Herold

PST-sjef Beate Gangås har over lang tid bedt om nye verktøy for å kunne avsløre og forebygge alvorlige trusler mot Norge fra utenlandsk etterretning.

Kortversjonen

Ber om skjerpet lovgivning

Avhengig av hurtighet

Første siden Treholt

Ble ikke dømt

– Vurderer endringer

Lytt til saken

Det kan ta flere år fra PST varsler sine overordnede i Justisdepartementet om behov for nye metoder, og til nødvendige lovendringer er på plass.

– Vi har litt å gå på når det gjelder fremdriften, sier Gangås til VG.

*Torsdag kommer Riksrevisjonen med en ny rapport om PST. Et tema er om Justisdepartementet overordnede styring bidrar til at PST er en målrettet og effektiv etterretnings- og sikkerhetstjeneste. *

VG kjenner ikke innholdet i rapporten, men det er ventet kritikk av både PST og departementet.

Hverken PST-sjef Gangås eller justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) ville kommentere rapporten på forhånd.

Aas-Hansen sier at hun før sommeren ba PST-sjefen om en oversikt over akutte behov for endret lovgivning.

– Det er viktig at PST har et regelverk som passer med den tiden vi lever i, sier justisministeren.

Dette var noen av tiltakene PST-sjefen etterlyste:

– Vi er nødt til å si fra når vi mener at reglene ikke passer med situasjonen slik den er i dag, sier Gangås.

– En del av de tingene vi jobber med nå, er avhengige at vi har en viss hurtighet. Vi trenger virkemidler, og vi trenger straffebestemmelser som treffer måten fremmed etterretning jobber på nå, sier PST-sjefen.

Hun forklarer at PST over tid har sett at fremmed etterretning – Russland og Kina spesielt – samler inn og systematiserer informasjon om infrastruktur, som rørledninger i Nordsjøen og forsvarsanlegg.

Dette er ikke nødvendigvis hemmelig. Men PST frykter at detaljert kunnskap om infrastrukturen kan brukes til å forberede sabotasje.

– Vårt viktigste oppdrag er å forebygge. Vi ønsker ikke at utenlandsk etterretning skal kunne hente inn opplysninger som kan true Norges sikkerhet, eller at det foregår terrorfinansiering som vi i dag ikke har mulighet til å bruke tvangsmidler på. Derfor trenger vi også hjemler for å respondere raskt, sier Gangås.

Nylig ble en norsk mann (28) som var sikkerhetsvakt på USAs ambassade, dønt til fengsel i tre år og syv måneder for grov etterretningsvirksomhet. Ifølge dommen samlet han inn informasjon som ikke nødvendigvis var hemmelig, som han overleverte til Russland og Iran. Dommen er anket.

– Den forrige domfellelsen vi hadde på spionasje før denne saken, var dommen mot Arne Treholt på 80-tallet. Saken viser et prekært behov for å få bedre virkemidler, hvis vi skal kunne gjøre den jobben som er forventet av oss, sier Gangås.

Også avsløringen av russeren Mikhail Mikushin, som bodde i Tromsø under falsk brasiliansk identitet, utfordret lovens grenser for hva som er straffbar etterretning.

Mikhail Mikushin

Hans sak kom imidlertid aldri til domstolene, fordi Mikushin ble sendt til Moskva i en større utveksling av agenter.

– Om vi ikke skal kunne gripe inn og stanse noen, med mindre vi klarer å bevise at det er overlevert hemmelige dokumenter, så tenker jeg at det blir altfor defensivt, sier PST-sjefen.

Justisminister Astri Aas-Hansen sier at hun i tiden fremover vil sende flere lovforslag på høring.

– Men det er mer krevende å skrive lovforslag på dette området enn mange andre områder. Vi skal sikre trygghet og sikkerhet, men vi skal ikke gå på akkord med demokrati og rettsstat, sier hun.

Hun varsler to mulige endringer:

– Vi vurderer behovet for å utvide straffansvaret for personer som bistår fremmed etterretning med å innhente åpen informasjon, sier Aas-Hansen.

– Jeg mener at det også må vurderes en utvidelse av muligheten for bruk av skjulte metoder, inkludert hemmelig ransaking, legger hun til.

• PST-sjef Beate Gangås ønsker nye verktøy for å avsløre og forebygge alvorlige trusler mot Norge.
• Riksrevisjonens rapport om PST kommer torsdag. Rapporten ventes å inneholde kritikk av både PST og Justisdepartementet.
• Gangås etterlyser lovhjemler for hemmelig ransaking og umiddelbar bruk av tvangsmidler mot ulovlig etterretning.
• Justisminister Astri Aas-Hansen sier at hun vurderer å utvide straffansvaret og muligheten for hemmelig ransaking.