Herold

«Er det noen snille barn her?» I år kan Fremskrittspartiets bystyregruppe svare nissen med et høyt og tydelig «ja».

Jublende

Avvikle beboerparkering

Bytter om parkeringsplasser

Solgt seg billig?

Annet ambisjonsnivå

Sylvis knallharde kampanje

Urokråke og bråkmaker

Det kan nok gi noen flere pakker under treet på julaften, men de er små. Og myke.

Beboerparkeringen reduseres fra 6.100 kroner til 3.700 kroner for bensin- og dieselbiler i indre by. Parkering på kommunal grunn i ytre by skal nå koste 1 krone på lørdager. En forsøksordning med å åpne Thor Olsens gate for gjennomkjøring utenom rushtiden. Etablere 15 nye steder for å parkere motorsykler innenfor Ring 3. Fullmakt til å selge Unibuss. Og litt annet småtjafs.

Mer skulle det ikke til.

Sent tirsdag ettermiddag kunne byrådspartiene Høyre og Venstre – og støttepartiene Frp og KrF – sende ut en felles pressemelding som jublende kunne fortelle at de var blitt enige om Oslos budsjett for 2026.

Budsjettenighet: Gir 100 millioner til kriserammede bydeler

*Dermed blir bystyremøtet torsdag 11. desember en demonstrasjon av borgerlig flertall og harmoni, i stedet for en fortelling om borgerlig kaos og krangel, slik det var for ett år siden. *

Frps samferdselspolitiske talsperson, Ingeborg Bjørnevik, slo på stortromma da hun snakket med Avisa Oslo om budsjettavtalen:

– Frp ønsker ikke bare å bytte ut persongalleriet i byråd, men også sikre en kursendring fra MDGs regime. Dette vil være et positivt bidrag i husholdningsøkonomien til folk, og for første gang på over ti år får vi et budsjett som tar ned de bilrelaterte utgiftene.

En «kursendring fra MDGs regime»? Virkelig? Jeg går ut fra at hun med «MDGs regime» tenker på de åtte årene fra 2015 til 2023 da partiet hadde miljø- og samferdselsbyråden, og det var rødgrønt flertall.

Riktig nok er beboerparkeringen redusert med 40 prosent for fossilbiler, mens elbiler går fra 2020 til 1250 kroner og motorsykkeleiere får en reduksjon fra 3100 til 1900 kroner, men la oss nå se litt på hva som står i Frps program:

«Beboerparkering skaper ikke en eneste ny parkeringsplass. Parkering blir vanskeligere for besøkende, og beboere er ikke engang sikret egen parkeringsplass – til tross for betaling. Den langsiktige løsningen i sentrale områder i Oslo er å bygge nye parkeringshus under gater, parker og plasser, slik man har gjort i Kristiansand og i andre byer».

Bjørneviks parti konkluderer slik:

«Oslo Frp vil avvikle ordningen med beboerparkering og øke parkeringskapasiteten».

Å kutte prisen for beboerparkering handler om penger, men i svært liten grad om å endre systemet, eller «regimet», om du vil. Og i hvert fall ikke om å fjerne det. Få om noen tror at denne reduksjonen i pris for beboerparkering vil få flere til å eie eller å kjøre bil i indre by. For byrådet var dette en helt grei sak å gi Frp i bytte mot flertall i bystyresalen.

*Derimot vet jeg at byrådspartiene likte langt dårligere at de i forhandlingene måtte gi etter for Frps krav om tilnærmet gratis parkering på lørdager i ytre by. Dette er en prinsipiell endring, vekk fra byrådets bilpolitikk og i retning Frps bilpolitikk. Dette vil nok føre til noe mer bilbruk i ytre by på lørdager, men det gjenstår å se om økningen blir noe mer enn marginal. *

Å gi Frp 15 nye steder for å parkere motorsykler er heller ikke noe nederlag for byrådspartiene. Dette er jo ikke nye parkeringsplasser, men gamle: Man tar plasser som i dag reservert biler og bytter dem til plasser som er reservert for motorsykler. Ikke koster det noe heller. Det krever bare at det settes opp nye skilt.

Heller ikke et forsøk med å åpne Thor Olsens gate for gjennomkjøring til Ullevålsveien er noen stor innrømmelse for byrådet. Rett og slett fordi stengningen av Ring 1 under regjeringskvartalet har ført til et problematisk stort trøkk på Waldemar Thranes gate og rundkjøringen på Alexander Kiellands plass.

100 millioner kroner ekstra til bydelene, hovedsakelig til sykehjemmene, er også en budsjettseier til Frp, men det er mer et økonomisk spørsmål enn et spørsmål om politisk retning.

