Herold

Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde

Kilde: ABC Nyheter Author: Svein-Erik Hole Published: 2025-12-10 17:09:26
Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde

En liten, gul robot har gitt forskere direkte målinger fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.

Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.

Read Original Article ← Back to Articles

📊 Metadata

Category: nyheter
Keywords: vitenskap, egen, startsiden, nyheter, antarktis, klima

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:

Version 2 Current 2025-12-11 11:13:28
Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde
UPDATE
Author: Svein-Erik Hole Published: 2025-12-10 17:09:26 Category: nyheter
📝 Summary

En liten, gul robot har gitt forskere direkte målinger fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.

📄 Full Content (3466 chars)

Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.

🖼️ Image
Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde
URL: https://image.abcnyheter.no/1325221.webp?imageId=1325221&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: vitenskap, egen, startsiden, nyheter, antarktis, klima
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "site_id" : "2",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"Unike funn under isen\",\"bodytext\":\"Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.\",\"byline_ids\":[1082580],\"byline_names\":\"Svein-Erik Hole\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-12-10T12:11:51+01:00\",\"created_by\":\"Hole, Svein-Erik\",\"created_by_name\":\"Hole, Svein-Erik\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1325221&panoh=100&panox=0&panoy=0&panow=100&heightw=100&heighty=0&heightx=0&heighth=100\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Ansvarlig redaktør\",\"description2\":\"<p>Som ansvarlig redaktør har Svein-Erik ansvar for alt innhold på ABC Nyheter og Startsiden. Har tidligere jobbet i journalist- og redaktørroller i Teknisk Ukeblad, Egmont, Bergens Tidende, Tønsbergs Blad og Dagbladet.<\\/p>\\n\\n<p>Han har slått rot i fødebyen Tønsberg, etter opphold i Oslo, Bergen og New York. Er vinutdannet med WSET Diploma, og er brennende engasjert i hvordan AI endrer arbeidshverdagen. Sliter ut noen par med løpesko hvert år, og har utviklet en stigende interesse for norske fjell.\\nSvein-Erik skriver mest om teknologi, utvikling og framtidsperspektiver.<\\/p>\\n<p> <\\/p>\\n<p>Private interesser: Mat og drikke, musikk, bærekraft, ny teknologi og naturopplevelser.<\\/p>\\n<p>Send gjerne en mail om du har innspill på hvordan vi kan bli bedre!.<\\/p>\",\"email\":\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\",\"firstname\":\"Svein-Erik\",\"id\":1082580,\"lastname\":\"Hole\",\"public_email\":\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"svein-erik-hole\"}],\"hasNotes\":\"Unike funn under isen\",\"has_published\":\"41 52\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1325218\",\"image\":\"1325221\",\"imageCaption\":\"Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.\",\"image_count\":2,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"text_color\\\":null,\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null,\\\"font_weight\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":52,\\\"name\\\":\\\"Dennis Fossen\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765376567}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":52,\\\"name\\\":\\\"Dennis Fossen\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765376568}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[41,1765366235,\"H\"],[52,1765386566,\"A\"],[41,1765450813,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"00434012-b3b5-4db4-bcc4-0069cee902bc\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1765450813\",\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2025-12-10T18:09:26+01:00\",\"published_url\":\"\\/nyheter\\/undervannsrobot-gir-innblikk-i-uutforsket-havomrade\\/1325218\",\"published_urls_json\":\"[null]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"2\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyheter\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"3675\",\"stats_lix\":\"52\",\"stats_read_time\":\"2minutes\",\"stats_word_count\":\"545\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"En liten, gul robot har gitt forskere direkte målinger fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"vitenskap, egen, startsiden, nyheter, antarktis, klima\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"Oppsiktsvekkende funn under isen\",\"term\":{},\"title\":\"Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1325221,\\\"timestamp\\\":1765365146}]\",\"used_image_ids_json\":\"[100125,1325221,1316630,1280903]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":\\\"primary\\\",\\\"text_size\\\":14,\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-light\\\"},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":48},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":24}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "labrador_id" : "",
