Herold

For meg er det kanskje han som sitter bak Kongen som er den mest historiske figuren i bildet.

I dag ble jeg skikkelig positivt overrasket da jeg leste Aftenposten sin store sak om det ikoniske bildet av Kong Olav på Holmenkollbanen i 1973.

Jeg har jo kjent til bildet lenge og visst at mannen bak kongen er min onkel, Mohammad Fayyaz.

Men artikkelen ga en ny nyanse som jeg aldri har tenkt over: At det kanskje er han som er den mest historiske figuren i bildet.

Meldte forfall – dermed fikk de ikke flertall for hjertesaken sin

Ikke fordi han ønsket oppmerksomhet, men fordi han representerte noe større: begynnelsen på det Norge vi kjenner i dag.

En tid da innvandring så vidt hadde begynt å forme landet – og der han, helt tilfeldig, havnet i et av Norges mest ikoniske øyeblikksbilder.

Det jeg ikke visste før i dag, var at dette skjedde på hans bursdag.

En vakker og litt uvirkelig detalj å lære så mange år senere.

Og så slår tilfeldighetene inn igjen: I går satt jeg i Drammen kommunestyre og var med å stoppe et stigmatiseringsbarometer. Et forslag som ville rangert mennesker og skapt mer mistenksomhet enn integrering.

– Så personlig har jeg aldri vært før

Litt symbolsk, egentlig – at onkelen min var med i et bilde som viste et nytt kapittel i norsk mangfold, og at nevøen hans nå jobber for at integreringen i dag skal være noe som løfter mennesker, ikke måler dem.

På en måte er alle innvandrere i Drammen en del av dette bildet. En del av historien. En del av det Norge som fortsatt utvikler seg – hver dag, stille, men sterkt.

Noen ganger er det nettopp historien som minner oss på hvor vi kommer fra, og hvorfor vi må fortsette å stå opp for et samfunn der alle får sin plass i bildet.