Herold

Roser organisasjonen

En spesiell juletradisjon

Hemmelig program foreløpig

(VIGNETT) Årets julegleder – Øverst i alle sakene

– Så hyggelig! Men jeg må jo si: Denne må deles med flere, sier festivalsjef Ragnhild Menes, og hinter om at den antakeligvis vil plasseres på kontoret.

Vi møter henne på Kongsberg stasjon, hvor hun skal ta toget om en liten halvtime. Destinasjonen er Oslo og styremøte i Norsk Jazzforum.

De siste månedene har Kongsberg Jazzfestival vært mye omtalt, både i Laagendalspostens spalter og i kommentarfeltene. Tonen har vært at festivalen går mot et kraftig underskudd, har mistet all egenkapital og har nå mye gjeld til leverandører som de ikke klarer å betale i tide uten hjelp.

– Det har vært mye fokus på det, og det er ikke så rart. Så ja, det har vært en litt tøff høst og man ønsker jo ikke at det skal være sånn. Jeg opplever heldigvis å ha mye tillit i organisasjonen, sier Menes på spørsmål om hvordan de siste månedene har vært.

– Vi opplever mye støtte og har fått med oss mange. Så selv om det er en krevende jobb, så ser jeg lyst på fremtiden. Det er viktig å huske at selv om man gikk på en smell, er det mye som går veldig bra. Vi har levert fantastiske festivaler, sier hun med et stort smil.

Hun fortsetter å rose organisasjonen:

– Det er en helt nydelig og inkluderende organisasjon med så mye fine folk som står på og bruker fritid, netter og kvelder for å få dette til å gå rundt. Vi er bare en liten håndfull mennesker som har dette som jobb. Men alle de frivillige kreftene er viktige for at dette skal gå.

– Det er mye fokus på alt som er krevende og ting som ikke gikk som det skulle, men det er enormt mye som går bra. Jeg merker jo at i krevende tider klarer vi også å bygge et sterkere lag, og jeg føler vi er over en kneik og ser fremover nå, sier hun.

Begrunnelse Ragnhild Menes

*– Det blir kanskje ekstra godt med juleferie etter denne høsten? *

– Ja! Det blir det, sier hun. Og smiler igjen.

Etter at hun kjøpte hus på Kongsberg, har familien etablert en tradisjon med å feire jul der.

– Og det elsker jeg, sier hun begeistret.

Hun forteller at skuldrene senkes litt ekstra i jula, og det å kunne ha hjemmejul betyr mye.

– Juleferien blir stille. Da er det familietid. Jeg er ikke så flink til å koble av ellers, men i jula blir verden satt litt på pause.

En av tradisjonene hun har tatt med seg hjemmefra er at klokka fem går hele familien ut, for eksempel på verandaen, for å høre kirkeklokkene ringe jula inn.

– Hvis vinden er i riktig retning kan vi høre det. Da har vi pynta oss og skal snart spise julemiddag, så ønsker vi hverandre god jul og klemmer hverandre.

Når juleferien er over, kjenner Ragnhild at festivalen nærmer seg. Og enda mer kjenner hun det når påskeferien er over.

*– Hva gleder du deg mest til under Jazzen 2026? *

– Mye av programmet ligger jo ikke ute ennå, sier hun hemmelighetsfullt.

– Men vi har seks fine konserter ute, som jeg anbefaler alle å sjekke. Festivalpass og alt er ute. Det blir mange fete konserter neste år også, det kan vi garantere!

Julegleder (I BUNNEN AV ALLE SAKENE)