   "keywords" : [
      "vitenskap",
      "egen",
      "startsiden",
      "nyheter",
      "antarktis",
      "klima"
   ],
   "image_caption" : "Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne."
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "full_bylines" : [
      {
         "id" : 1082580,
         "public_phone" : "",
         "public_email" : "svein-erik.hole@abcnyheter.no",
         "public_url" : "",
         "description2" : "<p>Som ansvarlig redaktør har Svein-Erik ansvar for alt innhold på ABC Nyheter og Startsiden. Har tidligere jobbet i journalist- og redaktørroller i Teknisk Ukeblad, Egmont, Bergens Tidende, Tønsbergs Blad og Dagbladet.</p>\n\n<p>Han har slått rot i fødebyen Tønsberg, etter opphold i Oslo, Bergen og New York. Er vinutdannet med WSET Diploma, og er brennende engasjert i hvordan AI endrer arbeidshverdagen. Sliter ut noen par med løpesko hvert år, og har utviklet en stigende interesse for norske fjell.\nSvein-Erik skriver mest om teknologi, utvikling og framtidsperspektiver.</p>\n<p> </p>\n<p>Private interesser: Mat og drikke, musikk, bærekraft, ny teknologi og naturopplevelser.</p>\n<p>Send gjerne en mail om du har innspill på hvordan vi kan bli bedre!.</p>",
         "firstname" : "Svein-Erik",
         "slug" : "svein-erik-hole",
         "email" : "svein-erik.hole@abcnyheter.no",
         "description" : "Ansvarlig redaktør",
         "lastname" : "Hole"
      }
   ],
   "hidefromapp" : "",
   "tags" : "vitenskap, egen, startsiden, nyheter, antarktis, klima",
   "hasNotes" : "Unike funn under isen",
   "crop" : {
      "height" : {
         "y" : "0",
         "cropw" : "100",
         "croph" : "100",
         "x" : "0",
         "metadata_key" : "fch"
      },
      "pano" : {
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "metadata_key" : "fcp"
      }
   },
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "title" : "Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde",
   "created_by_name" : "Hole, Svein-Erik",
   "section_tag" : "nyheter",
   "status" : "P",
   "mainterm" : {},
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "published_urls_json" : "[null]",
   "id" : "1325218",
   "lab_sentToDistribution" : "1",
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":\"primary\",\"text_size\":14,\"font_weight\":\"font-weight-light\"},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":48},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":24}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "summary_short_title" : "",
   "type" : "article",
   "lab_site_id" : "2",
   "site_id" : "2",
   "term" : {},
   "readTime" : "2",
   "articleNotes" : "Unike funn under isen",
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2025-12-10T12:11:51+01:00",
   "lock" : "",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "modified" : "1765450813",
   "teaserSubtitle" : "",
   "noneditorial" : "",
   "lab_approved" : "1",
   "stats_word_count" : "545",
   "image" : "1325221",
   "teaserTitle" : "Oppsiktsvekkende funn under isen",
   "published" : "2025-12-10T18:09:26+01:00",
   "last_published_by" : [
      [
         41,
         1765366235,
         "H"
      ],
      [
         52,
         1765386566,
         "A"
      ],
      [
         41,
         1765450813,
         "A"
      ]
   ],
   "subtitle" : "En liten, gul robot har gitt forskere direkte målinger fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.",
   "stats_lix" : "52",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "stats_char_count" : "3675",
   "lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":52,\"name\":\"Dennis Fossen\"},\"date\":{\"timestamp\":1765376568}}",
   "isSpesial" : "",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "imageCaption" : "Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.",
   "page_template_alias" : "default",
   "byline_names" : "Svein-Erik Hole",
