Herold

Kommentar: Når man hører om de svære budsjettene, med milliarder som fyker vegg-imellom i nattlige forhandlinger, så kan man lure seg til å tro at 10 000 kroner er lite. Det er, med respekt å melde, bare tøv. 10 000 kroner kan utgjøre en svært stor forskjell.

I helsesammenheng er riktignok slike summer små. 10 000 kroner høres ut som ingenting, når man hører om milliardbudsjettene de opererer med. «...må spare 250 millioner» eller* «...økninger på tre milliarder»*.

Men egentlig er det svært viktige penger. Og den siste uken har jeg hatt to store opplevelser knyttet til dette.

For få dager siden fikk jeg overvære at Jan Grini *på vegne av «Sykehusets venner» overrakte en sjekk på 10 000 kroner til julegaver på kreftavdelingen i Skien. Egentlig kom ideen fra Silje Jamtveit Høibo (på plass med lille Jenny Sofie). Hun henvendte seg til Sykehusets venner som igjen fikk penger fra Sparebanken. Og dermed kunne seksjonsleder Anne Lene Watland *ta imot penger til gaver. Det vil altså si at folk som ikke kommer seg hjem til jul, som må være på sykehuset, får en hyggelig liten gave julaften. Det betyr mye mer enn summen. Det at noen tenker på en, når man kanskje står midt i sin livs kamp, har alt å si. Dessuten er ikke gavene hva som helst. De er kortreise; telemarksproduserte. Når man snakker om englene på sykehuset, så passer nettopp disse gavene godt, uten at jeg skal avsløre mer om det.

Et par dager etterpå holdt jeg foredrag for Siljan Sanitetsforening, sanitetskvinnene, i Siljan, med Torhild Fjeld Limi *i spissen. For en gjeng. FOR en gjeng. *

De driver et utrettelig arbeid. De tar ansvar for så mye i bygda. De lager fastelavensris og samler møysommelig inn penger. Som til nye kaffekanner på sykehjemmet.

Eller steketakke, så svelene blir gjennomstekte. Det høres kanskje lite ut for dem som sitter med sine millionbudsjetter i kommune og fylke, eller i staten, men det betyr så mye. I tillegg har disse fantastiske kvinnene også funnet plass til å samle inn penger til forskning. Viktig reell forskning som ikke bare gir nye svar, men som hjelper folk i en sårbar situasjon. Et rørende personlig takkebrev fra en forsker ble lest opp og fikk nesten tårene til å komme. 40 000 her og 100000 der, var bidrag til et faglig gjennombrudd, som på direkte vis gjør det litt lettere å behandle folk.

Eller etablere et lindrende rom på sykehjemmet i Siljan. Man kan lett forestille seg hvor mye det betyr, når behovet er der.

Julen er raushetens og gavens tid. Mange snakker mye om at vi må ikke være så opptatt av gaver. Men må vi ikke det? Det at folk ønsker å gjøre noe bra for andre, er hele poenget med å gi gaver. Ikke kjøpepress og økonomistress og konkurranser om hvem som gir mest. Men denne vakre omtanken som ligger i at når man gir noe, så bruker man tid på å tenke hva mottakeren kan ha glede og nytte av.

Både da jeg sto på sykehuset og hørte om julegavene på kreftavdelingen og da jeg var på sykehjemmet i Siljan, kjente jeg på ydmykheten som kommer når man ser gode folk gjøre gode ting. Man kan bli skremt i en verden der ukloke valg, ufred og politisk spill ødelegger hele land og dreper millioner. Men man kan også bli beroliget når man ser hva bra folk er villig til å gjøre for å glede og hjelpe andre.

Vi skal absolutt ikke stikke hodet i sanden og late som om de negative tingene ikke finnes. Men om vi glemmer å ta med oss alle de gode tingene som skjer, så blir det umulig å være menneske. Og det kan være vanskelig nok.

Da er det godt at det finnes folk som sanitetskvinnene i Siljan, eller gjengen på kreftavdelingen i Skien, som gjør det hele litt lettere.