Herold

Endelig! Endelig er Lisa Dillan tilbake. Hun skal vite hvor godt det er å ha henne her.

Tårer

Skatten

Stjernelag

Jeg har med stor glede og spenning fulgt vokalisten og stemmekunstneren Lisa Dillans karriere fra sterkt eksperimentelle utflukter til sløye Elvis-tolkninger. Så blei det dessverre stille fra Dillan i mange år på grunn av barnefødsel og mye sjukdom. Nå er hun heldigvis blant oss igjen - sterkere og tydeligere enn noen gang.

Noe forteller meg at det har vært noen tårer langs veien for Dillans del. Jeg kan istemme med å fortelle at det har vært tørka en tåre eller to i heimen her også under de mange gjennomhøringene av "Jorda". Spesielt mye sterkere og nærere vitnesbyrd har nemlig ikke kommet over dørstokken her på svært lang tid.

Dillan har tatt for seg store deler av viseskatten hun er oppvokst med. Det vil blant annet si Terje Nilsens "Jorda", Kari Bremnes´ "Og ute e det sol", Lillebjørn Nilsens "Nattestemning fra en by", Rolf Jacobsens dikt "Lavmælt" som hun har skrevet melodi til, Halvdan Sivertsens "Hellig jord" for så å avslutte med "Mitt hjerte alltid vanker". Tittelsporet og den tidløse salmen til slutt er for øvrig innspilt i Vigelandsmausoleet i Oslo med den fantastiske etterklangen det rommet har å by på.

Dillan gjør alt dette på et usedvanlig vakkert og inderlig vis, på sin egen Bodø-dialekt. Dette betyr mye for henne - dette er så mye mer enn å synge en sang eller ni. Og du verden som hun kommer frem til meg og oss.

Når Dillan også har alliert seg med Mats Eilertsen (bass), Asbjørn Lerheim (gitar), Helge Lien (tangenter), Helge Andreas Norbakken (perkusjon) og Trygve Seim (saksofoner), så er det ikke spesielt krevende matte å legge sammen at reisefølget og fargelegginga er av det slaget som Dillans store visjon fortjener.

Lisa Dillan er heldigvis tilbake og det på et vis som varmer hjertet og sjela på et usedvanlig vis.

Tor