Herold

Forhandlingslederen for Trondheims nye budsjett snakket om å bære staur. For i år handlet det ikke om å sette én retning, men å dra ut til alle kanter.

bio lorns Bjerkan

*Det er fiffg *å se.

*Utgangspunktet var *utrolig krevende.

*Frp kom med *ultimatum før de gikk inn i forhandlinger, med henvisning til at tidligere enighet med partiene i byrådet var at eiendomsskatten skal trappes ned. Krefter i MDG krevde det motsatte. Noe sånt kunne de ikke gå med.

Det elleville veien til flertall i bystyret, er ingen enkel sak.

*I år har *hele sju partier måtte bli enige.

*Løsningen er på *sett og vis en lapskaus-enighet. Mange ingredienser, uten en spesiell distinkt smak. En enighet som skal vedtas i bystyret i kveld.

På noen områder fremstår det ikke som at det er spesielt stor uenighet om å gønne på.

*Styrking av bo- *og aktivitetstilbudet trekkes frem av flere parti. Penger for å øke bemanningen på helse- og velferdssentrene løfter flere frem. Mer penger for å øke grunnbemanningen i skolen var viktig for flere partier, med løfter om at lærernormen skal nås allerede neste år.

Samtidig var det liten tvil om at det var stor lettelse fra forhandlingslederen, Høyres gruppeleder Mats Ramo.

*Han snakket om *å bære staur - et uttrykk kjent fra da Per Bortens koalisjonsregjering måtte gå av. Poenget hans da var at det var krevende å bære noe som lett ville sprike. Resultatet var til slutt at Borten måtte gi opp. Det var for krevende å holde stauren samlet på skuldra.

Det Ramo har gjort for å holde stauren på skuldra, er å smøre pengene nokså tynt utover.

*Alle partiene får litt, *alle kan flagge noe seire.

*Forutenom sakene som *gikk på eiendomsskatt, bemanning i skole og helse, trakk eksempelvis Frp frem penger til utfartsparkering på Nilsbyen. Pensjonistpartiet brannsikring av Sporveismuseet, KrF penger til barnevern og skolehelsetjenesten, samt noen andre mindre saker, Venstre var fornøyd med satsinger for å få folk i marka og kultur, MDG for å tilrettelegge byrom.

*Senterpartiet fremstår *egentlig som mest fornøyd med å kunne finansiere gildet. Det var mulig fordi deres parti kjempet frem penger til kommunene i statsbudsjettet, og dermed fikk Trondheim 105 flere millioner å rutte med.

*Fra opposisjonen var *den umiddelbare kritikken forutsigbar: Her hadde kommunen blitt tilført penger, og da ville dette bli brukt på eiendomsskatt. Det kunne bli brukt på mennesker, på de stakkarslige som er alene på sykehjemmene uten å få hjelpe de sårt trenger.

Enigheten om eiendomsskatt innebærer totalt 38 millioner kroner i reduserte inntekter, sammenlignet med byrådet forslag. Her kommer 14 millioner kroner inn fordi man hever bunnfradraget, mens 24 millioner kroner slår inn fordi partiene ikke vil øke promillesatsene for innkreving i tråd med prisutviklingen ellers i samfunnet.

Ellers er det jo en spennende øvelse å se på hvordan pengene hentes inn.

Spesielt når man har et mantra om “trygg økonomisk styring”, er det spesielt å se på inndekningen og hvordan den er blitt til.

*Varige driftsutgifter og *skattekutt finansieres med å ta penger man skulle spare, usikre innsparinger og tekniske justeringer.

Det settes eksempelvis av mindre penger til disposisjonsfondet (sparebøssen) enn opprinnelig foreslått, for å finansiere driftstiltak. Dette fondet er ment at kommunen skal bygge opp, for å kunne håndtere uforutsette utgifter.

I innsparingen er det også kutt i administrasjonen på ulike måter. En uspesifisert inntjening på robotifisering er oppfinnsomt. Den vil jeg gjerne selv ha i eget selskap! En generell reform for å effektivisere, kan det også stilles spørsmål ved. Hvordan vet man at det vil gi 3,7 millioner mer om noen år? Og eksemplene er flere.

*En annen sprek *løsning i budsjettforslaget er at det snakkes om økt bemanning i barnehagene. Her er det i budsjettenigheten lagt til 30 millioner til barnehagebemanning under forutsetning av statlig tilskudd. Altså det legges inn penger man ikke vet man vil få.

Så har det også “dukket” nye penger opp fra byrådets forslag. Oppdaterte bergeninger, altså penger man ikke er helt sikker på at man vil ha, viser at kommunens pensjonskostnader reduseres med 20 millioner kroner årlig. Dermed skytes disse inn.

*Totalt sett får *man derfor inntrykk av at partiene med budsjettenigheten skyver problemer foran seg.

*En god del av styringen *avhenger av ekstra tilskudd (som man forståelig bruker), penger man burde spart og penger man kanskje vil få, ikke omprioriteringer.

*Det handler om *å kjøpe fred i en sprikende koalisjon, fremfor et mål om å ruste Trondheim best mulig for fremtiden.

Og er det noe man vet når man har bært staur, så er det at det vil bli veldig vanskelig å holde oppe underveis.

Spesielt når stauren allerede har begynt å sprike på skuldra.

Lorns Bjerkan kommentar

Bli med i debatten!