Jeg ønsker at vi begynner å snakke annerledes om de eldre i samfunnet vårt
Kjære bydelspolitikere! Jeg har et lite juleønske. Det handler ikke om store bevilgninger, nye reformer eller raske politiske løsninger. Mitt ønske er enklere – og kanskje samtidig vanskeligere: Jeg ønsker at vi begynner å snakke annerledes om de eldre i samfunnet vårt.
Jeg ønsker at vi begynner å snakke annerledes om de eldre i samfunnet vårt
I mange år er vi blitt omtalt som en «eldrebølge». Et ord som gjentas i media, i offentlige dokumenter og i politiske debatter. Men for meg – og for mange andre – klinger det negativt. En bølge er noe som skyller inn, noe som truer, noe man må beskytte seg mot.
Jeg vet godt hvor sterkt et ord kan kjennes på kroppen. Som femåring opplevde jeg tyfonen Vera i Japan 1959 – den verste i landets historie. Mer enn 5000 mennesker mistet livet. Familien min og jeg satt hele natten på badet, det eneste rommet uten vinduer. For et barn var det en uendelig natt av frykt. Det setter seg. Ordene «bølge» og «storm» vekker fortsatt uro og frykt i meg.
Derfor reagerer jeg når min generasjon omtales som en «bølge» som kommer rullende og skaper problemer for samfunnet. Vi som har levd et langt liv, som har jobbet, spart til vår pensjon, bidratt, oppdratt, bygd opp og tatt vare på – vi er ikke et naturfenomen som truer velferdsstaten.
Vi er mennesker. Vi er innbyggere. Vi er naboer. Vi er foreldre og besteforeldre, frivillige omsorgspersoner.
Noen ganger er vi sterke, andre ganger trenger vi støtte. Slik er livet – i alle aldre.
Mitt juleønske til bydelens politikere, og til alle som snakker høyt om eldre, er dette:
La oss bruke uttrykk som rommer både erfaring, sårbarhet, verdighet og menneskelighet. Et språk som ikke gjør oss til et problem, men som ser oss som fullverdige mennesker – med tanker og følelser.
Kanskje vi heller kan snakke om:
Eller hva med noe så enkelt som «eldre innbyggere»?
Ord former holdninger. Og holdninger former politikk.
Når vi endrer måten vi snakker om mennesker på, endrer vi også måten vi behandler dem på.
Kan bydelens politikere være med å løfte dette videre – og påvirke politikere i hele Oslo til å omtale eldre på en mer respektfull måte? Og kanskje kan en slik holdningsendring få ringvirkninger helt til landets nasjonale politikere. Små språkvalg kan skape store bevegelser.
Så dette er mitt lille juleønske: Et mer respektfullt språk om oss som har levd lenge – og som fortsatt har mye livsglede!
Med ønske om en god jul til både innbyggere og politikere i bydelen vår.
Liv-Ellinor Torp, leder Ammerud og Rødtvet pensjonistforening