Herold

Er det egentlig svenskene eller nordmennene som er dumme?

Norge skiller seg ut

Endret blodgiverpraksis i Sverige

Forskjeller mellom nabolandene

Metodevalg – ikke prinsipp

Går ikke på akkord med sikkerheten

Ved et veiskille

(Avisa Nordland): Vi ler ofte av svenskevitser, men i blodgiverpolitikken er det Sverige som tar i bruk moderne testing, og Norge som klamrer seg til et utdatert regelverk.

Den gamle vitsen får nå en helt ny klang når Sverige åpner blodbankene for homofile menn: Hvem er det egentlig som virker dumme nå?

Les også Gunnar Stavrum: Norges rikeste kommune sier nei til fem flyktninger

Norge har i mange år hatt et blodgiverregelverk som skiller seg tydelig fra utviklingen vi ser i flere andre land. Homofile menn i stabile forhold må fortsatt vente ett år etter siste seksuelle kontakt før de kan gi blod.

Dette gjelder uavhengig av faktisk risiko og uavhengig av moderne testmetoder som i dag er i bruk i store deler av verden.

Det har lenge vært diskutert om regelen er faglig oppdatert.

Helsedirektoratet viser til pågående arbeid med nye modeller for individuell risikovurdering, men prosessen har strukket seg over flere år.

Samtidig har flere norske medier – og også faginstanser – løftet fram enkeltsaker som illustrerer konsekvensene av dagens regelverk: Potensielt trygge blodgivere blir avvist, og blodbankene mister tilgang på en gruppe som i mange tilfeller kunne bidratt trygt.

Denne debatten har fått ny aktualitet etter at Skåne i Sverige endret sin praksis 1. desember. Der har man tatt i bruk NAT-testing og et system for individuell risikovurdering som gjør at blodgivning ikke lenger avhenger av legning, men av faktisk risikoatferd.

Samtidig innføres en enhetlig karenstid på fire måneder etter ny seksuell kontakt for alle blodgivere, uavhengig av seksuell legning.

Skånes vedtak og praksis markerer et skifte i retning av mer finmaskede og medisinsk presise vurderinger, og regionen beskriver selv endringen som både trygg og nødvendig for å sikre flere givere.

Les også: Nobelkomiteen fremstår i beste fall som naive klovner

Det er sentrale forskjeller mellom den norske og svenske tilnærmingen. Norge opererer fortsatt med kategoribaserte vurderinger, der menn som har sex med menn (MSM) vurderes som en enhetlig gruppe.

I Sverige har man nå altså gått bort fra dette og vurderer hver giver individuelt, basert på testregimer som fanger opp smitte langt raskere enn tidligere. Det innebærer at givere ikke vurderes ut fra hvem de er, men ut fra konkrete handlinger og målbar risiko.

Dette stiller Norge overfor et naturlig spørsmål: Hvis teknologien allerede finnes og brukes trygt i vårt naboland, hva er da årsaken til at Norge fortsatt holder fast ved dagens modell?

Helsedirektoratet peker på at vurderingene er komplekse og at tryggheten for mottakere av blod skal veie tyngst. Samtidig må det nevnes at Sverige, Storbritannia, USA og flere andre land har gjort tilsvarende vurderinger og likevel valgt å modernisere.

Debatten handler derfor i økende grad om metodevalg, ikke om prinsipp.

Det finnes gode grunner til at Norge nå må vurdere en mer oppdatert tilnærming. Blodbankene melder jevnlig om behov for flere givere. Samtidig anerkjenner fagfolk at moderne tester i stor grad reduserer vindusperioden for smitte. Norge har også et sterkt tradisjonelt fokus på kunnskapsbasert praksis.

Det er derfor vanskelig å argumentere for at dagens regler bør videreføres uten en grundig og oppdatert faglig vurdering.

Les også: Slik må Norge møte Russland i nord

Det handler ikke om å senke kravene, men om å sikre at kravene bygger på dagens kunnskap. Skåne i Sverige har vist at det er mulig å endre praksis uten å gå på akkord med sikkerheten.

Deres erfaringer vil være relevante når Norge skal konkludere i sitt pågående arbeid.

Et moderne helsevesen bør kunne kombinere trygghet med presisjon. Spørsmålet er derfor ikke om Norge skal ivareta sikkerheten ved blodgiving – det er selvsagt.

*Spørsmålet er hvilken modell som best gjør nettopp det i 2025: *Et kategoribasert eller et risikobasert system.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69473

Norge står nå ved et veiskille der faglige vurderinger, internasjonale erfaringer og teknologiske muligheter peker i samme retning. En oppdatert gjennomgang av blodgiverreglene, basert på dokumentert risiko og tilgjengelig testkapasitet, bør derfor være et naturlig neste steg.

*Tilleggstestene finnes, teknologien er tilgjengelig – det som mangler nå, er midlene. *

Helsedirektoratet har bedt om penger, helseforetakene venter, og departementet viser til en utredning som først kan komme i 2026. Når fagmiljøene er klare og løsningene ligger på bordet, er det vanskelig å forstå hvorfor Norge skal bruke flere år på å vurdere det som de i Sverige allerede har gjennomført.

*Så – når svenskene nå ligger foran oss på trygg, moderne blodgivning, er det kanskje på tide å spørre seg: *Hvem er det egentlig som er dumme?

Debatt nyhetsbrev