Fredspris og allianser - svar til Rødt
Plus
I sitt forsvar av ikke å delta i Fredspris-markeringen til Aktive fredsreiser innrømmer Risør Rødt at «Machado har gjennom en årrekke stått i front i kampen mot det eneveldige og undertrykkende regimet til Maduro i Venezuela. Hun ble erklært som vinner av forrige valg, som ble underkjent av sittende regime, og hun har stått på barrikadene for et mer demokratisk Vnenenezuela.» Det skulle være vel og bra, og en verdig vinner av Fredsprisen.
Men så konstaterer Risør Rødt, supplert av en annen innsender i AAB: «i den kampen, har Machado og henne parti valgt seg allierte som det vanskelig skal sies etterlever Nobels testament.» Dette er i tråd med partiet Rødt og SV sin kritikk av prisen, og uteblivelse fra høytideligheten. Begrunnelsen er hyklersk, og slår tilbake på dem selv. I skyggen av USAs over-allmektige president er det ikke slik at en i Latin-Amerika kan «velge seg en alliert». Spør Europas statsledere om hvorfor de kryper for og smisker Donald Trump!
Og apropos allierte, Rødt og SV har en alliert, «Internasjonal kvinneliga for fred og frihet» der lederen Gro Standnes (81) framsto i Dagsnytt-18 på tirsdag, i all sin gammel-kommunistiske prakt. Hun skrev i fjor om organisasjonen at den «har vært NATO-motstander i 77 år – siden 1947.» (https://www.ikff.no) Godt gjort, siden NATO blei danna i 1949.
I sin grundige innledning på Nobelseremonien konstaterte leder av Nobelkomiteen at diktator Maduro i Venezuela her som alliertre: Cuba, Russland, Iran, Kina og Hizbollah. Og videre at årets pris oppfyller alle de tre kriteriene i Alfred Nobels testamente. Kamp for demokrati og frihet, i allianse med hele det politiske spekteret i Venezuela.