Er det jeg skal fram til i denne artikkelen at Frp har solgt seg billig i disse forhandlingene?

Ja, nei, vet ikke.

Selv om Frp svinger seg til de store høyder på meningsmålingene om dagen, og gjorde sitt beste stortingsvalg nasjonalt noensinne i september, fikk de altså bare 6,1 prosent og fire av 59 representanter i bystyret ved kommunevalget i 2023.

Det er med andre ord ikke vanskelig å argumentere relativt godt for at Frp har fått et rimelig brukbart gjennomslag for sin politikk i dette budsjettet.

*Men det hadde heller ikke vært noe problem å argumentere for det motsatte. *

Frp måtte i forhandlingene trekke kravet om ikke å bosette flyktninger i Oslo. Dette ble brakt inn sent i forhandlingene av Frp. Mange spurte seg om det var det nasjonale partiet som sto bak. Frps nye krav i Oslo lignet til forveksling på hva partiets kommunestyregrupper rundt om i landet har vedtatt denne høsten. Frp var sjanseløse til å få stopp eller betydelig reduksjon i satsingen på å bygge flere sykkelveier. Og de kom ingen vei med kravet om å legge ned Klimaetaten.

Alle disse kravene befinner seg på et helt annet politisk ambisjonsnivå enn å få kuttet prisen på beboerparkeringen.

Så hvorfor la Frp seg der de la seg akkurat i høst? Hvorfor valgte de å være «snille barn» i år? Mens de brøt forhandlingene med byrådet både for ett år siden og i revidert budsjett for et halvt år siden? Og fikk bystyret til å tro at de ville styrte byrådet helt til siste sekund?

Det kan jeg ikke vite sikkert. Men det er ingen tvil om at de har lagt seg på en moderat, samarbeidsvillig linje, som har overrasket mange.

Det er heller ikke lenge siden juni, da styret i Oslo Frp offisielt erklærte at den politiske samarbeidsavtalen mellom byrådet og Oslo Frp (og KrF) ikke gjaldt lenger. Bystyregruppen har i høst oppført seg som om den avtalen i høyeste grad gjelder fortsatt.

Følgende mulige forklaring deles av mange i det politiske miljøet i og rundt Rådhuset:

Frps leder Sylvi Listhaug har drevet en knallhard, og tilsynelatende ganske vellykket, kampanje for å fremstille budsjettforhandlingene til de fem partiene på Stortinget som et episk rødgrønt kaos, nærmest uten historisk sidestykke. De store vinnerne i det rødgrønne basketaket er blitt Senterpartiet og Rødt. De store taperne var MDG og særlig SV. I hvert fall var det etterlatt inntrykk.

I nærmere 20 år har Oslo Frp vært et eneste stort gnagsår i landspartiet Frp. I stortingsvalget for fire år siden fikk de seks prosent. I år fikk de 14,3 prosent, en sterk snuoperasjon, dog fortsatt over 10 prosentpoeng lavere enn rekordresultatet nasjonalt.

På denne bakgrunn, hva er da mest i Oslo Frps interesse i dagens situasjon? Samarbeid og moderate gjennomslag? Eller fullt kaos med trusler om å felle det borgerlige byrådet? Kanskje smartest å sitte, om ikke stille, så i hvert fall relativt lite bråkete i båten og cashe inn?

Eller å bli urokråka og bråkmakeren som stiller «urealistiske krav» i forhold til sin størrelse, akkurat som MDG og SV ble beskyldt for å gjøre på Stortinget? Med dagens medvind på målingene ligger partiet godt an til å komme inn i byrådet ved en borgerlige valgseier i 2027. Etter valget i 2023 satte Venstre foten ned for Frp i byråd. Det kunne de gjøre fordi Venstre var klart større enn Frp den gang. Det er det ikke sikkert at de er neste gang.

Etter dette forliket vil Frp også få god hjelp av sin favorittfiende, MDG, som allerede sier at byrådet har gitt Frp altfor mye og at kursen for Oslos miljøpolitikk er lagt helt om for å tekkes de mørkeblå. Disse to er hverandres favorittfiender. Fiender er vel og bra, men det er noe eget med favorittfiender i politikken.

Det er ikke sikkert at budsjettkutt er så populært som mange tror

Kjære byråd og bystyre, skrot hele skolebehovsplanen – og begynn på nytt igjen!

To millioner her og to millioner der. Endelig et kutt som det er lett å støtte

Det har brutt ut full «fritidsklubb-panikk» i byrådet

Nok et angrep på tryggheten og tilliten

Saken er høstens mest brennhete. Men noen er dømt til å bli den store taperen