   "showcomments" : "",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1325221,\"timestamp\":1765365146}]",
   "used_image_ids_json" : "[100125,1325221,1316630,1280903]",
   "publishhidden" : "0",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1325221&panoh=100&panox=0&panoy=0&panow=100&heightw=100&heighty=0&heightx=0&heighth=100",
   "kicker" : "",
   "stats_read_time" : "2minutes",
   "visibility_status" : "P",
   "has_published" : "41 52",
   "lockSessionId" : "00434012-b3b5-4db4-bcc4-0069cee902bc",
   "bodytext" : "Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.",
   "byline_ids" : [
      1082580
   ],
   "published_url" : "/nyheter/undervannsrobot-gir-innblikk-i-uutforsket-havomrade/1325218",
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":52,\"name\":\"Dennis Fossen\"},\"date\":{\"timestamp\":1765376567}}",
   "image_count" : 2,
   "requiressubscription" : "",
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "isContentMarketing" : "",
   "kicker_style_json" : "{\"text_color\":null,\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null,\"font_weight\":null}",
   "created_by" : "Hole, Svein-Erik",
   "show_social_header" : ""
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 27266,
   "author" : "Svein-Erik Hole",
   "category" : "nyheter",
   "change_type" : "update",
   "content" : "Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.",
   "created_at" : "2025-12-11 11:13:28",
   "id" : 38184,
   "image_local_path" : "/downloads/27266_3b741b7d60110b55a930812247851e8f.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1325221.webp?imageId=1325221&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1325221.webp?imageId=1325221&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "vitenskap, egen, startsiden, nyheter, antarktis, klima",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.\",\"keywords\":[\"vitenskap\",\"egen\",\"startsiden\",\"nyheter\",\"antarktis\",\"klima\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"Unike funn under isen\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sÃ¥rbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivÃ¥. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i Ã¥tte mÃ¥neder Den autonome undervannsroboten er en sÃ¥kalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for Ã¥ sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt Ã¥r drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med mÃ¥linger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. PÃ¥ et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i Ã¥tte mÃ¥neder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for Ã¥ hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman MÃ¥lingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sÃ¥rbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her nÃ¥r varmere vann nÃ¥ inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt smÃ¥ endringer i tykkelsen pÃ¥ det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker pÃ¥ at Denman alene har potensial til Ã¥ bidra med rundt 1,5 meters global havnivÃ¥stigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les ogsÃ¥: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivÃ¥et Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en sÃ¥kalt grenselagssone pÃ¥ rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan mÃ¥le tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for Ã¥ senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivÃ¥stigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivÃ¥. CSIRO skriver at havnivÃ¥stigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystomrÃ¥der, pÃ¥ øystater og i store elvedeltaer. Les ogsÃ¥: Turister ble værfaste i over et døgn pÃ¥ Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sÃ¥rbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler pÃ¥ fjell under dagens havnivÃ¥. Regionen ble lenge antatt Ã¥ være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske mÃ¥lingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser ogsÃ¥ her kan være utsatt. Rintoul opplyser at mÃ¥lingene fra roboten vil bli brukt til Ã¥ forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. MÃ¥let er Ã¥ redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivÃ¥. Forskerne hÃ¥per nÃ¥ Ã¥ sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vÃ¥r forstÃ¥else av hvor sÃ¥rbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1082580],\\\"byline_names\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-12-10T12:11:51+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Hole, Svein-Erik\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Hole, Svein-Erik\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1325221&panoh=100&panox=0&panoy=0&panow=100&heightw=100&heighty=0&heightx=0&heighth=100\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Ansvarlig redaktør\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Som ansvarlig redaktør har Svein-Erik ansvar for alt innhold pÃ¥ ABC Nyheter og Startsiden. Har tidligere jobbet i journalist- og redaktørroller i Teknisk Ukeblad, Egmont, Bergens Tidende, Tønsbergs Blad og Dagbladet.