Herold

Demografien

Trygghet, forutsigbarhet og verdighet

Ikke automatisk 20 millioner mer

Hjemmetjenesten

Realistisk og forsvarlig nivå

Vi har et kollektivt ansvar, som kommune, som samfunn, og som medmennesker, for å sikre at eldre får den omsorgen de trenger. Et enstemmig flertall i Hovedutvalget for Helse, omsorg og sosial har nå vedtatt at Kristiansund bør planlegge for 140 sykehjemsplasser. Det er et modig og ansvarlig første steg. Når saken nå går til bystyret, bør vi slå ring om forslaget.

Befolkningen i Kristiansund blir stadig eldre. Kommunens egne framskrivninger viser en markant økning i antallet innbyggere over 80 år i årene som kommer. Dette gjør at behovet for heldøgns omsorg vil øke, ikke avta. Å planlegge for et lavere antall plasser nå, er med andre ord å gamble på at framtiden ser helt annerledes ut enn prognosene forutsetter. Det er ingenting som peker på det motsatte i dag.

Å bevare kapasitet på dagens nivå, eller enda verre, å redusere den, vil være en strategi som tvinger eldre, pårørende og ansatte til stadig tøffere prioriteringer. Ventelister, akutte behov som ikke dekkes, eller enda sterkere press på hjemmetjenesten er den sannsynlige konsekvensen.

En sykehjemsplass er for mange eldre ikke bare et alternativ – det er en nødvendighet. Når helse og funksjon svekkes, kan det å bo i privat bolig bli utrygt. Hjemmetjeneste kan hjelpe i noen tilfeller, men det er ikke alltid tilstrekkelig. Er behovet såpass stort at det er behov for sykehjemsplass, skal man få det.

140 plasser gir rom for:

Uten den bufferkapasiteten risikerer vi at dekketjenesten svikter. Mennesker med behov for heldøgns omsorg får andre og dårligere løsninger.

Det er opplagt at nye plasser innebærer investering. Men det er en misforståelse at 140 nye plasser nødvendigvis betyr 20 millioner kroner mer i drift (1 million per plass). Her er hvorfor:

Med andre ord: investeringen i nye plasser kan delvis, kanskje helt, finansieres av omlegging av dagens utgifter og ineffektiv drift. Det betyr ikke at det ikke koster noe, men at regnestykket ikke er så svart-hvitt som «140 plasser = 20 millioner mer». En del av disse kostnadene eksisterer som nevnt allerede i dag.

Det er viktig at vi støtter moderne omsorgsløsninger. Hjemmeboende eldre bør kunne bo hjemme så lenge det er trygt, med all den hjelp, teknologi og tilrettelegging som finnes i dag. Men realiteten er at mange eldre trenger heldøgns omsorg. I dag opplever hjemmetjenesten økende antall brukere med stadig mer komplekse behov. Samtidig sliter sektoren med rekruttering.

Å basere framtidens omsorg helt på hjemmebaserte tjenester er urealistisk og urettferdig – både overfor brukerne og de ansatte. Høyre mener at 140 nye plasser er derfor ikke urealistiske. Det er tvert imot en anerkjennelse av at mange rett og slett vil trenge mer enn hjemmeomsorg.

Med 140 plasser vil Kristiansund ligge nærmere det dekningsnivået som defineres som realistisk og forsvarlig – både av kommunen selv og i sammenlikning med andre kommuner i samme størrelse. I den siste oversikten over heldøgnsplasser og planlagte utvidelser vises det at dagens kapasitet (med institusjonsplasser, korttidsplasser og HDO-plasser) gir en dekningsgrad rundt 14 prosent.

Høyre velger å ta ansvar og stemmer for 140 sykehjemsplasser. Det handler ikke om luksus eller overflod. Det handler om å sikre at kommunen vår er klar for den nåværende og morgendagens demografi. Det er at vi tar vare på dem som har bygget samfunnet, og at vi gir eldreomsorgen en ramme bred nok til trygghet, kvalitet og medmenneskelighet.

Når vi vurderer kostnadene, må vi huske at mange av dem allerede finnes hos oss – bare i en mindre god, mindre bærekraftig og mindre langsiktig form. Derfor er 140 plasser ikke bare en investering i mur og betong. Det er en investering i mennesker, i verdighet, i trygghet, i framtiden til Kristiansund.

Vi omprioriterer kommunedirektørens innstilling på flere sentrale områder

Er det slik nasjonal oppmerksomhet vi ønsker i Kristiansund?

• akutte situasjoner, hvor det haster med plass
• overganger fra sykehus uten unødig venting
• at pårørende får forutsigbarhet

• at de ansatte jobber i et system med kapasitet, ikke i et som er konstant sprengt

  1. Vi kjøper allerede plasser eksternt. Kommunen har i dag – ifølge Kristiansund kommune sine planverk – 122 langtidsplasser i kommunalt sykehjem, og 35 korttidsplasser på helsehus; i tillegg kjøpes «et visst antall» plasser hos nabokommuner for å dekke behov når kapasiteten internt ikke strekker til. Når vi bygger egen kapasitet, er det uansett planlagt at disse eksterne plassene, som representerer en kostnad i dag, fases ut.
  2. Gamle, tungdrevne bygg er kostbare. Eksisterende sykehjem og omsorgsboliger, flere av dem tungdrevne, gamle bygg – krever dyrt vedlikehold, ombygging eller sliter med ineffektiv drift. Ved å bygge nye, moderne plasser kan man oppnå bedre effektivitet, lavere vedlikeholdskostnader, mer energi- og ressursvennlig drift. Frei Sykehjem og Barmanhaugen er nevnt og foreslått nedlagt når denne kapasiteten flyttes over i det nye sykehjemmet. Over tid vil det gi besparelser.
  3. Presset på hjemmetjenesten avlastes. Hjemmetjeneste og bo- og habiliteringstjenester er allerede under stort press med økende antall eldre og mer komplekse behov. En mer romslig institusjonskapasitet kan redusere belastningen der, noe som igjen kan bety færre ekstrakostnader, overtidsutbetalinger, sårbare nødløsninger og, ikke minst, bedre kvalitet på tjenestene.