Herold

Dette er et innlegg til debatten rundt de synkende tallene vi har sett de siste årene i elevers lese og skriveferdigheter.

Resultatene for nasjonale prøver ble publisert tidligere i høst, og undersøkelsen viser blant annet at leseferdighetene blant de yngste barna har sunket for tredje året på rad.

Andelen elever som presterer på laveste nivå har sunket med 6 % siden 2022 (som er det første sammenligningsgrunnlaget etter at man la om nasjonale prøver til de nye lærerplanene.) I dag er det faktisk sånn i norsk skole at en av fire elever ikke kan lese godt nok på 5.trinn. Det er for meg skremmende høye tall, for her er det ikke snakk om at 25 % av norske elever sliter med dysleksi.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns løsning er å skrote fagene samfunnsfag, KRLE og engelsk i 1- 2. klasse og kanskje 3. klasse, for å fokusere på lesing og skriving. Personlig er det en løsning jeg ikke synes er god fordi også små barn trenger å få visse allmennkunnskaper, samt å lære seg skikkelig engelsk som de ikke bare ser på Youtube eller i TikTok videoer.

Jeg mener denne løsningen heller ikke anerkjenner det egentlige problemet til at vi har disse utfordringene, nemlig at skjermen har erstattet lesebøker og langt på vei lese og skriveopplæringen.

Nesten en generasjon av norske skoleelever har blitt ofret på teknologiens alter og la oss innse det, det har vært et prøveprosjekt som har slått fullstendig feil. I stedet for å angripe problemet der det ligger, fortsetter man å ha på skylapper og falme i blinde etter mulige løsninger som neppe vil kunne rette opp skjevheten.

Jeg er selv utdannet lektor og har jobbet ti år i norsk skole. I løpet av disse årene har jeg sett en urovekkende utvikling som langt på vei sammefaller med elevenes dårlige leseferdighet, en konsentrasjon som er i fritt fall.

Jeg kan ikke uttale meg om de yngste barna fordi min egen erfaring er fra ungdomskolen og den videregående skole, men elevene eier ikke den samme konsentrasjonen de en gang gjorde. For ti år siden tålte elevene at læreren pratet i 20 minutter for å gjennomgå nye temaer og forklare oppgavene de skulle løse. I dag er de fullstendig utslitt hvis man har pratet fem-ti minutter.

*Hva kommer dette av? *

Kan det ha noe med skjermen og de utallige TikTok og Youtube videoene norske elever ser hver eneste dag?

Disse videoene er korte og klippet slik at hjernen får full underholdning og stimuli, noe som også er utrolig avhengighetsskapende. Forskning har også påpekt at dette har bidratt til at elever ikke kan konsentrere seg om lengre tekster, og det er min erfaring også.

Visst finnes det både sterke og oppvakte ungdommer fremdeles, men altfor mange har blitt offer for teknologien som norske skoler har vært med på å fore dem med. Selv såkalte pedagogiske oppgaver er kanskje ikke alltid så pedagogiske som vi tror fordi vi gir elevene inntrykk av at all læring skal være gøy og det er den ikke. Dagens elever forventer rett og slett å bli underholdt når de skal lære noe.

De aller fleste forskningsrapporter som har kommet de siste årene viser en sammenheng mellom manglende konsentrasjon og skjermbruk. Det er egentlig ikke lengre et spørsmål om skjerm ødelegger konsentrasjonen, det forskningen er uenig i er i hvilken grad den ødelegger konsentrasjonen.

Da blir mitt spørsmål hvorfor vi fortsetter å gi ipad til førsteklassinger?

Hvorfor er det fortsatt mange skoler som legger hovedvekten på lese- og skriveopplæringen digital og lar elevene sitte med ipad for å lære seg å lese og skrive?

I år startet mitt eldste barn i første klasse. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli med leseopplæringen. Datteren min var godt kjent med bokstavene fra før og har i løpet av siste månedene langt på vei knekt lesekoden. Her vil jeg rose skolen for at de har tatt forskningen på alvor og nå fokuserer på å skrive for hånd og printer ut ark elevene kan skrive for hånd på.

Men, jeg undres likevel på hvorfor læreren hele tiden printer ut ark til elevene. Hvorfor får ikke kommunene ressurser av staten så de kan kjøpe inn fysiske læreverk i istedenfor at man skal fortsette med digitale læreverk? Det gir jo også læreren merarbeid som kunne ha vært brukt på andre ting.

Kjære kunnskapsminister, jeg tror ikke løsningen er å kutte i fagene samfunnsfag, engelsk og KRLE på de første trinnene, men heller å kaste ut skjermen fra undervisningen. Små barn trenger faktisk ikke skjerm for å lære seg å lese eller skrive. De trenger blyant, papir og trykte lærebøker. Opplæring i IKT og utdeling av ipad bør skje når elevene mestrer å lese og skrive godt.

Jeg vil påstå at man kan komme seg gjennom hele barneskolen uten å bruke skjerm.