Herold

Hun ble kalt Lillemor.

1. november fortalte Johanne sin datter at moren døde 20. november. En trist beskjed å få – jeg skulle besøke ho på Helsehuset før jul, men det rakk jeg ikke.

Jeg var så heldig å bli kjent med Johanne (Lillemor), og at vi også var i slekt. Jeg ble glad i den flotte damen og fikk stor respekt for ho. Til tross for sin høye alder hadde hun en hukommelse som var imponerende.

Lillemor og venninnene møttes på kafe hver onsdag og lørdag for å treffe folk og kose seg med kaffe. Her møtte jeg dem flere ganger – det var veldig koselig, og det ble fine samtaler. Jeg syns det var imponerende av de eldre damene å dra på kafe to ganger i uka.

I en alder av 93 år gikk Lillemor fra nederst i Kongens gate og til Storsenteret, først med to staver og etter hvert med rullator. Dette til tross for at hun hadde leilighet i fjerde etasje uten heis, og dermed mange trapper å gå.

Johanne var uheldig og pådro seg et brudd i lårbenet i mai måned, som endte med sykehusopphold og etter hvert Helsehuset. Hun hadde et sterkt ønske og håp om å komme hjem, men dessverre fikk hun ikke oppleve det.

Lillemor sa flere ganger at hun var lei seg for at hun ikke fikk komme hjem, men sa til seg selv: – Det nytter jo ikke, æ har det jo godt her.

Det var veldig trist for henne å gi tapt på hjemmet sitt, men trøsten til de pårørende er at hun har hatt det bra og trivdes i hjemmet sitt.

Jeg er takknemlig for at jeg ble kjent med Lillemor. Hun vil bli savnet av mange – og særlig av venninnene på kafe-sammenkomstene.

Varme tanker til de pårørende.