Har vi ikke lĂŠrt noe som helst?
Plus
Hva vi har vÊrt med pÄ
Det er alltid en grunn og et valg
Demokratiet pÄ vikende front
Hvem tar regningen?
Den storslagne dokumentaren Historien om Sverige har vÊrt tilgjengelig pÄ NRK i snart et Är. Den handler ikke bare om Sverige, men ogsÄ om Norge og store deler av det Þvrige Europa.
PÄ begynnelsen av 1600-tallet var landet fattig, men folk strevde med sitt, jobbet med gruvedrift og jordbruk, og hadde kommet seg pÄ fote igjen etter de store pestepidemiene. Fremtiden kunne ha vÊrt lys for folk flest, hadde det ikke vÊrt for grÄdige herskere som aldri fikk nok: Sverige var pÄ vei inn i stormaktstiden.
Det skulle komme til Ă„ koste innbyggerne dyrt: Den ene langdryge krigen etter den andre avlĂžste hverandre, og hvem var det som betalte for det?
Det var folket. Som vanlig. Som av stormannsgale konger ble utkommandert til kriger som bare ca. 15 prosent kom levende hjem fra. Og hva kom de hjem til? De kom hjem til vanstelte gÄrder og opplÞste familier, og de var som oftest invalide og arbeidsudyktige.
I Europa og England herjet rosekrigene, tredveÄrskrigen, hundreÄrskrigen. Norge var underlagt Danmark i over 450 Är, og vi var med i slavehandelen, kolonialisering av store omrÄder bÄde i Afrika og India samt Napoleonskrigene. Hundrevis av store slaveskip bygget av dansk eiketÞmmer ble sendt til Afrika-kysten for Ä samle inn slaver til sukkerplantasjene i Vestindia og de amerikanske bomullsmarkene.
Et stort antall av kapteiner og mannskap pÄ disse skipene kom fra Norge, fra SÞrlandet og Vestlandet. Har du noensinne spurt deg om hva din tipptipptippoldefar gjorde pÄ begynnelsen av 1700-tallet? Kanskje seilte han afrikanske slaver fra Ghana til Vestindia? Dette var grusomme fangetransporter, og overlevde disse menneskene, fikk de det enda verre dit de kom. (En fjerdedel dÞde for Þvrig under overfarten).
â Men det er jo sĂ„ lenge siden, tenker du sikkert nĂ„. -SĂ„nn er vi da ikke i dag? Den gang hadde de vel ikke noe valg, de mĂ„tte jo brĂždfĂž seg selv og sine familier.
Norge har blitt storprodusent av vĂ„pen, vĂ„pensystemer, digitale styringssystemer, kort sagt all mulig militĂŠr ekspertise. Dette er produkter som er designet og framstilt for Ă„ gjĂžre mest mulig skade der de blir brukt. Og vi snakker ikke bare om materielle skader, vi snakker om menneskelige omkostninger av et uhyggelig omfang. Dette kalles 'collateral damage' â det hĂžres bedre ut.
La oss ta innover oss fĂžlgende sĂžrgelige faktum: Det er krig som er verdens normaltilstand. Fred er en utopi â for det fins alltid aktĂžrer som tjener rĂ„tt pĂ„ andres land og undergang. Autokratiene er pĂ„ frammarsj hele verden rundt, statsledere og vĂ„penprodusenter har i stigende grad tatt styringen pĂ„ bekostning av demokratiske samfunnsmodeller. Det er sĂ„ enorme summer Ă„ tjene pĂ„ vĂ„pen og vĂ„penteknologi, at selv narkokartellene bare driver med lommerusk i sammenlikning.
I 1928 skrev den tyske forfatteren Bertolt Brecht den berÞmte «Tolvskilingsoperaen». Satire, ja, men dÞdsens alvorlig. Handlingen forgÄr under tredveÄrskrigen (1618-48), og pÄ slutten av stykket dukker fÞlgende utsagn opp: - «Dann wurde der Krieg von einer Friede unterbrochen» ('da ble krigen avbrutt av en fred'). Men et slikt pustehull varer aldri lenge. Da Brecht skrev stykket pÄ 1920-tallet, var Den 1. verdenskrig nylig avsluttet, og Den 2. verdenskrig lurte rett om hjÞrnet.
PÄ 1960-tallet gikk vi i angst for Den kalde krigen, som var et hÞyst reelt frampek mot en ny verdenskrig. Den ble heldigvis avverget, og deretter ble nedrustning og ikke-spredning (av atomvÄpen) det store tema. I dag er det bare opprustning som gjelder. Historien sier at det blir verden aldeles ikke tryggere av. For krigen er som pesten: Den er alltid til stede under overflaten og mÄ holdes nede, ikke tillates Ä blomstre opp. Men siden det er sÄ store penger involvert i vÄpenproduksjon, kan situasjonen synes hÄplÞs. 'Spyttslikkere' ble de kalt i gamle dager, de som tjente pÄ krig.
Bli med i debatten selv: Skriv Ditt innlegg eller se hva andre mener om ulike temaer her: Debatt
NÄ har presidenten i De forente stater, Donald Trump, satt seg fore Ä bli verdenshersker. Til det trenger han vÄpen, ammunisjon, sprengstoff, fly, skip, og teknologi. Og i samme sammenheng pÄberoper han seg retten til Ä motta Nobels fredspris.
â HOPP! sa han til StĂžre og Stoltenberg da de var pĂ„ «besĂžk» i Washington i sommer. Og de hoppet!
Amerikanske styrker har nylig beskutt og drept et tresifret antall skipbrudne soldater utenfor kysten av Venezuela. I krig er som kjent alt tillatt. Men for at det skal kunne kalles krig, mÄ det forefinnes en krigserklÊring godkjent av Kongressen, noe som ikke er tilfellet, og det mÄ skje mellom to stater. à skyte pÄ skipbrudne, (ogsÄ dersom det skjer i en erklÊrt krig), strider mot Folkeretten. Det er forbudt (for hva det mÄtte vÊre verdt).
Men hva sĂ„? Det er jo bare Ă„ omdefinere krig til fred, sĂ„ da er alt i orden. â Fredsprisen, takk!
I flere tidligere artikler har jeg pÄpekt hvor livsfarlig det er at man godtar at helt vanlige, klare ord og begreper tÞmmes for innhold og erstattes av noe annet. NÄr ordene blir innholdslÞse, er det fritt fram for hva som helst, og nÄ gÄr det i en uhyggelig fart med bisarre omdefineringer og orwellsk 'nytale'.
Presset rykker stadig nÊrmere: Regjeringen og en rekke politiske partier pÄ lokalplan mener at marka, fjorden og havet mÄ ofres for Ä kunne ta livet av folk i en annen mark, ved et annet hav. Men konsekvensene krabber helt opp pÄ skogteigene og knausene «nÊr deg» og forurenser fjorden din, stranda di. SÄ du slipper ikke unna fÞlgene selv om du gjÞr som strutsen og stikker hodet i sanden!
Vi kan ikke lÞpe fra vÄrt ansvar i verden, og vi mÄ se realitetene i hvitÞyet: Vi mÄ ogsÄ kunne forsvare oss. Men er det det vi gjÞr ved Ä tillate etableringen av Europas stÞrste sprengstoffabrikk midt i Norges tettest befolkede omrÄde? Per i dag oser det rett og slett av dÄrlig konsekvensanalyse og opphoping av megafortjenester pÄ helt gale steder og i ravgale hender.
I Asker-magasinet nr. 1 -2025 uttaler ordfĂžrer Lene Conradi:
" â Jeg er helt sikker pĂ„ at vi fortsatt vil vĂŠre i stand til Ă„ levere gode tjenester til vĂ„re innbyggere â men vi mĂ„ utvilsomt redusere noe pĂ„ bĂ„de omfang og kvalitet som fĂžlge av endrede rammevilkĂ„r».
RammevilkÄret heter i denne sammenheng Chemring Nobel. Asker kommune vil mÄtte bidra med store investeringskostnader til bÄde etableringen av, og infrastrukturen til, en ny Chemring-fabrikk.
I samme artikkel uttaler Conradi videre:
«SĂ„ er vi utrolig privilegerte som har fantastiske naturgitte omgivelser â med marka, skogen og fjorden som rekreasjonsomrĂ„der».
Au, da.
Weronika Margol (Asker AUF) kommer i RHA 08.07.25 med fĂžlgende forbilledlig klare utsagn:
" â Vi kan ikke forsvare Norge ved Ă„ Ăždelegge det vi skal forsvare».