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Han har slÃ¥tt rot i fødebyen Tønsberg, etter opphold i Oslo, Bergen og New York. Er vinutdannet med WSET Diploma, og er brennende engasjert i hvordan AI endrer arbeidshverdagen. Sliter ut noen par med løpesko hvert Ã¥r, og har utviklet en stigende interesse for norske fjell.\\\\nSvein-Erik skriver mest om teknologi, utvikling og framtidsperspektiver.<\\\\\\/p>\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Private interesser: Mat og drikke, musikk, bærekraft, ny teknologi og naturopplevelser.<\\\\\\/p>\\\\n<p>Send gjerne en mail om du har innspill pÃ¥ hvordan vi kan bli bedre!.<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Svein-Erik\\\",\\\"id\\\":1082580,\\\"lastname\\\":\\\"Hole\\\",\\\"public_email\\\":\\\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"svein-erik-hole\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Unike funn under isen\\\",\\\"has_published\\\":\\\"41 52\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1325218\\\",\\\"image\\\":\\\"1325221\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Denman alene har potensial til Ã¥ bidra med rundt 1,5 meters global havnivÃ¥stigning dersom all isen der skulle forsvinne.\\\",\\\"image_count\\\":2,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":52,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Dennis Fossen\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765376567}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":52,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Dennis Fossen\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765376568}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[41,1765366235,\\\"H\\\"],[52,1765386566,\\\"A\\\"],[41,1765450813,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"00434012-b3b5-4db4-bcc4-0069cee902bc\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1765450813\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-10T18:09:26+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/nyheter\\\\\\/undervannsrobot-gir-innblikk-i-uutforsket-havomrade\\\\\\/1325218\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"2\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyheter\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"3675\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"52\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"2minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"545\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"En liten, gul robot har gitt forskere direkte mÃ¥linger fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et omrÃ¥de som aldri tidligere er kartlagt.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"vitenskap, egen, startsiden, nyheter, antarktis, klima\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"Oppsiktsvekkende funn under isen\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havomrÃ¥de\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1325221,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765365146}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[100125,1325221,1316630,1280903]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":\\\\\\\"primary\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-light\\\\\\\"},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":48},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":24}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-10 17:09:26",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "En liten, gul robot har gitt forskere direkte målinger fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.",
   "tags" : null,
   "title" : "Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 2
}
Version 1 2025-12-10 17:52:59
Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde
NEW
Author: Svein-Erik Hole Published: 2025-12-10 17:09:26 Category: nyheter
📝 Summary

En liten, gul robot har gitt forskere de første direkte målingene fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.

📄 Full Content (3466 chars)

Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.

🖼️ Image
Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde
URL: https://image.abcnyheter.no/1325221.webp?imageId=1325221&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: klima, egen, startsiden, antarktis, vitenskap, nyheter
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "image_caption" : "Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.",
   "keywords" : [
      "klima",
      "egen",
      "startsiden",
      "antarktis",
      "vitenskap",
      "nyheter"
   ],
   "labrador_id" : "",
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"Unike funn under isen\",\"bodytext\":\"Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.\",\"byline_ids\":[1082580],\"byline_names\":\"Svein-Erik Hole\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2025-12-10T12:11:51+01:00\",\"created_by\":\"Hole, Svein-Erik\",\"created_by_name\":\"Hole, Svein-Erik\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1325221&panoh=100&panow=100&panox=0&panoy=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"Ansvarlig redaktør\",\"description2\":\"<p>Som ansvarlig redaktør har Svein-Erik ansvar for alt innhold på ABC Nyheter og Startsiden. Har tidligere jobbet i journalist- og redaktørroller i Teknisk Ukeblad, Egmont, Bergens Tidende, Tønsbergs Blad og Dagbladet.<\\/p>\\n\\n<p>Han har slått rot i fødebyen Tønsberg, etter opphold i Oslo, Bergen og New York. Er vinutdannet med WSET Diploma, og er brennende engasjert i hvordan AI endrer arbeidshverdagen. Sliter ut noen par med løpesko hvert år, og har utviklet en stigende interesse for norske fjell.\\nSvein-Erik skriver mest om teknologi, utvikling og framtidsperspektiver.<\\/p>\\n<p> <\\/p>\\n<p>Private interesser: Mat og drikke, musikk, bærekraft, ny teknologi og naturopplevelser.<\\/p>\\n<p>Send gjerne en mail om du har innspill på hvordan vi kan bli bedre!.<\\/p>\",\"email\":\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\",\"firstname\":\"Svein-Erik\",\"id\":1082580,\"lastname\":\"Hole\",\"public_email\":\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"svein-erik-hole\"}],\"hasNotes\":\"Unike funn under isen\",\"has_published\":\"41 52\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1325218\",\"image\":\"1325221\",\"imageCaption\":\"Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.\",\"image_count\":2,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"text_color\\\":null,\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null,\\\"font_weight\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":52,\\\"name\\\":\\\"Dennis Fossen\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765376567}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":52,\\\"name\\\":\\\"Dennis Fossen\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1765376568}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[41,1765366235,\"H\"],[52,1765386566,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"67574679-d350-43ab-8306-48d46cfce98c\",\"mainterm\":{},\"noneditorial\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2025-12-10T18:09:26+01:00\",\"published_url\":\"\\/nyheter\\/undervannsrobot-gir-innblikk-i-uutforsket-havomrade\\/1325218\",\"published_urls_json\":\"[null]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"2\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"nyheter\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"3675\",\"stats_lix\":\"52\",\"stats_read_time\":\"2minutes\",\"stats_word_count\":\"545\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"En liten, gul robot har gitt forskere de første direkte målingene fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"klima, egen, startsiden, antarktis, vitenskap, nyheter\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"Oppsiktsvekkende funn under isen\",\"term\":{},\"title\":\"Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1325221,\\\"timestamp\\\":1765365146}]\",\"used_image_ids_json\":\"[100125,1325221,1316630,1280903]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":\\\"primary\\\",\\\"text_size\\\":14,\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-light\\\"},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":48},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":24}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "site_id" : "2"
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "created_by" : "Hole, Svein-Erik",
   "kicker_style_json" : "{\"text_color\":null,\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null,\"font_weight\":null}",
   "show_social_header" : "",
   "published_url" : "/nyheter/undervannsrobot-gir-innblikk-i-uutforsket-havomrade/1325218",
   "image_count" : 2,
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":52,\"name\":\"Dennis Fossen\"},\"date\":{\"timestamp\":1765376567}}",
   "requiressubscription" : "",
   "isContentMarketing" : "",
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "has_published" : "41 52",
   "lockSessionId" : "67574679-d350-43ab-8306-48d46cfce98c",
   "bodytext" : "Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.",
   "byline_ids" : [
      1082580
   ],
   "stats_read_time" : "2minutes",
   "visibility_status" : "P",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1325221,\"timestamp\":1765365146}]",
   "used_image_ids_json" : "[100125,1325221,1316630,1280903]",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1325221&panoh=100&panow=100&panox=0&panoy=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100",
   "kicker" : "",
   "publishhidden" : "0",
   "byline_names" : "Svein-Erik Hole",
   "showcomments" : "",
   "lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":52,\"name\":\"Dennis Fossen\"},\"date\":{\"timestamp\":1765376568}}",
   "stats_char_count" : "3675",
   "isSpesial" : "",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "imageCaption" : "Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "page_template_alias" : "default",
   "published" : "2025-12-10T18:09:26+01:00",
   "last_published_by" : [
      [
         41,
         1765366235,
         "H"
      ],
      [
         52,
         1765386566,
         "A"
      ]
   ],
   "stats_lix" : "52",
   "subtitle" : "En liten, gul robot har gitt forskere de første direkte målingene fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.",
   "noneditorial" : "",
   "stats_word_count" : "545",
   "image" : "1325221",
   "lab_approved" : "1",
   "teaserTitle" : "Oppsiktsvekkende funn under isen",
   "lock" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2025-12-10T12:11:51+01:00",
   "lab_site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "site_id" : "2",
   "term" : {},
   "readTime" : "2",
   "articleNotes" : "Unike funn under isen",
   "lab_sentToDistribution" : "1",
   "id" : "1325218",
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":\"primary\",\"text_size\":14,\"font_weight\":\"font-weight-light\"},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":48},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":24}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "summary_short_title" : "",
   "section_tag" : "nyheter",
   "status" : "P",
   "mainterm" : {},
   "published_urls_json" : "[null]",
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "hasNotes" : "Unike funn under isen",
   "crop" : {
      "height" : {
         "metadata_key" : "fch",
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0"
      },
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "x" : "0",
         "croph" : "100"
      }
   },
   "title" : "Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "created_by_name" : "Hole, Svein-Erik",
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "hidefromapp" : "",
   "tags" : "klima, egen, startsiden, antarktis, vitenskap, nyheter",
   "full_bylines" : [
      {
         "description2" : "<p>Som ansvarlig redaktør har Svein-Erik ansvar for alt innhold på ABC Nyheter og Startsiden. Har tidligere jobbet i journalist- og redaktørroller i Teknisk Ukeblad, Egmont, Bergens Tidende, Tønsbergs Blad og Dagbladet.</p>\n\n<p>Han har slått rot i fødebyen Tønsberg, etter opphold i Oslo, Bergen og New York. Er vinutdannet med WSET Diploma, og er brennende engasjert i hvordan AI endrer arbeidshverdagen. Sliter ut noen par med løpesko hvert år, og har utviklet en stigende interesse for norske fjell.\nSvein-Erik skriver mest om teknologi, utvikling og framtidsperspektiver.</p>\n<p> </p>\n<p>Private interesser: Mat og drikke, musikk, bærekraft, ny teknologi og naturopplevelser.</p>\n<p>Send gjerne en mail om du har innspill på hvordan vi kan bli bedre!.</p>",
         "public_url" : "",
         "lastname" : "Hole",
         "firstname" : "Svein-Erik",
         "slug" : "svein-erik-hole",
         "description" : "Ansvarlig redaktør",
         "email" : "svein-erik.hole@abcnyheter.no",
         "id" : 1082580,
         "public_email" : "svein-erik.hole@abcnyheter.no",
         "public_phone" : ""
      }
   ]
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 27266,
   "author" : "Svein-Erik Hole",
   "category" : "nyheter",
   "change_type" : "new",
   "content" : "Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sårbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivå. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i åtte måneder Den autonome undervannsroboten er en såkalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for å sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt år drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med målinger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. På et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i åtte måneder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for å hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman Målingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sårbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her når varmere vann nå inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt små endringer i tykkelsen på det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker på at Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les også: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivået Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en såkalt grenselagssone på rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan måle tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for å senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivåstigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivå. CSIRO skriver at havnivåstigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystområder, på øystater og i store elvedeltaer. Les også: Turister ble værfaste i over et døgn på Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sårbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler på fjell under dagens havnivå. Regionen ble lenge antatt å være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske målingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser også her kan være utsatt. Rintoul opplyser at målingene fra roboten vil bli brukt til å forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. Målet er å redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivå. Forskerne håper nå å sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vår forståelse av hvor sårbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.",
   "created_at" : "2025-12-10 17:52:59",
   "id" : 35842,
   "image_local_path" : "/downloads/27266_3b741b7d60110b55a930812247851e8f.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1325221.webp?imageId=1325221&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1325221.webp?imageId=1325221&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "klima, egen, startsiden, antarktis, vitenskap, nyheter",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"Denman alene har potensial til å bidra med rundt 1,5 meters global havnivåstigning dersom all isen der skulle forsvinne.\",\"keywords\":[\"klima\",\"egen\",\"startsiden\",\"antarktis\",\"vitenskap\",\"nyheter\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"Unike funn under isen\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Dataene styrker bildet av at deler av isen i Antarktis er mer sÃ¥rbar for varmt havvann enn man har trodd, og dermed viktig for framtidig havnivÃ¥. Det skriver vitenskapsmagasinet Popular Science i en omtale av en ny studie som er publisert i tidsskriftet Science Advances. Under isen i Ã¥tte mÃ¥neder Den autonome undervannsroboten er en sÃ¥kalt Argo-float – en sylindrisk bøye utstyrt med sensorer som vanligvis driver med havstrømmene, dykker ned i dypet og med jevne mellomrom kommer til overflaten for Ã¥ sende data via satellitt. Argo-bøyen har i over to og et halvt Ã¥r drevet rundt 300 kilometer i havet utenfor Øst-Antarktis, og samlet nær 200 profiler med mÃ¥linger av temperatur, saltinnhold, oksygen, pH og nitrat. PÃ¥ et tidspunkt drev den under Denman- og Shackleton-isplatene, der den ble værende under isen i Ã¥tte mÃ¥neder. I denne perioden kunne den ikke komme opp til overflaten for Ã¥ hente GPS-posisjon eller sende data. Forskerne visste rett og slett ikke om den noen gang ville dukke opp igjen. – Vi var heldige, uttaler havforsker Steve Rintoul ved den australske forskningsinstitusjonen CSIRO i en pressemelding. Varmt vann under Denman MÃ¥lingene viser at Shackleton-isplaten, som ligger lengst nord i Øst-Antarktis, foreløpig ikke er utsatt for varmt vann som kan smelte den nedenfra. Den vurderes derfor som mindre sÃ¥rbar i dag. For Denman-breen er bildet et annet. Her nÃ¥r varmere vann nÃ¥ inn under isen. Ifølge forskerne kan relativt smÃ¥ endringer i tykkelsen pÃ¥ det varme vannlaget føre til klart høyere smelterater og en mer ustabil tilbaketrekking av breen. CSIRO peker pÃ¥ at Denman alene har potensial til Ã¥ bidra med rundt 1,5 meters global havnivÃ¥stigning dersom all isen der skulle forsvinne. Les ogsÃ¥: Jordkloden skinner svakere enn før Avgjørende for havnivÃ¥et Hvor raskt ishyller smelter fra undersiden, avgjøres i stor grad i et relativt tynt lag rett under isen – en sÃ¥kalt grenselagssone pÃ¥ rundt 10 meters tykkelse. Det er her varme og salt byttes mellom havet og isen. En stor fordel med flytende roboter som denne, er at de faktisk kan mÃ¥le tilstanden i dette laget, sier Rintoul i CSIROs omtale. Slike data er sjeldne, fordi det vanligvis krever at man borer hull gjennom flere hundre meter is for Ã¥ senke ned instrumenter – noe som er kostbart og teknisk krevende. Hvor mye Antarktis vil bidra til global havnivÃ¥stigning, er den største usikkerheten i framtidige scenarier for havnivÃ¥. CSIRO skriver at havnivÃ¥stigning allerede i dag utgjør en risiko for hundrevis av millioner mennesker i kystomrÃ¥der, pÃ¥ øystater og i store elvedeltaer. Les ogsÃ¥: Turister ble værfaste i over et døgn pÃ¥ Antarktis Bare begynnelsen Store deler av den mest sÃ¥rbare isen i Antarktis ligger i Øst-Antarktis, der isen hviler pÃ¥ fjell under dagens havnivÃ¥. Regionen ble lenge antatt Ã¥ være relativt skjermet fra varmt havvann, men nye observasjoner – deriblant de ferske mÃ¥lingene under Denman- og Shackleton-ishylen – viser at store ismasser ogsÃ¥ her kan være utsatt. Rintoul opplyser at mÃ¥lingene fra roboten vil bli brukt til Ã¥ forbedre klimamodeller, spesielt hvordan prosessene under ishyllene beskrives i datamodellene. MÃ¥let er Ã¥ redusere usikkerheten i beregninger av framtidig havnivÃ¥. Forskerne hÃ¥per nÃ¥ Ã¥ sende ut flere slike roboter langs kontinentalsokkelen rundt Antarktis. – Å utplassere flere flytere langs den antarktiske kontinentalsokkelen vil endre vÃ¥r forstÃ¥else av hvor sÃ¥rbare ishyllene er for endringer i havet, uttaler Rintoul.