Herold

Det er grunnleggende urettferdig at lokalsamfunnet skal rydde opp etter turister som ikke bidrar til felleskassa.

Et felles framstøt fra SV og Miljøpartiet de Grønne i flere Vesteråls-kommuner staker ut en mulig vei for å forberede en lokal turistskatt i regionen. Forslaget er sterkt inspirert av det våre naboer i Lofoten har arbeidet fram siden Stortinget vedtok åpningen for besøksbidrag i juni.

Det vil neppe skremme noen. Turistene legger igjen store summer etter seg i høykostlandet Norge, og de som vil komme hit, har råd til det. Det er som Hadsel-politikeren Atle Nielsen sier det – det vil være svært få som lar seg skremme av et påslag på tre prosent i overnattingsprisen.

Alt har en verdi, og all bruk har en kostnad. Naturen er det største trekkplasteret vi har, så lenge den holder balansen mellom tilrettelagt og uberørt. Mange av dem som søker det uberørte og reine er også den største trusselen mot disse verdiene.

Turister som kommer til Norge bruker fellesgoder som ligger fri og åpne for alle, uten at det skaper inntekter som kan brukes til å forebygge slitasje og forsøpling, eller til å verne det som er truet. Slik blir det i et land der allemannsretten er et fundament for folks forhold til naturen. Det skaper slitasje på stier og natur. Det blir liggende igjen avfall, og det belaster infrastruktur. Stier og veier er for det meste gratis å bruke, og for den saks skyld har ikke en turistfisker kostnader ved å dra opp fisk, annet enn det han måtte trenge å bruke på båt, utstyr og eventuell guiding.

Alt har sin pris – spørsmålet er hvordan den skal betales. Prinsippet om at den som bruker skal betale, må gjelde her også. Her er det snakk om belastningen turister påfører våre gratis fellesgoder. Det er grunnleggende urettferdig at lokalsamfunnet skal rydde opp etter turister som ikke bidrar til felleskassa.

På samme måte som man må være nøye med hvor bompengestasjoner plasseres langs veiene, må man være nøye med virkemidlene for at de skal bli treffsikre. De som i størst grad utnytter fellesverdiene er de som bare oppholder seg i utmarka. For noen år siden skrev Bladet Vesterålen om østeuropeiske grupper som baserte seg på kajakkturer i Vesterålen og Lofoten, overnattet på strender uten toalett og lot skiten ligge igjen etter seg. Slike grupper er vanskelige å nå gjennom et påslag på overnatting. Avgifter på overnatting og cruisepassasjerer kan være det nærmeste man kommer i praksis, selv om det vil være hull i systemet.

Turistskatt skal ikke være noen ny melkeku for kommuner i pengenød. Pengene må, ifølge loven, brukes til å utvikle reisemålene, finansiere tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og annet der bruken øker vesentlig med antall besøkende. Derfor vil ingen kommuner få innføre besøksbidrag uten at staten har godkjent en plan for hvordan pengene skal brukes. Hvis man skal komme noen vei med en slik ordning i Vesterålen, krever det godt og grundig arbeid på forhånd.

Når noen av dem som elsker naturen mest, også er blant dem som sliter den ned, er turistskatten en mulig motgift.