Herold

Justis- og beredskaps­departementet har ikke fulgt opp PSTs utfordringer godt nok.

– Vesentlige begrensinger

Skal kommentere

Dette har Riksrevisjonen undersøkt:

Lytt til saken

Det slår Riksrevisjonen fast i sin ferske rapport.

– Vi mener det er sterkt kritikkverdig at Justis­departementet ikke har tatt grep tidligere, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen.

Riksrevisjonen har undersøkt ressursbruken og effektiviteten i Politiets sikkerhets­tjeneste (PST), og hvordan ulike justisministere har styrt sikkerhets­tjenesten i årene fra 2019 til 2024.

– Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig, heter det i konklusjonen fra revisjonen.

De skriver at det er** sterkt kritikkverdig **at departementet ikke har bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler til å fylle rollen som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, gitt de senere års endringer i trusselsituasjonen.

«Sterkt kritikkverdig» er den mest alvorlige karakteristikken som brukes av Riksrevisjonen.

– Sterkt kritikkverdig er en kritikkform som Riksrevisjonen bruker svært sjelden. Kun når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Som vil kunne få store konsekvenser, svært store konsekvenser, for enkeltmennesker eller samfunn, sier riksrevisoren, og fortsetter:

– Det sier noe om sakens alvor.

I konklusjonen fra Riksrevisjonen står det at selv om PST har fått noe økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver.

Det står også at en stor og uforutsigbar oppdragsmengde knyttet til livvakts­tjenesten har gått negativt utover de andre kjerneoppgavene til PST.

Riksrevisjonen har funnet at PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv.

De peker også på begrensede ressurser til informasjonsinnhenting, utfordringer med IT-ressurser, og at selv om samarbeidet mellom PST og E-tjenesten er vesentlig forbedret, blir samhandlingen og effektiviteten påvirket av ulike ressurser påvirker begge tjenester.

Riksrevisor Schjøtt Pedersen peker på at undersøkelsen viser at aktivitetsnivået i PST har gått vesentlig opp:

– Alt dette skjer altså parallelt. Undersøkelsen avdekker derfor at det er begrensninger i PSTs kapasitet til å håndtere dette krevende trusselbildet, et trusselbilde som altså berører alle PSTs kjerneoppgaver.

Riksrevisonen oppsummerer rapporten om situasjonen i PST slik:

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) og PST-sjef Beate Gangås har invitert til pressemøte klokken 14.30 torsdag for å kommentere kritikken fra Riksrevisjonen.

Gangås sa til VG onsdag at utviklingen av nye verktøy for PST går for sakte i forhold til forverringen av det store sikkerhetspolitiske situasjonen, og etterretningstrykket mot Norge:

–* Vi er nødt til å si fra når vi mener at reglene ikke passer med situasjonen slik den er i dag, sa Gangås.*

– Det er viktig at PST har et regelverk som passer med den tiden vi lever i, sa justisministeren i den samme artikkelen.

PST (Politiets sikkerhets­tjeneste) er ansvarlige for å forebygge og etterforske kriminalitet som går utover rikets sikkerhet.

Blant kjerne­oppgavene er beskyttelse av myndighetspersoner, og kontraetterretning og kontraterror.

Hvor godt har PST gjort jobben sin?

Riks­revisjonen har blant annet sett på om PST er organisert og innrettet for å nå målene, hvordan ressursene er fordelt og brukt, og i hvilken grad Justisdepartementets bidrar til at PST driver en effektiv tjeneste.

Undersøkelsen dekker perioden 2019–2024. Den omfatter Justis- og beredskaps­departementet og PST.

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.

• Antall registrerte etterretningsobjekter har økt vesentlig.
• Antall tipssaker og antall tips som krever oppfølging, har økt.
• Det samme har antall forebyggende saker og etterforskningssaker.
• I løpet av perioden har PST også avsluttet sakene raskere.
• Produksjonen av etterretnings­rapporter per år har økt betydelig. Det samme har etatens samlede dokument­produksjon.

• Det har også vært et høyt trykk på livvakt­tjenesten, og det har vært en sterk økning i den tilflytende informasjonen og endringer i trusse­lbildet.

• Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene.

• Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig.
• Utfordringer med IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser etatens evne til å fylle mandatet.