Herold

Budsjettforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og fire kravmakere: Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er i gang i Stortinget.

Troverdighet

Hva er konsekvensen?

Ifølge medieoppslag, og ved å regne sammen partienes alternative statsbudsjett, har disse kravene – samlet – en prislapp på rundt 132 milliarder kroner. Det får man si er ambisiøst, når vi samtidig vet at hver 4. krone i forslaget til statsbudsjett fra Ap er oljepenger.

Ønsket om en offensiv politikk er legitimt, men litt realisme og konsekvenstenkning er smart. 132 milliarder signaliserer at man har politiske ambisjon, men manglende økonomisk styringsevne. Det blir dermed interessant å følge forhandlingene. Når alle vil ha «alt», hvem skal gi opp noe? Hva skjer med evnen til å prioritere, og hvem tenker på konsekvensene?

Her er noen problemer ved å gå til forhandlinger med slike krav

Arbeiderpartiet har begrenset handlingsrom. Handlingsregelen på 3 prosent av avkastningen av oljeinntekter setter en tydelig ramme for hva som er «realistisk» å få gjennom. Når kravene til forhandlingspartnerne er hinsides forbi dette handlingsrommet viser det med all tydelighet at troverdigheten utfordres.

132 milliarder og kravene som er fremsatt er litt som å ønske seg alt under juletreet. Hvor er prioriteringen, og hva viser dette ovenfor vanlige folk som må prioritere hver dag i en stadig strammere økonomi? Jeg tenker politikken må gå foran som et godt eksempel, men det som er lagt på bordet her viser definitivt det motsatte.

Konsekvensen av kravene og forhandlingene er enten økte skatter og avgifter for deg og meg, kutt andre steder eller økt bruk av oljeinntekter. Noen må betale regningen. Den som tror på rentenedsettelser og lavere prisvekst må tro om igjen. Dette blir dyrt, og det er vanlige folk og næringslivet som får regningen. Etter mitt syn er det feil veg å gå.

Norge trenger noe annet. Vi trenger å styrke de grunnleggende tjenestene, og vi trenger å skape nye arbeidsplasser, legge til rette for innovasjon og nyskapning. Det er lite av det i budsjettforslaget fra regjeringen og kravene fra Tuttifrutti kameratene. Vi trenger å kutte i byråkrati, kutte i offentlige utgifter som gir lite verdiskapning, og vi må stimulere til mer nyskapning gjennom å redusere skatte og avgiftstrykket. Det skjer ikke med det som forhandles frem i Stortinget nå – dessverre.