelige til beslutningsformål. Andre mer naive har faktisk trodd at bygging av nye veier er ulønnsomt. Det er en kortslutning.
Om det ofte var meldt kraftig snøstorm med gult farevarsel, mens det faktisk ble kaldt stille klarvær uten nedbør, så ville meteorologene korrigere sine prognosemodeller. Det er på høy tid samfunnsøkonomene gjør det samme. Å ikke korrigere, for å være konsistent med tidligere feilvurderinger, er en særdeles svak begrunnelse.
Kristin Sørheim (Sp), tidligere mangeårig leder av samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune, har beskrevet analysene av fergeavløsningsprosjekter som ubrukelige for beslutningsformål:
«Generelt viser dette at gode kommunikasjonar utvidar bu-, arbeids- og serviceregionar, og at ferjeavløysingsprosjekt betyr mykje for mobiliteten til folk i kvardagen. Det betyr mykje at det er mogleg å skaffe kvalifisert og differensiert arbeidskraft til næringslivet og også til offentleg sektor. Det blir mogleg å pendle, det gjer det attraktivt å bu også utanfor byane. Det betyr sparte kostnader og spart tid for næringslivet og styrkar konkurransekrafta til næringslivet i fylket.» «Prognosane for slike vegprosjekt er altfor pessimistiske, både når det gjeld kostnad, betalingsvilje for bompengar og trafikkauke. Frå Møre og Romsdal fylkeskommune si side har vi påpeika dette i årevis, gjennom innspel til NTP og i arbeidet med ferjeavløysingsprosjekt, at vi kan ikkje nytte dagens modellar til å prioritere mellom samferdselsprosjekt. Det blir ikkje lagt nok vekt på næringstrafikk og heller ikkje på netto ringverknader som bu- og arbeidsmarknadseffekt, sysselsetting, turisme.»
I tillegg til at forskriftene til disse forkalkylene har tvilsomme føringer med grenseløs pessimisme, bygger de også på svært tvilsomme metoder uten forankring i økonomisk teori.
For usikkerhet evaluert med ulike scenarier, vil et risikotillegg i renten dobbeltregne risiko. Korrekt rente er en deterministisk realrente for hvert scenario. Da er 4% en svært høy kapitalkostnad, særlig hvis investeringen er et gjensidig utelukkende alternativ til et spesifisert null-alternativ for et absolutt uunngåelig prosjekt. En høy rente gjør langsiktige prosjekter nærmest verdiløse. Våre etterkommere ignoreres.
Økonomisk levetid varer helt til utrangering (alternativt gjenanskaffelse) er mer lønnsom, og bestemmes som en integrert del av prosjektanalysen. Fastsettes levetiden i forkant, eksempelvis til 40 år, tilsvarer det den tvilsomme Pay-Back metoden.
For et langsiktig prosjekt som Møreaksen, med en teknisk levetid på minst 100 år, der anleggstiden er over 10 år, etterfulgt av en bompengeperiode på 20 år, så gjenstår bare noen få år med full nytteverdi før det settes strek ved 40 år. Da er minst 70 år av den mest inntektsbringende perioden utelukket fra analysene. Dette er ubetinget galt og urimelig.
Når Tveter og Welde sin oppsummering av forkalkylene dømmer nye veiprosjekter mer ulønnsomme, argumenterer disse forskerne med at pengene kanskje heller bør benyttes til utbedringer av eksisterende veinett framfor nye veiprosjekt. Vil utbedringene medføre nye store tidsbesparelser eller vesentlig økt trafikk, når dette potensialet allerede er utnyttet?
Det riktige spørsmålet som bør stilles synes å være: Er dette bare en annen måte å bruke milliarder av kroner på enda mer ulønnsomme prosjekter? Kostnadene til utbedring av veier er jo neppe skjermet fra samme prisstigning som annen veibygging. Eksempelvis er rassikring av eksisterende veier ofte samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Hvis man ønsker å ta hele landet i bruk, kan man ikke stoppe nye veiprosjekter ute i distriktene. Det vil bare forsterke sentraliseringen og gradvis legge utkantene brakk, slik som Otrøya og Gossen. Slik avfolking av distriktene er neppe lønnsomt for samfunnet. Samferdsel er en helt fundamental og avgjørende infrastruktur for viktig samfunnsbygging. Å stenge veiene med fergebom 85% av tiden fører ikke til utvikling, heller avvikling.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal