Sunnmøre regionråd har eit stort ønske til jul: at Helse Midt-Norge opnar pengebingen i Stjørdal og gir naudhjelp til Møre og Romsdal.

Rekk opp handa dei som kjenner seg ansvarleg for Helse Møre og Romsdal

Kort oppsummert

Medan St. Olavs i Trondheim har samla opp over 4,2 milliardar i overskot har Helse Møre og Romsdal (HMR) hatt likviditetsproblem i 12 av 14 år - trass i at HMR er og har vore det mest effektive helseføretaket i Midt-Noreg.

Særleg omsorg for storebror i Trondheim

Krev norgesrekord i effektivitet av Møre og Romsdal

Styret er svar skuldig

Paus dansen rundt gullkalven

Sunnmøre regionråd har eit stort ønske til jul: at Helse Midt-Norge opnar pengebingen i Stjørdal og gir naudhjelp til Møre og Romsdal.

Kenneth Langvatn, styreleiar og Sverre Øvrelid Steen, dagleg leiar

Sunnmøre regionråd

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Sunnmøre regionråd ber om økonomisk hjelp til Helse Møre og Romsdal fra Helse Midt-Norge.

Helse Møre og Romsdal står overfor betydelige økonomiske utfordringer med stort underskudd.

St. Olavs hospital i Trondheim har hatt overskudd, mens Helse Møre og Romsdal sliter økonomisk.

Dei regionale helseføretaka har eit «sørge-for»-ansvar for å sikre at befolkninga har tilgang til spesialisthelsetenester - uavhengig av kvar dei bur.

Sunnmøre regionråd har i kronikken Det store trønderranet* *sett på kva som skjer når matematikk blir politikk og helseressursane blir skeivfordelte mellom sjukehusa i Midt-Norge.

Så seint som 8. desember fekk helseministeren ein rapport som fortalte om at Helseplattformen har gitt låg brukarvennlegheit og mindre effektivt helsepersonell. Innføringa av journalverktøyet har ført til ei kraftig forverring av HMR sin allereie dårlege økonomi.

Heile regionen har slite med dette nye verktøyet. Men også på dette feltet hadde Helse Midt-Norge (HMN) særleg omsorg for St. Olavs. Der HMR berre fekk ein femtedel av den akuttøkonomiske medisinen dei søkte om, fekk storebror i Trondheim forsyne seg av tiltakspakken både ein og to gonger.

Flyttar vi blikket heim til Møre og Romsdal styrer helseføretaket vårt mot eit underskot på ein halv milliard – for andre år på rad.

Einkvan forstår at styret i HMN må planlegge for omstilling. 1,1 milliardar skal takast inn dei neste fem åra i helseregionen. Men det er ikkje berre balanse i økonomien ein søkjer – det må også gjerast rom for investeringar.

For å få dette til må kronisk underfinansierte HMR ta dei største kutta, tilsvarande 500 årsverk. Det seier seg sjølv at det vil få store og varige konsekvensar for helsetilbodet i fylket.

Samstundes fortel SSB oss at talet på årsverk ved St. Olavs auka med 18,7 % (1456 ) frå 2015 til 2024. I same periode auka årsverka i HMR med 11,8 % (589). Det er påfallande at dei største kutta i årsverk skal takast der veksten i årsverk har vore klart minst.

Innsparingskrava frå HMN fører til at HMR må bli det mest effektive helseføretaket i Noreg i løpet av de to-tre neste åra. Dette skjer til trass for at HMN veit at helseføretaket vårt speler i ein annan liga enn dei aller mest effektive. Kostnadsulempene, som ligg til grunn for den nasjonale finansieringsmodellen, tilseier eit betydeleg høgare kostnadsnivå for HMR enn i dei mest kostnadseffektive helseføretaka i landet.

Å bryte med prinsippa i den nasjonale finansieringsmodellen er midlertidig ikkje noko nytt for HMN. Som vi viste i kronikken Det store trønderranet følger dei ikkje prinsippa i den nasjonale fordelingsmodellen om å vekte kostnadsgrunnlaget 75 prosent etter objektive kriterium og 25 prosent etter historiske kostnadar. I staden har dei valt 50/50-vekting. Det betyr at St. Olavs hospital sine historisk høge kostnadar får større påverknad på fordelinga av dei statlege økonomiske midlane enn om dei hadde følgd den nasjonale modellen.

Sunnmøre regionråd har derfor stilt følgande spørsmål til styret i Helse Midt-Norge:

Kva er konsekvensane av at St. Olavs hospital har bygd opp 4,2 milliardar kroner i overskot sidan 2011, medan Helse Møre og Romsdal har hatt likviditetsproblem i 12 av dei siste 14 åra?

Vi har ikkje fått svar. Det er kanskje ikkje så rart. Helsekronene vert fordelt etter ein teknisk berekningsmodell dei færraste forstår. Rekk opp handa dei i styret i Helse Midt-Norge som vil forklare den.

Konsekvensane av den vanskelege økonomiske situasjonen er derimot heilt openberre for oss som bur i Møre og Romsdal: redusert tilbod, nedlegging av tenester og auka press på tilsette.

Når du kjenner historia er det ein særeiga oppleving å følgje styremøta i Stjørdal, der milliardinvesteringa i nytt Senter for psykisk helse ved St. Olavs blir prioritert, medan hjelp til HMR blir skrinlagt.

I regionrådet er vi redd for at HMN sin administrasjonen får vedtatt framlegga sine med få spørsmål og reelle drøftingar, noko som er eigna til å svekke tilliten til helseføretaksmodellen.

Styret i HMN har alle moglegheiter til å gjere noko med situasjonen i Møre og Romsdal - viss dei vil. Pengebingen i Stjørdal er velfylt: HMN hadde ved utgangen av 2024 over *12.500.000.000 *i eigenkapital.

På same tidspunkt hadde HMR ein tilgjengeleg likviditet på minus 30 millionar. Inkludert ei kredittramme på 1,274 milliardar kroner

Det er openbert at inntektsfordelingsmodellen i Helse Midt-Norge treng justeringar for å ta omsyn til reelle behov og geografiske forskjellar. Dei historiske resultata viser ei skeivfordeling som ikkje kan halde fram.

Men situasjonen Helse Møre og Romsdal står i no, krev ei ekstraordinær handtering. Det klarer ikkje HMR åleine. Finst det vilje i Helse Midt-Norge-styret til å gjere sjølvstendige vurderingar av kva som er viktigast å prioritere no?

Spørsmåla våre om fordelinga av ressursar mellom helseføretaka i Midt-Norge har eit stort alvor, både for pasientar og tilsette, og bør ikkje møtast med avsporingar og arroganse. I denne saka taler Sunnmøre regionråd på vegner av innbyggarane våre, og som politisk råd samlar vi femten kommunar og femten ordførarar. Vi forventar både svar og at styret er medvitne avgjerdene dei treff.

Sunnmøre regionråd sin tillit til Helse Midt-Norge har vore sett på prøve over tid. Vi krev at dansen rundt gullkalven St. Olavs blir sett på pause, og at styret i staden sørger for høgst påkravd naudhjelp til Helse Møre og Romsdal. Styret i Helse Midt-Norge må ta i bruk den handlingskapasiteten dei faktisk har, og sikre at også Møre og Romsdal får eit robust, berekraftig og likeverdig helsetilbod i åra som kjem.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal