Kenneth Langvatn og Sverre Øvrelid Steen i Sunnmøre regionråd spør 18.11.2025: «Kva skjer når matematikk blir politikk – og helseressursane blir skeivfordelt?»

Blir helse­ressur­sene skjev­fordelt?

Les også:

Det store trønder­ranet

Kenneth Langvatn og Sverre Øvrelid Steen i Sunnmøre regionråd spør 18.11.2025: «Kva skjer når matematikk blir politikk – og helseressursane blir skeivfordelt?»

Jan Frich, adm. dir. Helse Midt-Norge og Odd Inge Mjøen, styreleder, Helse Midt-Norge

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Langvatn og Steen har skrevet brev og innlegg der de forsøker å underbygge at inntektene til sykehusene i Møre og Romsdal og Trøndelag er skjevfordelt. De har fått flere svar fra Helse Midt-Norge, sist i et brev signert oss 12.11.2025, og vi har også stilt opp på et fysisk møte med ledelsen i Sunnmøre regionråd 10.10.2025. Er ressursene skjevfordelt?

I ett brev 30.4.2025 presenterte Langvatn og Steen et regnstykke der de delte inntektene til St. Olavs hospital på antall innbyggere i lokalsykehusområdet. De sammenliknet dette med tilsvarende for Helse Møre og Romsdal. De konkluderte med at «trøndere er mer verd enn sunnmøringer». Vi har i svarbrev 22. mai 2025 pekt på at man i slike regnestykker må ta hensyn til at St. Olavs hospital har regionsykehusfunksjoner og et stort antall gjestepasienter både fra Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Man må også ta hensyn til at fordelingen av ressurser bygger på nasjonale nøkler for behov. Tar man hensyn til dette, er det ikke grunnlag for å hevde at ressursene er skjevfordelt.

I en kronikk i Sunnmørsposten 4.6.2025 hevdet Langvatn og Steen at øremerkede midler i regionen var skjevfordelt. Helse Midt-Norge RHF har i et svar 5. juni opplyst om at en stor del av de øremerkede midlene vi snakker om er nasjonale midler som fordeles til til tvungen omsorg i psykisk helsevern og som ikke er del av den regionale inntektsmodellen. Ser vi bort fra øremerkede forskningsfunksjoner ved St. Olavs hospital, er skjevfordelingen omvendt; sykehusene i Møre og Romsdal får relativt mye mer øremerkede midler enn sykehusene i Trøndelag.

I det siste innlegget 17. november viser Langvatn og Steen til et vedtak fra 2021 da den reviderte nasjonale modellen for fordeling av inntekter mellom sykehus ble innført i Midt-Norge. Det ble i 2020 og 2021 diskutert ulike løsninger for å kompensere merkostnader knyttet til regionsykehusets rolle som regional «bakvakt» innen høyspesialiserte funksjoner: 1) etablere et eget regionsykehustilskudd, eller 2) håndtere merkostnadene ved å bruke 50 prosent estimert kostnadsnivå og 50 prosent faktisk kostnadsnivå.

Begge alternativene ville gi omfordelingseffekter. Helse Midt-Norge valgte løsning nr. 2. Helse Møre og Romsdal er i 2025 tildelt en ramme på mer enn 8,5 milliarder kroner. Hadde vi lagt til grunn den nasjonale modellen (75 prosent estimert og 25 prosent faktisk kostnadsnivå), slik Sunnmøre regionråd argumenterer for, ville dette isolert sett gitt Helse Møre og Romsdal 57 mill. kroner mer i 2025. Kun 1,4 prosent av ressursene i inntektsmodellen er betinget av denne 50/50 faktoren og derfor blir effektene mindre enn det man kanskje kan tro når man kan lese at fordelingen av den statlige rammen er «eit alvorleg demokratisk problem». Det aller meste av fordelingen er betinget av befolkningens behov og bygger på nasjonal definerte fordelingsnøkler.

Helse Midt-Norge RHF har valgt å gi andre former for kompensasjon på utsiden av inntektsmodellen. Helse Møre og Romsdal mottar i 2025 eksempelvis186 mill. kroner i øremerkede midler for å kompensere merkostnader bl.a. til psykisk helsevern og ambulansetjenester. Hvis vi skulle valgt løsningen Sunnmøre regionråd ønsker og lagt til grunn den nasjonale modellen uten slike særskilte tilskudd, ville Helse Møre og Romsdal endt opp med mindre ressurser enn i dagens situasjon.

Langvatn og Steen mener historiske overskudd ved St. Olavs hospital tjener som et bevis for at fordelingen av midler mellom sykehusene i regionen er skjevfordelt. Hvis vi går noen år tilbake i tid var situasjonen ved St. Olavs hospital svært utfordrende, med underskudd som er større enn de vi ser ved Helse Møre og Romsdal i dag. Det ble gjennomført store omstillinger som har vært avgjørende for den økonomiske utviklingen ved St. Olavs hospital. Sykehusene i Møre og Romsdal står nå overfor en tilsvarende utfordring som følge av en betydelig økning i kostnader som følge av investeringer i nye bygg og et høyere kostnadsnivå enn andre tilsvarende helseforetak.

Helse Midt-Norge RHF har hatt tett dialog med ledelsen i Helse Møre og Romsdal og det er gjort flere grep for å avlaste den økonomiske situasjonen. Ledelsen i Sunnmøre regionråd er blitt orientert om dette arbeidet i et fysisk møte 10.10.2025. Det er laget en justert økonomisk langtidsplan og de andre sykehusene i regionen bidrar nå med på å dekke deler av rentekostnadene på lånet til Helse Møre og Romsdal. I 2026 skal vi gjennomgå den regionale inntektsmodellen, og løsningen for å kompensere merkostnader ved regionsykehuset er noe av det som vil bli gjenstand for vurdering.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal