Politihøgskolen er pålagt å innhente opplysninger om søkerne til politiutdanningen som setter oss i stand til å vurdere deres skikkethet for tjeneste i politiet.

Søkere til politiutdanningen skal vurderes grundig

Politihøgskolen er pålagt å innhente opplysninger om søkerne til politiutdanningen som setter oss i stand til å vurdere deres skikkethet for tjeneste i politiet.

Datatilsynet: – Kan ha vært avgjørende for søkernes fremtid

Jussprofessor om Politihøgskolens registersøk: – Kunne vært politianmeldt

Politihøgskolen: Over 10.000 søkere ble ulovlig bakgrunnssjekket, så gikk de etter varsleren

Tidligere politidirektør: – Dette skulle vært stoppet allerede i 2014

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Flere artikler i Dagsavisen hevder at Politihøgskolen har drevet med ulovlig bakgrunnssjekk av tusenvis av søkere til politiutdanningen.

Det kan fremstå som om vi har benyttet oss av opplysninger vi ikke har lov til å bruke, og at vi har utestengt søkere på bakgrunn av disse. Slik er det ikke.

Politihøgskolen kan innhente opplysninger om henlagte straffesaker eller andre forhold som kan ha betydning for søkerens skikkethet.

Det som har vært spørsmålet, er hvem som kan innhente disse opplysningene: Politihøgskolens ansatte med politimyndighet og samme faglige bakgrunn som i etaten ellers, eller andre politiansatte i etaten. Uansett fastsetter loven at dette er opplysninger som Politihøgskolen og opptaksnemndene kan få, og legge vekt på, ved vurderingen av hvem som skal komme inn på bachelorstudiet.

Politihøgskolen er, ifølge politiloven §24b, pålagt å innhente opplysninger om søkerne til politiutdanningen som setter oss i stand til å vurdere deres skikkethet for tjeneste i politiet.

Skikkethet er ett av flere opptakskrav som er regulert i lov og forskrift, og som skal vurderes før noen kan tas opp som student ved Politihøgskolen. Dette er også en svært viktig forutsetning for å unngå for eksempel at kriminelle nettverk infiltrerer politiet, og for å sikre en politistyrke som er pålitelig og i stand til å ivareta innbyggernes sikkerhet.

Det at vi vurderer søkere basert på opplysninger utover de som kommer fram i uttømmende og utvidet politiattest, følger altså av politilovens § 24 b. Utfordringen oppsto da ny politiregisterlov kom og trådte i kraft i juli 2014.

Kripos, som ansvarlig for de fleste sentrale systemer og registre, viste høsten 2014 til at Politihøgskolen ikke selv har hjemmel til søk i politiets sentrale registre i forbindelse med opptak.

Samtidig var det klart at relevante opplysninger fra politiets systemer og registre skulle innhentes og vurderes i forbindelse med opptaket. Det var derfor behov for å finne en hensiktsmessig måte å innhente opplysningene på innenfor gjeldende regelverk.

Denne problemstillingen løftet vi selv både til overordnet myndighet – Justisdepartementet og Politidirektoratet – og vi gikk i tett dialog med Politidirektoratet og Kripos for å komme fram til en løsning.

Da det viste seg vanskelig og tidkrevende å finne en varig ordning, diskuterte og avklarte vi med Kripos og Politidirektoratet i årene mellom 2015 og 2019 fra opptak til opptak hvordan vi praktisk kunne gjennomføre skikkethetsvurdering innenfor lovverket. Vi har vært tydelige på behovet for en varig løsning, og vi skulle selvfølgelig ønske at denne kom på plass tidligere.

I 2018 ba vi Politidirektoratet ettertrykkelig om en varig løsning dersom vi skulle fortsette å utføre vår lovpålagte plikt, og i 2019 ble ordningen med at Kripos selv foretok registersøk etablert. Denne ordningen gjelder fortsatt.

Denne praksisen har altså vært gjennomført i dialog med overordnet myndighet. Den har ikke gått ut over søkerne til Politihøgskolen.

Opplysningene vi har lagt vekt på i opptaket, har vi hatt lov til å bruke i opptaksprosessen. Måten opplysningene har blitt innhentet på, har ikke påvirket hvilke opplysninger som er vurdert, og har heller ikke påvirket hvordan opplysningene har blitt vektlagt.