Herold

Store deler av den norske anleggsbransjen har stått gjennom en tre år lang krise. Taperne er ikke bare de ansatte og entreprenørene. Hele Norge taper når vi risikerer å miste de som rydder snø, legger avløpsrør, bygger veier og sørger for fellesskapets sårt tiltrengte infrastruktur.

Krisen i anleggsbransjen er på mange måter Norges tause krise. Maskinentreprenørene roper ikke, klager ikke, syter ikke. De står opp om morgenen, starter maskinene og utfører de oppdragene de har. Til tross for mer enn tre år med svært krevende økonomi har de fleste holdt ut. De har hatt troen på signalene om rentenedgang og oppgang i økonomien.

Men veksten i norsk økonomi har ikke nådd vår bransje. Det er nesten ingen lyspunkter å se.

Fram til nå har de lokale entreprenørbedriftene holdt hodet over vannet ved å jobbe enda smartere, enda hardere og med enda lavere fortjeneste. Det er beundringsverdig. I tillegg vet vi at en god del bedrifter legger ned virksomheten frivillig for å unngå konkurs.

Nå frykter vi som jobber tett på denne næringen at 2026 kan bli et usedvanlig tungt år med permitteringer og konkurser.

Hvorfor er dette så alvorlig?

Fordi disse bedriftene er ryggraden i beredskapen vår. Det er de som brøyter vegene vi alle er avhengige av for å komme oss på jobb. Det er de som rykker ut når uværet rammer og bidrar til å begrense skadene. Og det er de som sikrer at vann og avløp fungerer – helt grunnleggende tjenester for samfunnet.

I tillegg er dette svært viktige arbeidsgivere i distrikts Norge. Når de forsvinner, forsvinner også arbeidsplasser og kompetanse som vi ikke kan erstatte over natten.

Den viktigste årsaken til dagens situasjon er klar: Kommuner og fylkeskommuner har hatt svært dårlig økonomi de siste årene. Det har ført til at vedlikehold av veier, vann- og avløpsarbeid og utbygging har blitt nedprioritert. Når oppdragene uteblir, stopper hjulene i anleggsbransjen.

Dette er ikke bare en krise for bedriftene – det er en krise for beredskapen, for distriktene og for hele samfunnet. Vi må ta dette på alvor før det er for sent.

Senterpartiet fikk i budsjettforhandlingene økt midlene til både fylkeskommunene og kommunene. Dette er frie midler, som betyr at deler av dem også må brukes til å redde de viktige beredskapsaktørene i kommunene og sikre lokal sysselsetting. Kommunepolitikerne må huske at uten beredskap på vårt felt og uten lokale arbeidsplasser vil kommunene svekkes på lengre sikt.

Vi forventer at kommunene nå får jobbene ut. Det er ingen tid å miste.