Dødsromantisk kraftsentrum
Trioen Ævestaden omfavner dystopi og død på sitt nye album, «Ni blomster i en åker».
Dødsromantisk kraftsentrum
Trioen Ævestaden omfavner dystopi og død på sitt nye album, «Ni blomster i en åker».
Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre
5 uker - 5 kroner
Musikkanmeldelse
Ævestaden betegner det nye albumets overordnede tematikk som en «stille apokalypse». Det framstår nærmest romantisk i den forstand at død og undergang lurer under de besnærende tonene. Inspirasjon hentes fra både den livssterke folkemusikken, fra middelaldersangen, salmetradisjon og den lyriske ideen om at vi alle skal hvile under tre skuffer jord.
Kenneth Lien (Kraviklyre, munnharpe), Eir Vatn Strøm (vokal, synth) og Levina Storåkern (hardingfele, kantele med mer) følger altså opp andreplaten «Solen var bättre där» (2023) med nok en dystervals av et verk. Der temaet ved forrige korsvei var sorgen knyttet til kjærligheten, handler dragningen mot mørket denne gangen vel så mye om det ukjente og det man frykter, som for eksempel den selvpåførte ødeleggelsen av vårt eget livsgrunnlag.
Forelegget er utledet av Harry Martinssons i nordisk sammenheng unikt betydningsfulle science fiction-klassiker «Aniara», om mennesker som flykter fra en ødelagt jordklode til den nye kolonien på Mars, da romskipet deres tvinges ut av kurs og med det mot den sikre død.