Herold

Til tross for at elgbestanden har gått ned, lyser varsellampene rødt for elgen flere steder i Agder. Matfatet er nesten tomt, og ekspertene kommer nå med en klar oppfordring til lokale jegere: Ikke fred dyrene, skyt mer.

Verst i Kristiansand og Vennesla

Advarer mot fredning

En ond sirkel

(KRS): En fersk kartlegging av elgens beiteforhold i Agder slår fast at situasjonen er kritisk i vår region. Mens elgen i store deler av fylket nå får bedre tilgang på mat, går utviklingen i feil retning i Kristiansandsområdet.

Faun Naturforvaltning AS har i løpet av 2025 undersøkt 539 lokaliteter i Agder for å se hvor mye elgen forsyner seg av favorittmaten (rogn, osp, selje, furu, bjørk og eik). Konklusjonen er at beitetrykket i Kristiansand og nabokommunene er blant de høyeste i hele landsdelen.

Elgjakta var over før kaffen ble varm

Rapporten viser at elgen i Kristiansandsregionen spiser mer enn naturen klarer å produsere av kvalitetsfôr.

Det høyeste beitetrykket i fylket finner man nå i kommunene Kristiansand, Vennesla, Iveland, samt oppover i Setesdal. Mens mange andre kommuner i Agder nå friskmeldes med et bærekraftig nivå, pekes Vennesla og Iveland ut som steder der utviklingen faktisk går feil vei.

Konsekvensen av matmangelen er tydelig: Elgene blir små, tynne og får færre kalver enn før.

Fakta: Elgundersøkelsen 2025

De lave slaktevektene har fått flere jaktlag til å vurdere fredning av elg for å bygge opp igjen bestanden. Bård Andreas Lassen, rådgiver i viltforvaltning i Agder fylkeskommune, advarer sterkt mot denne strategien.

– Selv om mange kommuner nå har havnet i kategorien bærekraftig, er det fremdeles begrensninger i elgens mattilgang. Vi fraråder sterkt å øke elgbestanden igjen, sier Lassen.

Smartembed for https://www.krs.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69635

Anbefalingen for Kristiansand og nabokommunene er derfor å redusere bestanden ytterligere. Kun slik kan man håpe at skogen får tid til å hente seg inn, slik at det blir nok mat til dyrene som er igjen.

Fant dødelig sykdom hos avmagret elg

Lassen forklarer at selv om man skyter mer elg nå, vil det ta tid før man ser store okser og tunge kuer i skogen igjen. Effekten av magre år henger nemlig igjen i generasjoner.

– Vi vet at små kalver ofte vokser opp til å bli små kyr som igjen får små kalver. Dette betyr at de små elgene vi ser i dag, kan gi negative utslag på slaktevekter og produktivitet i mange år fremover. Det er en ond sirkel som kan være vanskelig å komme ut av, forklarer han.

Oppfordrer til smartere jakt Fylkeskommunen ber nå jegerne i Kristiansandsregionen om å være kyniske i utvelgelsen av dyr. Rådet er å spare de største og beste produksjonsdyrene, og heller felle kalver, ungdyr og små voksne elger.

– Til syvende og sist er det jegerne som avgjør kvaliteten på hvilke dyr som er igjen i skogen når jakta er over, avslutter Lassen.