Herold

HRA vil ha slutt på misbruk av plastsekker. Ringerikes Blads lesere, som også er HRAs kunder, utfordrer selskapet på praksisen – og økonomien.

Konsekvenser

Pengegalopp

Bruk og misbruk

Det egentlige problemet

Sekkene skal kun brukes til plastavfall, men hos Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) dukker sekkene opp med klær, hageavfall og restavfall som innhold.

Det vil ikke selskapet ha noe av.

– Vi deler ut disse sekkene gratis. De skal brukes til plastemballasje, og ikke til noe annet, sier Jørn Atle Nysveen og June Persdatter Bjørkli hos HRA, til Ringerikes Blad.

Misbruk av sekkene vil få konsekvenser for innbyggerne:

*– Dette er en av tingene som dekkes gjennom gebyret som alle betaler. Jo mer folk misbruker ordningen, jo dyrere blir det, er budskapet. *

Folk misbruker sekkene fra HRA: – Det påvirker gebyret

Saken har skapt stort engasjement hos avisens lesere. Det handler både om økonomi, bruk av sekkene og forståelsen av ordet «gratis». Her er et utvalg kommentarer av over 100 kommentarer.

– Sekkene er ikke «gratis», de betaler vi for via renovasjonsavgiften, skriver Andreas Johansen.

– HVA er det som IKKE påvirker gebyret hos HRA, lurer jeg på. De slenger på en god slant her og der uansett, mener Anne Plufgradt.

– Problemet er vel at det er mer en dyrt nok for folk, så de vil ha litt igjen for det de betaler for. Så da kaster de det de greier og få i dunker og plastsekker, kommenterer Odd Arne Ottosen.

LES OGSÅ: Nå skal klærne du kaster ut på en kort reise: Sjekk hva du kan levere i sekken med klær og sko

Bente Sveberg Tangen synes ikke avfallsselskapet tenker nok på kundene sine:

– Jeg vil si at sekkene brukes, ikke misbrukes. Ja, jeg bruker de til plastavfall, og den henger i søppelskuret mitt. Men jeg har flere ruller liggende, og tenker de er greie å bruke til søppel man selv må kjøre og levere. De er gjennomsiktige, og på fyllinga kastes de i rett container, etter anvisning fra de ansatte, ut fra innhold. Betale ekstra må vi også. Vi må nå sørge for mer og mer selv av levering, som vi må betale ekstra for, og tømming av dunker blir sjeldnere.

– Men øke priser det skal HRA gjøre, igjen og igjen. Hvem skal ta kostnadene våre for kjøring, det blir mil etter mil? spør hun.

Stein Erik Gøranson engasjerer seg i saken:

– Frekkhetens nådegave har tydeligvis ingen grenser. Først øker HRA prisen på sine tjenester. Deretter reduseres intervallet for henting av restavfall. Jeg tar det for gitt at kostnadene for produksjon av plastsekkene faktureres ut til oss som abonnenter og da er det provoserende at HRA bryr seg med hva jeg velger å bruke mine sekker til.

– Dette er smålig, HRA, mener Thomas Johanson.

– Jeg kommer til å bruke dem til restavfall om jeg trenger det i julen. Prisøkning på 12 prosent og halvering av hentefrekvensen i 2025, så er det ingenting som kommer gratis fra HRA, skriver Frank Johnsen.

Denne mottakelsen i bryllup var av de mer sjeldne

Bjørn Pedersen synes selskapet bør forske videre på behov og praksis:

– Kanskje HRA burde finne en løsning på hvor mange sekker man trenger pr. husstand. Tror jeg har minst 5 fulle ruller i garasjen som jeg enda ikke har begynt på. Det må vel være sløseri?

– Ser ikke problemet så lenge de er sortert og lagt i riktig container, skriver Jan Kristoffersen.

Anne-Karin Tokerud synes ikke HRA-budskapet er vanskelig å forstå:

– Når du får dem tildelt for et spesielt bruk, så bør de vel brukes til det de er bestemt for, mener hun.

Bjørn Erik Sem-Jacobsen oppsummerer diskusjonen slik:

– Mange av kommentarene reflekterer nok en gjengs oppfatning. Slutt å snakke om «gratis». Vi betaler nok. Og hva sekken brukes til er en privatsak så lenge jeg har uåpnede sekkeruller liggende. Og, HRA: dette er tull å bruke kostbar arbeidskraft på.

Disse kommunene eier HRA