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1082580],\\\"byline_names\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2025-12-10T12:11:51+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Hole, Svein-Erik\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Hole, Svein-Erik\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1325221&panoh=100&panow=100&panox=0&panoy=0&heighth=100&heighty=0&heightx=0&heightw=100\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"Ansvarlig redaktør\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Som ansvarlig redaktør har Svein-Erik ansvar for alt innhold pÃ¥ ABC Nyheter og Startsiden. Har tidligere jobbet i journalist- og redaktørroller i Teknisk Ukeblad, Egmont, Bergens Tidende, Tønsbergs Blad og Dagbladet.<\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Han har slÃ¥tt rot i fødebyen Tønsberg, etter opphold i Oslo, Bergen og New York. Er vinutdannet med WSET Diploma, og er brennende engasjert i hvordan AI endrer arbeidshverdagen. Sliter ut noen par med løpesko hvert Ã¥r, og har utviklet en stigende interesse for norske fjell.\\\\nSvein-Erik skriver mest om teknologi, utvikling og framtidsperspektiver.<\\\\\\/p>\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Private interesser: Mat og drikke, musikk, bærekraft, ny teknologi og naturopplevelser.<\\\\\\/p>\\\\n<p>Send gjerne en mail om du har innspill pÃ¥ hvordan vi kan bli bedre!.<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Svein-Erik\\\",\\\"id\\\":1082580,\\\"lastname\\\":\\\"Hole\\\",\\\"public_email\\\":\\\"svein-erik.hole@abcnyheter.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"svein-erik-hole\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"Unike funn under isen\\\",\\\"has_published\\\":\\\"41 52\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1325218\\\",\\\"image\\\":\\\"1325221\\\",\\\"imageCaption\\\":\\\"Denman alene har potensial til Ã¥ bidra med rundt 1,5 meters global havnivÃ¥stigning dersom all isen der skulle forsvinne.\\\",\\\"image_count\\\":2,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":52,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Dennis Fossen\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765376567}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":52,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Dennis Fossen\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765376568}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[41,1765366235,\\\"H\\\"],[52,1765386566,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"67574679-d350-43ab-8306-48d46cfce98c\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2025-12-10T18:09:26+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/nyheter\\\\\\/undervannsrobot-gir-innblikk-i-uutforsket-havomrade\\\\\\/1325218\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"2\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"nyheter\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"3675\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"52\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"2minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"545\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"En liten, gul robot har gitt forskere de første direkte mÃ¥lingene fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et omrÃ¥de som aldri tidligere er kartlagt.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"klima, egen, startsiden, antarktis, vitenskap, nyheter\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"Oppsiktsvekkende funn under isen\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havomrÃ¥de\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1325221,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1765365146}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[100125,1325221,1316630,1280903]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":\\\\\\\"primary\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-light\\\\\\\"},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":48},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":24}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2025-12-10 17:09:26",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "En liten, gul robot har gitt forskere de første direkte målingene fra havet under massive ishyller i Øst-Antarktis – et område som aldri tidligere er kartlagt.",
   "tags" : null,
   "title" : "Undervannsrobot gir innblikk i uutforsket havområde",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 1
}